Så sterk er frykten for boligboble blant boligtoppene

Nå ser til og med Peter Batta i Huseiernes landsforbund fordeler med skatt på spekulantboliger.

ARENDAL (E24) – Jeg er veldig stolt av den norske boligmodellen vi har hatt i årene etter krigen, hvor de fleste partiene har støttet opp muligheten til å eie egen bolig. Helt siden krigen har det vært slik at seks av åtte partier er enige om å skjerme boligen i størst mulig grad fra skatt. Vi har kjempet en kamp hver dag for å hindre skatt.

Ordene tilhører Peter Batta, som siden 1987 har vært en lederskikkelse i Huseiernes landsforbund, nå som generalsekretær.

Han beskriver eierskapslinjen i norsk politikk, hvilket har rådet som ideologisk fundament for norsk boligpolitikk. Målet er at flest mulig skal eie sitt eget hjem, noe som er tilfellet for 80 prosent av nordmenn i dag.

Men eierskapslinjen er også årsaken til at et hvert forslag om særskatt på bolig er blitt avfeid som uaktuelt av Norges største partier og interesseorganisasjoner innen bolig.

Huseiernes Landsforbund arrangerte torsdag en boligdebatt under Arendalsuka om hvordan man kan få kontroll på boligmarkedet, hvor også skatt på sekundærbolig ble tatt opp.

Og den gamle bolighøvdingen kan være på glid.

– Det bør kanskje beskattes

Ingen kampsak er viet mer oppmerksomhet i Battas tid enn arbeidet mot eiendomsskatten. Under valget i 2009 stilte Batta til og med opp med en gravstein med påskriften «Eiendomsskatt, hvil i fred».

Men det er nye tider i boligmarkedet. De siste ti årene har Oslo-boligene blitt 90 prosent dyrere, mens leiligheter i hovedstaden har stått for en prisøkning på hele 20 prosent.

Hvordan kan fundamentale forhold forklare en slik prisoppgang?

Det er gjenstand for strid blant økonomer, eiendomsmeglere og huseiere. Llikevel er det en del som nå frykter at en boligboble er i ferd med å ta form i Oslo-regionen.

Det kommer nemlig meldinger fra meglere om boligspekulanter som graver dypt i lommeboken for å kjøpe leiligheter som hverken skal leies ut eller brukes som hjem. Et farlig boble-symptom, advarer økonomer.

– Hvis mange nok spekulanter kaster seg på i Oslo, hjelper det ikke lenger å bygge. Da har boliger blitt til frimerker, og vi er vi på vei mot 200.000 per kvadratmeter. Det kan bli en selvforsterkende, spekulativ boble, sa sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen til E24 om fenomenet i mai.

Og er det én ting boligtoppene frykter i tillegg til eiendomsskatt, er det bobletendenser. Et eventuelt boligkrakk kan nemlig utslette store deler av byggebransjen og folks boligformue. Ingen vil tilbake til begynnelsen av 90-tallet.

Nå er det imidlertid så mange spekulanter i markedet, at Batta lukter på boligskatt-tanken.

– Primærbolig skal fortsatt skjermes for skatt, men jeg kan være med på at det er for mange spekulanter i sekundærboliger, og det bør kanskje beskattes. Jeg var skeptisk i starten. Men nå ser jeg etter hvert at det er positive elementer ved det, sa Batta under debatten, uten å ta et standpunkt om beskatning.

– Der ser ikke ut i Oslo

Det var et bekymret debattlag bestående av Batta, Privatmegleren-direktør Grethe Meyer, statssekretær Per-Willy Amundsen (Frp), stortingsrepresentant Jette Christensen (Ap) og leder i Boligprodusentenes Forening, Per Jæger, som deltok under Arendalsuka.

– Det haster virkelig å få gjort noe. Ser dere ikke at det haster? Vi kjøper, kupper og kjøper usett. Markedet er veldig usunt nå, sa Meyer i Privatmegleren, som ba politikerne skjære gjennom med tiltak sporenstreks, uten å nevne boligskatt.

Politikerne brukte nesten halve debatten på å fordele skyld for den galopperende prisutviklingen i hovedstadsregionen, før Jæger i boligprodusentenes forening ble lei.

– Nå må man ikke skylde på hverandre, nå må vi brette opp ermene, sa Jæger.

– Vi er enige om at vi må brette opp ermene nå, men vi er uenige om virkemidlene, sa Christensen i Ap.

– Alle har skyld for hvordan det ser ut i Oslo, for det ser ikke ut i Oslo, understreket hun, og høstet latter fra salen.

– Boligskatt vil undergrave eierskapslinjen

TV 2-profil Oddvar Stenstrøm var debattleder, og utfordret Amundsen på hvorfor regjeringen ikke ville beskatte bolig, når direktører i NHO og banktopper finner det fornuftig.

Lite overraskende satt Frp-politikeren parat til å si at det er uaktuelt å innføre enhver form for boligskatt.

– Vi har hatt en boligpolitikk som er blitt kronet med suksess. Vi er i verdenstoppen med andel som eier sine boliger. Det er gunstige skatteregler som har gjort det mulig, understreket Amundensen.

– Skogen Lund i NHO og bankdirektører er ikke folk flest, som har et lån de skal betjene. Hvis man «på toppen» opplever at deres primærbolig bør bli et skatteobjekt, er det en politikk som vil undergrave hele eierskapslinjen. Færre vil kunne eie sin egen bolig, og det vil gjøre vondt enda verre i markedet, sa han, og fikk tilslutning fra Privatmegleren-direktøren:

– Innfører vi skatteskjerpelse vil det påvirke boligmarkedene som trenger stimuli i landet. Her i Arendal har det vært null prisvekst det siste året og omsetningstiden ligger på 100 dager i snitt, mot 20 prosent prisvekst på leiligheter i Oslo og 13 dager omsetningstid.

– Vi må gjøre noe ekstraordinært. Jeg hører bare om høringsnotater og utredninger. Jeg kunne ønske det kom noen ekstratiltak som smalt igjennom, sa Meier.

– Investorer driver markedet i Oslo

Boligtoppene og Amundsen var generelt livredde for boligtiltak som kunne ramme «det sunne» boligmarkedet utenom Oslo-regionen.

Derfor ble det politisk trygge standpunktet om å ønske flere boliger i Oslo-markedet eneste farbare vei for de fleste debattanter.

Batta påpekte at Oslo har et etterslep på i underkant av 30.000 boliger. Det vil ta mange år å tette gapet, og i mellomtiden henter spekulantene ut store gevinster og skaper enda større ubalanse i markedet.

Meier i Privatmegleren var bekymret over at folk ikke gidder å leie ut en gang, fordi det venter uansett en stor gevinst i å la leiligheten stå tom når renten er så lav.

– De som driver markedet i Oslo er investorer. Hver tredje bolig i sentrum eies som sekundærbolig. Det blir så mye negative effekter fordi man ikke får balanse i tilbud og etterspørsel, sa hun, og viste til prisveksten på leiligheter som har rundt 20 prosent på årsbasis.

– Et rop etter Gerhardsen

Aps Christensen kom med tiltak om å bygge flere studentboliger, øke bevilgningene til Husbanken og etablere nye tilskuddsordninger gjennom Husbanken for å stimulere til økt fornyelse og fortetting av eksisterende boligmasse.

Amundsen anklaget Ap for å rope tilbake til Gerhardsens tid, og viste blant annet til partiets forslag om å styrke Husbanken og boligbygging i statlig regi.

– Hva er alternativet? Skal man bare lene seg tilbake? Man må gjøre noe, Per Willy. Alternativet til at staten går direkte inn i boligbyggingen, er at kommunene gjør det. Så må regjeringen gi dem de redskapene de trenger, sa Christensen.

Amundsen svarte med at den blåblå regjeringen er den første siden andre verdenskrig som forenkler plan- og bygningsloven.

– Vi ser at tiltakene regjeringen var opptatt av å iverksette fra dag én for å stimulere tilbudssiden i boligmarkedet har gitt resultater. Vi er på rett kurs, og jeg er helt sikker på at når vi får rullet ut alle tiltakene vil det gi resultater.

– Men selvfølgelig er det grunn til å være bekymret for utviklingen, sa Amundsen.