1 av 3 får høyrisikoråd i banken

Finanstilsynet mener det er oppsiktsvekkende og overraskende at bankene råder kunder til å låne penger til sparing.

Ifølge en såkalt «Mystery shopping»-test utført i regi av Forbrukerrådet, ble 14 av 30 bankkunder rådet til å låne penger for å sette i spareprodukter.

LES SAKEN:

Bankene pusher lån til sparing

«Mystery-shopping»-testen ble utført av vanlige forbrukere som har oppsøkt og gjennomført 30 kundemøter med selger av finansielle produkter hos seks av de største bankene, og to investeringsselskaper i landet.

I elleve av disse kundemøtene ble kunden oppfordret til å pantsette boligen.

- Dette er urovekkende fordi lånefinansiert sparing øker risikoen for å tape penger. Man må først tjene inn lånekostnaden, før man kan begynne å få avkastning. Derfor lønner det seg svært sjelden for kunden, sa fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet da undersøkelsen ble presentert denne uken.
Jensen går langt i å kritisere Finanstilsynet for ikke å kontrollere bankene godt nok.

Overrasker og bekymrer

Eirik Bunæs, direktør for markedstilsyn i Finanstilsynet, synes testen som Forbrukerrådet offentliggjorde er oppsiktsvekkende og interessant:
- Dette bryter litt med det bildet vi har av bankenes praksis. Det overrasker oss og bekymrer oss dersom hele 30 prosent av bankkundene er blitt rådet til å ta opp lån for å spare med pant i bolig, sier Bunæs til Dine Penger.
Han legger til at det er særlig bekymringsfullt med slike råd for de som har store lån på boligen.

Skeptisk til om det er sant

Men Finanstilsynet er skeptisk til om undersøkelsen gir et riktig bilde av virkeligheten.
- Observasjonen er interessant, men smal. 30 kundebesøk er så lite utvalg at jeg ikke vil lene meg på disse resultatene, sier Eirik Bunæs.
- Resultatene stemmer ikke overens med resultatene av våre undersøkelser, som forøvrig er mer omfattende enn Forbrukerrådets test, sier Bunæs.
Finanstilsynets undersøkelse i fjor omfattet 21 foretak, hvorav fem var banker. Tilsynet er spesielt opptatt av å fange opp om salget av strukturerte produkter er i ferd med å blomstre opp igjen.
Forbrukerrådet har ikke gitt opp håpet om å få den mest kjente av disse sakene, Røeggensaken, opp til behandling i Høyesterett. Avgjørelsen får konsekvenser for tusenvis av andre bankkunder.
- Det eneste vi har observert, er at noen få selger kompliserte spareprodukter, som er tilbudt lånefinansiert av utenlandske banker, forteller han.

LES OGSÅ:

Høyesterett stopper Røeggen-saken

Bunæs mener at deres undersøkelse dermed omfatter langt flere kunder samlet sett enn Forbrukerrådets test gjør. Likevel innser han at metodeforskjeller kan gi nyanseforskjeller i svarresultatene.

Nyanseforskjeller

Finanstilsynet oppsøker foretakene og stiller en del spørsmål om hvilke spareprodukter de tilbyr, og i hvilken grad finansforetakene tilbyr lånefinansiering, forklarer Bunæs.

- Svarer foretakene ærlig overfor Finanstilsynet når dere stiller disse spørsmålene?

- Det kan være nyanseforskjeller i hva bankene oppgir til oss, og det som kunder opplever. Det er en viss risiko for at vi ikke får hele sannheten, vedgår Bunæs.

LES OGSÅ:

Småsparer vant mot DNB

Kan kreve logg og opptak

Men han utelukker likevel at bankene oppgir direkte feil informasjon til Finanstilsynet.
- Gjør de det, er det svært alvorlig, understreker han.
Finanstilsynet har muligheter til å be om opptak av kunderådgivning som skjer over telefon.
I tillegg skal bankene føre logg over hvilke anbefalinger som blir gitt i kunderådgivningsmøter. Disse loggene kan Finanstilsynet kreve utlevert og sjekket.

LES OGSÅ:

Småkunde mot Storebrand i Høyesterett

Flere kunder kan bli lurt

Finanstilsynet har for tiden flere tilsynssaker til behandling, og vil fortsette å jobbe videre med å kontrollere bankenes praksis, uavhengig av Forbrukerrådets undersøkelse.
- Avdekker vi kritikkverdige forhold, gir vi banken mulighet til å forklare seg. Dette medfører at det kan ta lang tid før tilsynet leverer en endelig sluttrapport.

- Og imens kan flere kunder blir lurt?

- Ja, og det er uheldig, innrømmer Bunæs. Han mener likevel at bankene må gis mulighet til å levere dokumentasjonen som tilsynet krever.

Kritikk kan skade bankens rykte

I særlig alvorlige tilfeller kan Finanstilsynet rette skarp kritikk mot et foretak.
- Det kan skade renommèet. I særlig alvorlige tilfeller kan vi også vurdere pålegg om retting av måten foretaket drives på, utskifting av ledelse eller styremedlemmer, sier Bunæs.
Forbrukerrådet mener Finanstilsynets dobbeltrolle med både å ivareta foretakenes soliditet og kundens beskyttelse, vanskelig lar seg kombinere. Jorge Jensen vil derfor ha et eget tilsyn til å ivareta bankkundenes interesser.
- Vi løser våre to hovedroller ved å organisere oss i ulike avdelinger, så det er helt overflødig med et eget tilsyn for bankkunder, mener Bunæs.

Slik ble testen gjort:

Forbrukerrådets test ble gjort ved at 30 ekte bankkunder som oppsøkte 6 banker og to rådgivningsselskaper for å få råd om sparing på fem ulike steder i landet. Hensikten var å sjekke i hvor stor grad bankene gir råd som er i tråd med kundenes interesser.
Bankene var ulike filialer av DNB, Nordea, Sandnes Sparebank, Sparebank 1, Sparebank Møre, Svarebank Vest. I tillegg rådgivningsforetakene Finansco og Invento i Oslo.