Nordlandskommune med radikalt skattegrep: Kutter kraftig i formuesskatten

Bø i Vesterålen tar skattegrep for å tiltrekke seg rike nordmenn. Kommunen blir den første til å senke den omdiskuterte formuesskatten for sine innbyggere.

Ordfører Sture Pedersen (H) i Bø i Vesterålen mener formuesskatten er næringsfiendtlig, og mer enn halverer satsen for kommunens innbyggere.

Ola Alsberg
  • Ola Alsberg
Publisert:,

– Dette gjør vi for å tiltrekke oss risikovillig kapital og personer som kan skape arbeidsplasser. Satt på spissen er privat næringsliv det eneste som kan berge Bø kommune, sier Høyre-ordfører Sture Pedersen i Bø.

Nordlandskommunen har vært preget av fraflytting i mange år, men nå håper Pedersen trenden snur.

– I mange år har Nord-Norge blitt solgt inn med ren natur og frisk luft, men det holder ikke for å få til vekst. Vi må skape fremtidens arbeidsplasser og få unge folk tilbake til landsdelen.

Formuesskatten er i dag 0,85 prosent, etter et bunnfradrag er trukket fra. 0,15 prosent går til staten, mens 0,70 prosent går til kommunen. Den sistnevnte delen kan reduseres av den enkelte kommune.

Les på E24+ (for abonnenter)

Offentlig sektors kostnader er nå 1.094 milliarder høyere enn for 20 år siden

Bø kutter den kommunale formuesskattesatsen til 0,20 prosent, slik at den totale formuesskatten i Bø blir 0,35 prosent.

Vil ikke ha postboksselskaper

Pedersen og Høyre sikret seg rent flertall med 57,5 prosent i høstens kommunevalg, og hadde derfor ingen problemer med å hamre gjennom vedtaket på et kommunestyremøte torsdag.

I Bø bor det om lag 2.600 innbyggere. Pedersen anslår at mellom 400 og 500 av dem berøres av skattelettet.

– Dette gjør vi ikke for at rike i Bø eller andre rike personer skal spare skatt. Vi gjør det for å ha fokus på næringsutvikling og helårsarbeidsplasser, sier Pedersen.

Han håper at næringslivsfolk flytter til Bø og tar med seg bedriftene sine på flyttelasset.

– Hvis vi lykkes og noen i ettertid sier at vi er Norges svar på Monaco, så lever jeg godt med det, sier ordføreren.

– Men de må flytte og bosette seg i Bø. De må følge loven, og vi skal ikke ha noen postboksselskap som bare vil spare skatt uten å bosette seg her.

– Blir moro å tømme Bærum for folk

– Blir andre steder i Norge skadelidende når bedrifter flytter til Bø?

– Det er forskjeller på ulike steder. I Bø er det knapt statlige arbeidsplasser, og ingen videregående skole, som er en ulempe for oss. En lavere formuesskatt og påfølgende private investeringer i kommunen kan være med og veie det litt opp. Vår velstand i Norge er bygd på å ta i bruk hele landet, sier Pedersen.

– Jeg spøker med at det blir moro å tømme Bærum for folk. Det klarer vi så klart ikke, men får vi 8–10 bedrifter, så er det gull verdt for Bø kommune, sier han.

Den nye skattesatsen, som gjelder fra 1. januar 2021, vil isolert sett koste kommunen 5 millioner i tapte inntekter, men Pedersen tror det vil generere mer for kommunen enn dette.

– Det blir en form for gambling. Vi gjør andre typer skatteanslag og vet ikke utfallet før året er omme, men den sjansen tør vi å ta. Hvis vi legger til rette for at bedriftseiere slipper å tømme selskapene for å betale formuesskatt, så vil de reinvestere beløpene de sparer. Det har jeg tillit til at næringslivet gjør, sier Pedersen.

Ordfører Sture Pedersen anslår 400–500 av kommunens 2600 innbyggere vil nyte godt av skattekuttet. Her fra småbåthavnen i Vinjesjøen.

Bø kommune
Les på E24+ (for abonnenter)

Slik sender rikingene kommunene til paradis – eller Robek

Kan skape en diskusjon

Etter en SSB-rapport viste at folk flytter fra Nordland i større målestokk enn på 20 år, tok i november redaktør Arne O. Holm i High North News til ordet for at Nord-Norge burde få lavere inntektsskatt enn resten av landet. Pedersen tror formuesskatten er riktig sted å begynne.

– Hvis vi lykkes, kan flere kommuner bli presset til å redusere formuesskatten. Får andre kommuner i Distrikts-Norge til vekst og arbeidsplasser ved å kutte i formuesskatten, kan jeg ikke forstå annet enn at det er en seier for distriktspolitikken, sier Pedersen.

– Ambisjonen vår er ikke å bli enerådende. Jeg tror ikke vi kommer til å flytte alt av formuende folk i Norge til Bø. Men skulle vi få 50–100 personer som skaper arbeidsplasser til kommunen, er jeg fornøyd, sier han.

Les også

Vil tette hull som kan gi mye lavere formuesskatt

Pedersen er ikke fremmed for å senke kommuneskattene enda mer.

– Lykkes vi med dette, slik at folketallet stiger og vi får større skatteinntekter, kan en enda lavere formuesskatt være aktuelt. Kommunen har fremdeles 0,25 prosent som kan fjernes, sier han.

Også eiendomsskatten ønsker han også å få bort.

– Det sagt, er jeg veldig for måten vi drifter Norge over skatteseddelen, men det bør gå over inntektsskatten og ikke gjennom beskatning på formue og eiendom, sier Pedersen.

Økonomiprofessor skeptisk til effekten

Professor ved institutt for samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI Rune Sørensen tror ikke skattekuttet fører til store befolkningoppgangen i Bø.

BI-professor Rune Sørensen.

Håkon Mosvold Larsen / Scanpix

– Formuesskatten utgjør for de fleste kommuner en liten inntekt. Innen eiendomsskatt og kommunale avgifter er det store forskjeller på kommunene, men det har ikke ført til stor folkevandring, sier Sørensen.

– Det må nok til sterkere lut for å lokke til seg rike tilflyttere. Men hvem vet, det er i alle fall et skritt på veien, sier BI-professoren.

Les også:

Les også

SSB: Forskjellene øker med Solberg-regjeringens skattesystem

Les også

Bygger hvalsenter til 350 millioner i Nord-Norge

Les også

Alarm, på vegne av stadig færre nordlendinger

Her kan du lese mer om

  1. Formuesskatt
  2. Sture Pedersen
  3. Skattepolitikk
  4. Nordland
  5. Nord-Norge
  6. Distriktspolitikk

Flere artikler

  1. Barnehagemilliardær vurderer å flytte til norsk «skatteparadis» for å spare formuesskatt

  2. Bøs rikeste står for 65 prosent av formuesskatten i kommunen – snart kuttes den

  3. Banket gjennom skatteparadis-vedtak – kjøpte hotell i pausen

  4. Annonsørinnhold

  5. Billig strøm kan ramme kraftkommuner: – Er sårbare for prisnivået

  6. Hyttekommuner i akutt krise – hver femte ansatt har søkt om dagpenger