Sterk økning i klager på eiendomsmeglere

Antallet eiendomsmeglere som klages inn for egen bransjenemnd økte med 56 prosent i fjor. Likevel ble færre felt for brudd på god meglerskikk.

Illustrasjonsfoto

Erichsen, Jarl Fr.
Publisert:,

Det viser tall E24 har innhentet fra Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester.

Fjorårets klagebunke teller 329 saker. Det er langt flere enn i 2018. Da ble meglere klaget inn av misfornøyde boligselgere- og kjøpere i 210 saker.

Det siste året har meglere blant annet fått smekk for å holde tyst om skjeggkre, bruke lokkepris, være på ferie mens bud går i vasken, og for å unnlate å sjekke opp finansieringen til boligkjøperen som lovet hjelp fra pappa («han sa at det ikke var snakk om at han skulle hjelpe sønnen sin»).

Saker om meglere som gir feil eller mangelfull informasjon toppet klagestatistikken i 2019. Mange klagde også på meglernes håndtering av budrunden. Det opplyser Lina Drønnesund, nemndas sekretariatsleder.

Hun har ikke selv et klart svar på hva fjorårets klagehopp skyldes.

– Men medias fokus på eiendomsmegling nå som loven skal revideres, har nok bidratt til større bevissthet rundt meglers ansvar, fremholder hun.

Les på E24+ (for abonnenter)

Dette sier historien om norske boligprisfall: – Krakk er det mest vanlige

Les også

Brune pelsbiller felte DNB-megler

Meglertopp: – Bra

– Det er bra med flere klager, sier Carl Geving, sjefen i Norges Eiendomsmeglerforbund.

Han mener antallet meglere som klages inn lenge har vært så lavt at det tyder på at en del konflikter mellom forbrukere og meglere aldri prøves ut for nemnda.

– Det er bra hvis flere uløste saker kan få behandling. Dette er et lavterskeltilbud, og da er 329 klager fortsatt veldig lite når det i fjor ble omsatt 160.000 boliger i Norge, sier Geving.

– Hva tror du økningen i antall klager skyldes?

– En forklaring kan være økt medieoppmerksomhet rundt klager på meglere det siste året, både fra Aftenposten, E24 og DN. I dag er det trolig flere som vet om denne klagemuligheten, sier Geving.

Han får følge av Drønnesund. Hun viser spesielt til Aftenpostens dypdykk i nemndas avgjørelser over fem år, som resulterte i en større artikkelserie om meglerfeil i fjor sommer.

Les også

Meglere innfører lunsjvisninger etter bransjeopprør mot søndagsvisninger

Færre vinner frem

Ikke alle klager mot eiendomsmeglere tas opp til behandling i nemnda. Sekretariatet kan avvise saker som ikke tilfredsstiller kriteriene, for eksempel at en klage regnes som «useriøs eller grunnløs».

Av fjorårets 329 klager, gikk 161 saker til behandling. I 64 av disse sakene ble meglere felt for brudd på god meglerskikk gjennom helt eller delvis medhold til klagerne, opplyser nemnda til E24.

Dette er en liten nedgang fra 2018. Da ble 71 meglere felt, ifølge Aftenpostens opptelling i fjor.

Andelen behandlede saker som ender med smekk til meglere, har også sunket. Medholdsprosenten lå i fjor på 40 prosent, tilbake fra 45 prosent året før, opplyser NEF-direktøren, som er styremedlem i klagenemnda.

– Det er ikke noe i statistikken som tilsier at meglere gjør flere feil enn før, kommenterer Geving.

Mens feilinformasjon eller manglende opplysninger toppet klagestatistikken mot meglere i fjor, var misnøye med gjennomføringen av salgsoppdraget på annenplass, opplyser nemnda.

På delt tredjeplass var klager på meglernes vederlag og meglernes håndtering av budrunden.