Magne (39) fikk eiendomsskatt på 18.000: Kommunen økte verdien på gårdshus med 380 prosent

I 2013 sa takstmann at de to gårdshusene til bonde Magne Kristensen (39) var verdt 1,3 millioner kroner. Fire år etter kom kommunen på skattejakt – og takserte husene til fem millioner.

Kristensen bor i Bodø kommune, hvor han eier en landbrukseiendom med to hus.

Bonden reagerer kraftig på den nye takseringen kommunen har gjort for å ilegge ham eiendomsskatt i år:

Det ene huset har fått verdi på 2.737.000 kroner, mens det andre er verdsatt til 2.252.500 kroner, ifølge kommunens brev som E24/VG har sett.

I Bodø er skattesatsen på eiendom 4,9 promille.

Som følge av kommunens verditaksering har Kristensen mottatt krav om å betale 18.340 kroner i eiendomsskatt for hele gårdseiendommen i 2017.

Kommunen: Verdt 380 prosent mer

Men bonden mener å ha et godt bevis på at kommunen krever inn penger de ikke skulle hatt.

Han sitter på takstmannens verdivurdering fra 2013, året hvor han overtok gården.

I denne verditaksten, som E24/VG også har fått, verdsettes de to gårdshusene til henholdsvis 700.000 og 600.000 kroner – 1,3 millioner til sammen.

Kommunens taksering fire år senere gir husene en samlet verdi på 4,99 millioner kroner – en verdiøkning på 380 prosent.

– Jeg har snakket med advokat og jobber med å klage på det. Men jeg blir ikke overrasket om jeg må betale det jeg har fått beskjed om, sier Kristensen.

– Helt hinsides

Bonden sier økonomien akkurat gikk rundt før han fikk det saftige skattekravet.

Han sier det blir tøft dersom han må betale.

– Når siste regning er betalt og maten er kjøpt, er det ingenting igjen. Jeg må hente disse pengene fra et annet sted, og da må jeg kanskje øke produksjonen, leie inn mindre hjelp og ta flere sjanser når det gjelder sikkerhet, sier Kristensen.

Direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) reagerer kraftig.

– Det er jo en helt hinsides differanse. Når man får sånne utslag, viser det at skattesystemet er totalt uforutsigbart. Sånn kan vi ikke ha det. Jeg reagerer veldig når jeg hører at boligverdiene oppjusteres på denne måten, sier han.

– Vi har taksert etter beste evne

Kommunens sakkyndige takstnemnd ønsker ikke å svare for takseringer på konkrete eiendommer overfor E24/VG.

Nemndsleder Jon Tørset (Sp) viser til at de for tiden behandler klager fra boligeiere, og sier dette arbeidet er hemmeligholdt.

På generelt grunnlag forsvarer han likevel takseringsarbeidet, og sier de har gjort så godt de kan.

– Vi mener vi ikke har taksert for høyt, men vi skal diskutere dette videre når det kommer inn klager og behandle dem på en riktig måte, sier Tørset.

– Vi har taksert etter beste evne. Jeg har ikke lyst til å gå så mye inn på det. Vi er inne i en klagebehandling som er unndratt offentlighet. Vi skal se på alle sakene på en seriøs måte, fortsetter han.

Boligprisvekst forklarer ikke spriket

Ett argument for at kommunen må gi gården høyere verdi enn takstmannen, er selvsagt at boligprisene har økt i mellomtiden. Det har de ikke minst gjort i Bodø. Men hvor mye av verdispriket kan tilskrives boligprisvekst?

I de fire årene fra januar 2013 til desember 2016 er gjennomsnittlig kvadratmeterpris i Bodø opp 20,7 prosent, viser prisrapporter fra meglerbransjen.

Tar vi utgangspunkt i takstmannens 2013-vurdering og justerer for denne prisveksten, får gårdshusene en verdi på 1,56 millioner kroner ved inngangen til 2017 – altså på samme tid hvor kommunen mente verdien var 4,99 millioner.

Meglertoppen sier prisveksten har vist seg ekstra sterk i sentrumsområdene.

– Et gårdsbruk vil derfor med stor sannsynlighet ha en prisvekst som ligger på eller under snittet for Bodø som helhet, sier Geving.

Takstmannen reagerer

Det var takstmann Arne J. Pedersen som lagde verditaksten fra 2013.

Han reagerer kraftig på kommunens nye vurdering.

I orienteringen fra kommunen er de to gårdshusene klassifisert som eneboliger. Pedersen mener det blir helt feil:

– Det er ikke mulig å selge disse to bolighusene uten å søke landbruket om det. Da må han søke om det til Bodø kommune, og det er en voldsom prosess. Sannsynligvis vil han ikke få lov til å selge to bolighusene, fordi dette gårdsbruket er et av de største i området, forklarer takstmannen.

I sin egen vurdering la han derfor til grunn at hele eiendommen var et konsesjonspliktig landbruk.

– Dette er hovedårsaken til at verdien for husene blir lavere enn for en vanlige eneboliger til salgs, sier takstmannen.

I tillegg la han stor vekt på gårdsboligenes slitasje og oppgraderingsbehov i sin moderate verditakst. Det ene huset er blant annet over 100 år gammelt.

Bodø kommune har i skrivende stund fått inn 1.300 klager på sine takseringer av eiendommer for eiendomsskatt i år, får VG/E24 opplyst.

PS! Som følge av klagerush fra boligeiere har Bodø kommune nå justert opp bunnfradraget og senket skattesatsene i enkelte områder. Det er i skrivende stund uklart hvor mye lavere skatt Magne Kristensen eventuelt kan få som følge av disse endringene.