Derfor gir boligbrems-tiltakene hodebry for finansministeren

Tom Staavi tror det er mange som er glade for at de ikke sitter i Siv Jensens stol nå.

– Hun har investert for mye politisk kapital for å myke opp egenkapitalkravet. Det vil være en kraftig retrett om hun nå går med på Finanstilsynets forslag om stramme det inn, sier VGs økonomikommentator Tom Staavi.

– Det er lett å se utfordringer for Siv Jensen, men ikke hva som er løsningen. Hun er i en vanskelig posisjon, sier politisk kommentator i NRK Magnus Takvam.

Lovet lettere boliglån

Oktober 2013: Siv Jensen blir finansminister og får raskt oppleve problemene ved å gjøre handling ut av et høyt frontet valgløfte:

Å senke egenkapitalkravet for boliglån fra 15 til 10 prosent, og slik gjøre det enklere for unge å komme inn på boligmarkedet.

Først spurte hun Finanstilsynet om hvordan egenkapitalkravet egentlig praktiseres. Er det fleksibelt nok?

Ja, svarte tilsynet, som advarte mot å gi bankene ytterligere slakk.

De varslet heller behovet for det motsatte:

«Dersom ikke veksten i husholdningenes gjeld avtar i tiden fremover, kan det bli nødvendig å vurdere nye tiltak som kan bidra til å begrense kredittveksten», skrev tilsynet i sitt svarbrev i slutten av januar 2014.

Trosset tilsynet, men kravet besto

Det var kanskje ikke svaret finansministeren håpet på. Få dager senere trosset hun tilsynet og annonserte at egenkapitalkravet uansett skal kunne tolkes mer fleksibelt.

Problemet var bare at bankene fortsatt forholdt seg til tilsynets retningslinjer, som sto uendret. I en sjekk E24 gjorde en uke senere, svarte alle banker utenom DNB at de ikke hadde endret sin utlånspraksis.

Fikk som bestilt

Forrige uke ble egenkapital-floken forvandlet til en real hodepine:

Etter å ha bedt Finanstilsynet om råd for å bremse den kraftige boligprisveksten, ble Jensen servert forslag om å gjøre egenkapitalkravet ufravikelig – altså uten fleksibiliteten bankene har hatt helt siden kravet ble innført i 2012, før Jensen og den blå regjeringen kom til makten.

I tillegg foreslo tilsynet andre tiltak, blant annet om å tåle høyere renteøkning, som vil gjøre det vanskeligere å få boliglån.

– Uansvarlig å ignorere

– Jeg tror det er mange som er glade for at de ikke sitter i finansministerstolen nå, sier Staavi.

NRKs politiske kommentator sier Jensen befinner seg i et kinkig dilemma.

– I valgkampen kritiserte hun forslag til boliglån-innstramming, men nå har hun fått slike forslag fra Finanstilsynet. Hun er fanget i finansministerstolen, og det vil oppfattes som uansvarlig å ignorere så klare råd fra hennes eget tilsyn, sier Takvam til E24.

– Samtidig er det veldig vanskelig for Jensen å fullt ut godta disse tiltakene.

– Hvorfor?

– For det første vil en et så bastant egenkapitalkrav være upopulært for enhver finansminister å innføre. Flere unge som skal inn på boligmarkedet vil oppfatte det som urimelig. Men det vil nok være ekstra upopulært hvis det kommer fra Jensen, gitt hennes valgkampløfter, sier Takvam.

Vil ikke ha boligskatt

Hodebryet for Jensen begrenser seg ikke til kreditt-grepene. Som E24 skrev tidligere tirsdag, finnes det en lang liste med tiltak som kan bremse boligprisveksten.

Både Scheel-utvalget og en rekke eksperter har tatt til orde for å øke skattene på bolig, slik at det blir mindre attraktivt å eie.

Men slike grep har Jensen fastslått ikke er spiselig for den blå regjeringen.

– De har avfeid boligskatt som uaktuelt ved hver eneste korsvei. Jeg synes det er dumt av dem, sier Staavi og fortsetter:

– Å eie bolig er ekstremt gunstig i Norge, og boligskatt gjør at også boligeiere tar noe av regningen, i stedet for at man trekker opp stigen og rammer de som står utenfor.

Takvam sier han er sikker på at Frp og Høyre aldri vil gå inn for boligskatt i formen Scheel-utvalget har foreslått.

– Det er i strid med deres politiske retorikk og verdigrunnlag. Dessuten har de ikke noe politisk press på seg om å innføre slik boligskatt fra andre partier, sier han.

Tror på mellomløsning

Så hvilke tiltak kan Jensen svelge? Takvam tror hun blir nødt til å sluke noe av det Finanstilsynet serverer.

– Her blir nok løsningen et klassisk kompromiss. Men jeg tror hun vil prøve å unngå egenkapital-forslaget, og jobbe for at andre tiltak vil gjelde i så kort tid som mulig, sier Takvam.

Staavi tror forslaget om å vrake full avdragsfrihet kan være blant tiltakene Jensen går god for.

– Det er politisk mulig for regjeringen å svelge, og lett å argumentere med at det er fornuftig: Å låne så mye at du ikke klarer å betale noe som helst i avdrag, sender jo tankene til subprime-krisen i USA, sier Staavi.

Redningsplanke

I tillegg påpeker han at Finanstilsynet har gitt Jensen en «redningsplanke» som kan få henne ut av egenkapital-floken: Å gi bankene et tak på hvor stor andel av nye lån som kan gis med mindre enn 85 prosent sikkerhet.

– De kan også vurdere enda strengere krav til motsyklisk kapitalbuffer, altså at bankene selv må stille mer kapital bak hver krone de låner ut. Vi har tidligere sett at det bremser bankenes utlånslyst, sier Staavi og viser til Basel III-reguleringene.

Økt sekundærbolig-skatt?

Takvam mener det kun er ett skattegrep som kan være spiselig for Jensen og regjeringen: Økt skatt for sekundærboliger.

– Dette er boliger som brukes til utleievirksomhet, og flere mener det er naturlig at de skattes i tråd med andre investeringsobjekter, forklarer Takvam.

Også Staavi tror mer skatt for utleieboliger kan bli aktuelt.

– Man kunne for eksempel foreslått at ligningsverdien skal settes lik markedsverdien, sier Staavi.

– Det fremstår jo i utgangspunktet rart, at man skal gi skatteletter på rene investeringer bare fordi det er en bolig.

Finansdepartementet ønsker ikke å kommentere noen deler av innholdet i denne saken.