De som bor alene, sliter mest med strømregningen

Folk i Sør-Norge får over 9 milliarder kroner i strømstøtte. Aleneboende og enslige forsørgere trenger det mest.

Hundrevis av bergensere trosset 20. januar snøværet for å demonstrere på Torgallmenningen mot høye strømpriser.
  • Sigurd Bjørnestad (Aftenposten)
Publisert: Publisert:

Dyrere strøm er tyngst å bære for husholdninger med lav inntekt. Aftenposten/E24 har prøvd å anslå hvor mange familier som særlig kan komme til å slite med de økte strømregningene i vinter.

Anslaget viser at dette kan gjelde rundt 15 prosent av de 1,8 millioner husholdningene i Sør-Norge. Det tilsvarer én av syv familier. De ligger under anslåtte grenser for lav inntekt etter skatt. Dette tilsvarer rundt 270.000 husholdninger.

De anslåtte grensene for lav husholdningsinntekt etter skatt er basert på en rekke kilder (se faktaboks).

I det meste av Sør-Norge endte prisen på kraftbørsen på 1,41 kroner pr. kilowattime (kWh) som gjennomsnitt i januar – regnet før nettleie, leverandørens påslag og avgifter. Dette er 20 prosent lavere enn gjennomsnitt for desember i fjor.

I store deler av Vestland var den 1,37 kr/kWh.

Fire ulike grenser

Hva som er lav inntekt, vil variere med antall voksne og barn i en familie. Grensen er lavere for en person som bor alene, enn for en barnefamilie med to voksne. Grensene er derfor anslått for fire typer husholdninger der antall voksne og barn varierer.

I tillegg til andel med lav inntekt blant alle har Aftenposten/E24 anslått to andre andeler:

  • Husholdningene med lav inntekt fordelt på ulike typer husholdninger.
  • Husholdningene med lav inntekt regnet som andel av alle husholdningene innenfor hver type husholdning.

Som andel av alle med lav inntekt

Over halvparten av alle husholdningene med lav inntekt er aleneboende. De er dermed sterkt overrepresentert i forhold til sin andel av totalen.

Mange aleneboende er alderspensjonister.

Det motsatte ytterpunktet er par uten barn i huset. Gitt forutsetningene vil de utgjøre bare 7 prosent av alle husholdningene under de anslåtte grensene for lav inntekt. De er dermed sterkt underrepresentert blant dem med lav inntekt.

Som andel i hver type husholdning

Regnet innenfor hver husholdningstype er andelen under grensen for lav inntekt slik:

  • Blant aleneboende: 20 prosent av dem er under grensen for lav inntekt.
  • Par uten barn: 5 prosent.
  • Par med barn: 15 prosent.
  • Enslig mor/far: 25 prosent.

Fordelt etter inntekt

Utgangspunktet for grensene for lav inntekt er et budsjett for «alminnelige forbruksutgifter» for ulike familietyper. Dette referansebudsjettet, regnet i kroner, er utarbeidet av Forbruksforskningsinstituttet Sifo ved universitetet Oslo Met.

– Vi baserer oss på en rekke kilder. Referansebudsjettet viser et forbruksnivå som gir en akseptabel levestandard i Norge, sier forsker Marthe Hårvik Austgulen ved Oslo Met.

Men utgifter til bolig og strøm er ikke inkludert. Aftenposten har derfor gjort et påslag for dette.

SSBs inntektsstatistikk viser antall husholdninger fordelt på ulike intervaller for samlet inntekt etter skatt. Fordelingen er også her gjort for ulike familietyper.

SSB-tallene kan dermed kombineres med tallene fra Sifo til å anslå hvor mange som ligger under de anslåtte grensene for lav inntekt (se faktaboks).

Gjennomsnitt med store variasjoner

Anslagene er gjort for gjennomsnitt som dekker over store forskjeller.

Utgiftsnivået både for strøm og annet vil ha mye å si for evnen til å betale den økte strømregningen. I anslagene er det for eksempel ikke tatt hensyn variasjonen i boutgifter, variasjonen i antall barn for par med barn eller forbruksmønsteret.

Alt dette er faktorer som vil variere mye innenfor de fire typene husholdninger. Det er heller ikke tatt hensyn til forskjeller i formue.

Én av fem sliter med ekstra utgift

SSBs årlige levekårsundersøkelser er en annen kilde som kan si noe om evnen til takle høye strømregninger. I undersøkelsen for 2020 svarte

  • 19 prosent av de spurte personene at de «bor i en husholdning som ikke har mulighet til å klare en uforutsett utgift».
  • 21 prosent svarte at de «bor i en husholdning med høy boutgiftsbelastning».

Den uforutsette utgiften var spesifisert til 18.000 kroner i 2020-undersøkelsen.

Les også

Nesten ingen strømkunder ber om hjelp med regningen

Les på E24+

Sparetiltak kuttet strømforbruk: – Regningen kunne fort vært det dobbelte

Støtte på over 9 mrd.

Som et tiltak mot dyr strøm har regjeringen og Stortinget blitt enige om en støtteordning som går rett inn i strømregningen. Strømkundene vil få anslagsvis 9,2 milliarder kroner i fratrekk på strømregningene i desember–mars. Men beløpet avhenger av prisene utover vinteren.

I tillegg kommer ekstra penger via ordningen for bostøtte gjennom Husbanken. Den omfatter dem med særlig høye boutgifter i forhold til inntekten.

Les også

NVE: Hybridkabler vil gjøre strømmen enda dyrere

Les også

Strømprissjokket som kan koke over

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Strøm
  2. Inntekt
  3. Ulikhet

Flere artikler

  1. Mild februar gir mild strømregning

  2. Nesten ingen strømkunder ber om hjelp med regningen

  3. Betalt innhold

    Erna Solberg skulle kutte skatten på lønn i fjor. Det gikk ikke som planlagt.

  4. Betalt innhold

    Sjekk hvor mye du får i strømstøtte for desember

  5. Betalt innhold

    Nordmenn tilpasset strømforbruket for å spare penger i desember. Så kom 20. desember.