Nortura om priskrig: – Skammelig

Nortura og Senterpartiet har lite til overs for at dagligvarekjedene selger kjøtt med tap, men får lite gehør fra landbruksminister Jon Georg Dale. 

– Vi i Nortura vet aldri om, eller når, det blir priskrig, – dette er en sak butikk-kjedene imellom, sier kommunikasjonssjef for matfag- og ernæring i Nortura, Åse Kringlebotn.

Nortura, som organiserer Prior og Gilde, og omsetter for 23 milliarder årlig, reagerer på dagligvarekjedenes prisstunt på julemat.

De siste årene har julematen blitt dumpet i pris, og bøndenes interesseorganisasjoner har latt høre fra seg. I fjor uteble priskrigen på ribbe, men i år falt prisen siste uken før julaften. Nortura får gjort lite med at kjedene dumper prisene.

– Vi synes ikke noe om priskrig på kjøtt, hverken av hensyn til bonden, dyra eller verdens matsituasjon. Kjøtt bør koste det som det koster å gi bonden riktig betalt.

– Det er skammelig når ribben blir så billig at noen fôrer hundene med den, sier Kringebotn.

Senterpartiet vil ha dyrere ribbe

Nortura får tilslutning fra Geir Pollestad i Senterpartiet, som etterlyser en lov om god handelsskikk som blant annet kunne forby kjedene å selge varer med tap.

– Til syvende og sist koker dette ned til at her feirer vi jul og kjøper gaver til titusenvis av kroner, men ribbe vil vi ikke kjøpe for summen det koster å produsere den, sier Pollestad til E24.

– Hva bør ribben koste?

– Jeg kan ikke si noe eksakt om det. Men jeg mener at det må være en pris på kjøttet som gjør at vi både kan ha grisebesetning og andre husdyr. (med god dyrevelferd)

– Bonden får betalt uavhengig av hylleprisen kjedene setter?

– Det er rett, men det går tross alt utover forståelsen til folk av hva det koster å produsere maten. (Og det kan gi unødvendig matkasting)

– Det er ikke spørsmålet om ribben koster 30 kroner kiloen eller 130 kroner kiloen som vipper julen for om man har råd eller ikke.

– Kan du tenke deg familier hvor det er av betydning om ribben koster 30 kroner per kilo eller 130 kroner?

– Ja, absolutt, det er familier som har dårlig råd. Det er det ingen tvil om. Men hvis man tror man skal bekjempe fattigdommen i Norge ved å dumpe prisen (på julemat) er det feil, sier Pollestad og viser til at kjedene tar igjen marginene på andre varer.

– Det er et falskt argument å vise til at dagligvarekjedene «sponser» julemiddagen.

Dale: – Meningsløst å regulere

– Det er ikke helt uventet fra Senterpartiet, sier landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) til E24.

Selv om statsråden er slakter av yrket, blir han ikke støtt av kjedenes nedprising av kjøttvarer.

– Norske forbrukere vet inderlig vel at hvis de velger norske produkter, støtter dem bedre dyrevelferd og mindre antibiotika. At butikkjedene i priskonkurransen velger å sponse juleribben, anser jeg ikke som et problem. Bonden har fått betalingen han skal ha.

– Selv om dagligvarekjedene tar igjen marginene andre steder?

– Ja, det er slik at hvis vi skal forby tilbud på varer i handelen fordi det er fare for at marginene hentes andre steder, vil dagligvaren se ganske annerledes ut enn i dag. Det vil i sum ikke være et gode for norske forbrukere.

– Det er sunt med konkurranse i dagligvarehandelen. I de fleste tilfelle er det noe politikere etterlyser. Det kommer forbrukerne til gode, og det er ingen andre enn butikkjedene som tar tapet. Det er meningsløst å regulere.

– Norsk landbruk i presset situasjon

Pollestad og Dale har også sprikende syn på hvor gunstig det er for bonden og forbrukerne at matvareprisene i Norge stiger mindre enn andre priser i samfunnet.

– Det forteller at norsk landbruk er i en ganske presset situasjon, sier Pollestad.

– Både på grunn av muligheten til å sikre at markedet er i balanse ved å ta en anstendig pris, som er blitt svekket av regjeringen de siste årene, men også på grunn av at importen og konkurransen fra utenlandske varer er blitt større.

Dale er positiv til prisutviklingen, og håper svakere matvarepriser blant annet demper handelslekkasjen til Norge og Finland.

– Vi har hatt lavere prisuttak i jordbruksavtalene de siste to årene. Det gjør at kostnadene som ofte har drevet opp prisene, har drevet opp prisene i mindre grad enn tidligere. Det er veldig bra. I tillegg til at det styrker produksjonsmulighetene til norsk jordbruk at råvarekostnadene ikke blir høye, opplever forbrukerne bedre priser, og isolert sett vil det bidra til at produksjonen i norsk jordbruk ikke svekkes, sier Dale.