Opprør mot kommunenes boligtakster: – Prøver åpenbart å skaffe maksimalt med skattepenger

Det renner inn klager fra boligeiere som mener kommunen har overvurdert verdien på boligene deres – og slik hentet for mye eiendomsskatt til kommunekassen.

KLAGESTORM: Målselv kommune og Bodø kommune opplever et stort rush av klager fra boligeiere som mener kommunen har satt feil takst, og med det krevd inn for mye i eiendomsskatt. Til venstre et falleferdig hus som Målselv kommune mener er verdt 950.000 kroner, til høyre Bodø by.

Foto: Privat / Mattis Sandblad, VG
Publisert:,

Kommuner som har innført eiendomsskatt kan velge å verditakserte boligene på egen hånd.

I stedet for å bruke ligningsverdi fra skattetallene, sender da kommunen ut folk for å befare eiendommene, og ta mål.

Informasjonen fra befaringene behandles deretter i kommunens egen takstnemnd, som setter en verditakst som brukes i utmålingen av eiendomsskatten.

E24/VG har snakket med flere huseiere som reagerer på kommunens selvtaksering.

De mener verdien settes høyere enn eiendommene deres faktisk er verdt, og at kommunene dermed krever inn flere skattekroner enn de skulle hatt.

– Det kan se ut som at noen kommuner regner på hvor mange millioner de trenger å hente inn på budsjettet, og så bruker eiendomsskatten som middel for å komme i havn, sier Kristin Gyldenskog i Huseiernes Landsforbund.

Eiendomsskattelovens paragraf 8 sier at kommunene må sette verdier i tråd med hva eiendommen faktisk kan selges for i det frie markedet.

Gyldenskog sier Huseiernes Landsforbund mottar mange henvendelser fra fortvilte boligeiere som ikke skjønner hvordan kommunens verditakst har blitt så høy.

– Flere mener den er høyere enn det er mulig å selge boligen for, sier Gyldenskog, som leder foreningens samfunnsavdeling.

Hun anbefaler boligeierne å klage til kommunen.

E24/VG har selv snakket med flere huseiere som sier at kommunenes utsendte har gjort store feil – som å regne inn ubeboelige skur og beregne for stort areal.

Lokalaviser rundt om i landet forteller om det samme.

Fikk regning på 20.762 kroner

Geir Østvik bor på en landbrukseiendom i utkanten av Målselv kommune.

I fjor fikk han 5.087 kroner i eiendomsskatt.

I år var regningen på 20.762 kroner – et hopp på 15.675 kroner.

Økningen kom etter at kommunen foretok retaksering av cirka 4.000 eiendommer, deriblant gården til Østvik.

– Jeg er mektig forbannet, sier Østvik, som nå forbereder sin klage til kommunen.

I kommunens nye taksering har de inkludert en gammel kårbolig som står på landbrukseiendommen, som Østvik selv sier er ubeboelig.


«Jeg er sikker på at hvis jeg prøver å sette fyr på det, vil det ikke brenne engang.»

Kommunen fastsatte verdien til to millioner kroner.

Huset som Østvik bor i har fått verditakst på tre millioner.

– De har i tillegg målt opp boligene feil. Kårboligens areal er målt 25 prosent større enn virkeligheten. Det er også tillagt både kjeller og loft, til tross for at disse ikke er innredet, og loftet er uegnet for opphold.

– De har åpenbart taksert for å skaffe maksimalt med skattepenger til kommunen, mener Østvik.

Hans inntrykk er at kommunen gjennomgående takserer eiendommene for høyt.

– Det er uverdig av kommunen å behandle innbyggerne på denne måten, mener han.

– Vet ikke om jeg skal le eller gråte

Birger Nyheim (57) bor også i Målselv, og stiller seg uforstående til kommunens verdiberegning.

– På eiendommen min står det et våningshus som ble bygget på 1920-tallet. Det har ikke strøm, ikke vann, og det går ikke an å gå der inne. Det har fått en takst på 950.000 kroner, forteller han.

VERDSATT TIL 950.000: Birger Nyheim (57) forstår ikke hvordan våningshuset på eiendommen hans kan være verdt så mye som kommunen sier.

Foto: Privat

– Du kan dette ned i kjelleren, og taket på loftet kan falle ned. Det bare henger der. Jeg er sikker på at hvis jeg prøver å sette fyr på det, vil det ikke brenne engang. Huset har ikke blitt brukt siden 1980, sier Nyheim.

Til sammenligning har huset han bor i, som ble bygget i 1980 og har en kjellerleilighet han leier ut, fått en takst på 2,2 millioner.

– Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte.


«Det er uverdig av kommunen å behandle innbyggerne på denne måten»

Ordfører avviser bestillingsverk

Målselv kommune åpner for at de kan ha taksert feil – og råder folk som mener de har fått for høy eiendomsskatt om å klage.

Men kommunen avviser kategorisk at det med vilje er satt for høy verdivurdering, slik at eiendomsskatten skal bli høyere.

– Jeg har ingen problem med at folk opplever det som særdeles urimelig når man får en ny takst som gir en stor skatteøkning, og som i tillegg kanskje er feil, sier Målselv-ordfører Nils Ole Foshaug (Ap).

– Da får du en frustrasjon og et sinne, vedgår han.

Kommunen har hittil mottatt 240 klager.

Ordføreren bekrefter at det blant annet klages over feil arealmåling og verditakster som er høyere enn markedsverdien på eiendommene.

KLAGESTORM: Folk i Bodø er forbannet over eiendomsskatten som nettopp er innført. Her er ordfører Ida Maria Pinnerød (Ap).

Foto: Mattis Sandblad VG

Kommunens klagefrist var opprinnelig 7. april, men den har blitt utvidet til 21. april.

– Hvis man mener verditaksten er for høy, må man klage. Det er viktig at takstene blir riktige. Men vi avviser på det sterkeste at det er noe bestillingsverk fra kommunen om å øke boligverdiene, presiserer Foshaug.

Jekket ned satsen etter klagestorm

MÅLSELV-ORDFØRER: Nils Ole Foshaug (Ap).

Foto: Målselv kommune

Han mener kommunens takstnemnd i all hovedsak har gjort rimelige vurderinger. Når det skjer utilsiktede feil, kan disse slå ut begge veier, påpeker ordføreren.

Men maksimal skattesats på syv promille – uten bunnfradrag – har Målselv kommune uansett irritert på seg boligeiere.

2.332 personer har til nå meldt seg inn i Facebook-gruppen «Lavere eiendomsskatt i Målselv kommune». Kommunen har cirka 6.600 innbyggere.

Ordføreren sier kommunestyret som følge av «det massive engasjementet» vedtok å senke skattesatsen til fem promille.

– Det betyr at alle regninger blir justert i forhold til den nye satsen, sier Foshaug.

Les også

Alenemoren Hege (42) fikk skattesjokk. – Det er en grense for hva som går

Bodø fikk 1.300 klager – slo retrett

Også i Bodø har kommunen slått retrett etter massiv klagestorm.

Ifølge SSB-tall fra midten av mars ga Bodø den høyeste skatteregningen av alle kommuner for en 120 kvadratmeter stor bolig.

Etter at klagebunken vokste til 1.300 henvendelser varslet kommunen at bunnfradraget skulle bli økt fra 300.000 til 500.000 kroner. Nå har kommunen i tillegg bestemt seg for å senke beregningssatsene i flere områder av kommunen.

For bonden Magne Kristensen (39) er det imidlertid langt ifra nok. De to husene på gårdseiendommen ble taksert av kommunen til fem millioner kroner, til tross for at takstmannen mente de kun var verdt 1,3 millioner i 2013.

Kommunens vurdering gir en prisøkning på 380 prosent. Boligprisene i Bodø har steget 20,7 prosent i løpet av de fire årene, viser meglertall.

Åpner for feil – men ikke bevisst

Rådmann Rolf Kåre Jensen i Bodø kommune vedkjenner at de kan ha overvurdert verdien på noen boliger, men nekter for at det har vært kommunens intensjon.

– Jeg vil ikke avvise at det kan ha blitt gjort feil, sier Jensen, og fortsetter:

Les også

Møt ordførerne som håver inn mest per bolig: Slik forsvarer de Norges høyeste eiendomsskatt

– Men for meg høres det direkte kriminelt ut at vi skulle taksert høyt mot bedre vitende. Det vil jeg sterkt tilbakevise.

– Vi har gjort det etter beste evne ut ifra det eiendomsskatteloven pålegger oss, nemlig å verditakserte ut ifra en markedsmessig vurdering, sier Jensen.

Han viser til kommunens sakkyndige takstnemnd for kommentarer om de konkrete takseringene. Nemnda ønsker ikke å kommentere enkeltsaker nå, og viser til at de gjennomfører en klagebehandling som er unntatt offentlighet.

Leder i nemnda, Jon Tørset (Sp), forsikrer imidlertid om at de vil behandle alle klager om feil taksering «på en seriøs måte».

Her kan du lese mer om