Her er ekspertenes beste start-tips: Slik blir du en aksje-vinner

Hvis du har mage til det, kan du tjene langt mer på å spare i enkeltaksjer enn i banken. Her er ekspertenes aksjeråd for nybegynnere.

Skatter og inflasjon spiser opp rentene som banken din tilbyr, noe som gjør at de som har hatt penger i banken de siste årene faktisk har gått med tap.

- Det er kanskje uforståelig for nordmenn flest, men penger i banken gir ofte negativ avkastning, sier rådgiver og journalist Øyvind Røst i Dine Penger.

Han viser til at renten for et innskudd på 500.000 kroner har ligget på cirka 2,7 prosent i 2013 - alle banker inkludert.

- Tar man da i beregning dagens inflasjon på rundt 2,4 prosent, taper man mest sannsynlig penger dersom man har de i banken selv om man har bedre rente enn snittet, sier Røst.

Les også:Dine Pengers spareskole.

353.000 har aksjer. Siden 2000 har Oslo Børs steget i snitt 8 prosent per år. (Se oversikt nederst i saken.) Mange nordmenn har nytt godt av det:

Ved årsskiftet 2013/2014 var så mye som 353.000 nordmenn registrerte som eier av aksjer i børsnoterte selskaper. Verdien var 74 milliarder kroner - eller cirka 210.000 kroner per investor, ifølge tall fra VPS.

- Det er veldig enkelt å handle aksjer og å bli kunde hos et meglerfirma. Det kan være det meglerselskapet banken din eier eller bruker, eller det kan være hos et av de frittstående meglerfirmaene. Sjekk prisene og netthandelsløsningen, råder daglig leder John Peter Tollefsen i den ikke-kommersielle stiftelsen AksjeNorge.

Les Dine Pengers Aksjekommentar

Bruk god tid. Han mener det er viktig å bruke tid på å lære seg netthandelsløsningen slik at handelen blir utført effektivt.

- I prinsippet kan du handle aksjer for et hvert beløp, men jo mindre du handler for, jo dyrere blir det fordi man alltid må betale en avgift (varierer fra 9 - 75 kroner) til meglerhuset for at de skal gjennomføre selve handelen.

Ifølge Tollefsen er det best å starte aksjesparingen når markedet er svakt og kursene lave.

- Men det er nesten umulig å «time markedet», altså kjøpe og selge på de maksimalt gunstige tidene. Start heller litt forsiktig ut. De fleste har fått med seg at tidene ikke er så enkle rundt om i verden, og det kommer til å bli litt opp og ned i tidene fremover. Det er aksjemarkedets natur, men over lang tid er oppturene så gode og lange at de tar igjen fallet og vel så det, mener Tollefsen.

Kalkulator:Velg riktig aksjefond

- Velg aksjefond. Daglig leder Agnes Bergo i Pengedoktoren AS mener småsparere ikke bør starte med aksjer, men med aksjefond.

- Aksjefond er veldig bra for småsparere. Enkeltaksjer er for viderekomne. Første bud hvis du sparer i aksjefond, er at du må ha et avklart forhold til risiko. Alle aksjer og alle aksjefond inneholder risiko. Risiko betyr at verdiutviklingen er ukjent. Aksjene og aksjefondene kan stige i verdi, men de kan også falle i verdi. På forhånd er det så å si umulig for en småsparer å vite hvilke aksjer som vil stige og hvilke som vil falle i verdi. Det finnes ikke noe som heter «trygge» aksjer, sier Bergo til VG.

Vil du spare i aksjer, må du altså ha «mage» og økonomisk mulighet til å tåle at aksjene faller i verdi, mener Bergo.

- Er risikoen for stor for enkelte?

- Ja, helt klart. De som ikke har «mage» til eller råd til å se at sparepengene i en periode kanskje faller i verdi, eller de som er kortsiktige og trenger pengene til sommeren, skal holde seg unna aksjer og aksjefond

Hun understreker at historien viser at du på lang sikt kan forvente høyere avkastning i et godt sammensatt aksjefond, enn på en bankkonto.

- Historisk sett er meravkastningen 3 prosent på lang sikt. Det betyr at hvis du har pengene i et aksjefond, vil du på lang sikt ha 3 prosent høyere avkastning hvert år enn hvis du har pengene i banken. Men det er ingen garantier for dette. Derfor må pengene få stå i ro lenge, minimum 5 til 7 år, sier hun.

JONAS (22) HAR TAPT OG TJENT TUSENER

Som 14-åring kjøpte Jonas Klock (22) sine første aksjer i Det norske oljeselskap. I dag bruker han flere timer daglig til å følge med på aksjemarkedet.

Det var faren hans som først spurte om han ville investere noen av konfirmasjonspengene sine i aksjer.

- Jeg kjøpte noen aksjer, og begynte å følge med på hvordan det gikk. Jeg mener å huske at det gikk ganske bra en stund, men at pengene mine ble halvert etter finanskrisen. På den tiden begynte jeg også å se på andre aksjer, og fikk meg en egen Nordnet-konto, forteller Klock.

Aksje-mester. I fjor stakk han av med seieren i E24s Aksje-NM hvor man får 100.000 fiktive kroner å handle aksjer med. Målet er å få den høyeste avkastningen.

- Aksje-NM og virkelig aksjehandel er to vidt forskjellige ting. I NM kan man ta større risiko enn hva man ville gjort på ordentlig. Samtidig kan det være en fin måte å prøve ut strategier på. Hvis man er nybegynner kan det være en fin måte å prøve seg frem på, sier Klock.

E24s aksje-NM pågår nå og avsluttes 7. mars.

Selv følger han med på aksjemarkedet daglig.

- Jeg sjekker og følger med i markedet daglig. Både på skolen og på fritiden. Det går med en god del timer hver dag, sier han.

Alt han vet om aksjehandel har han lært seg på egenhånd.

- Hva er dine råd til nybegynnere?

- For det første: ikke gå inn i selskaper du ikke vet hva er, eller hva holder på med. Analyser hva de driver med, og sjekk resultatregnskapet deres. Det er mange selskaper på børsen med mye gjeld og negativ egenkapital. For kortsiktige investorer kan disse være en mulighet til å tjene raske penger, men nybegynnere kan fort miste pengene sine. Mitt andre råd er å være disiplinert: Hold deg til en bestemt strategi. Hvis du avviker fra planen kan det fort gå skeis. Det har jeg selv erfart, råder han.

Opp og ned. Han vil ikke kommentere hvor store summer han bruker på aksjehandel, men forteller at han både har tapt og tjent tusenvis av kroner.

- I begynnelsen spiste kurtasjen opp mye av gevinsten, men jeg lærte mye av det. Hvis man skal spare langsiktig tenker jeg at det er greit å gå inn med mindre beløp, men hvis man skal handle aktivt og ofte bør man bruke litt mer for å unngå at gebyrene spiser opp gevinsten, sier han.

SLIK HANDLER DU AKSJER:

• Det første du må gjøre er å skaffe deg en såkalt VPS-konto. Dette er den kontoen du bruker for aksjehandler. Måten å opprette den på finner du på bankens hjemmeside eller ved å ringe banken. Hvis banken din også er meglerhus, slik de fleste storbankene er, er dette enkelt. Eventuelt kan du bruke en nettmegler.
• Overfør penger fra din egen konto til VPS-kontoen. Dette går normalt på samme dag.
• Finn ut hvilke aksjer du vil kjøpe. Skal du kjøpe aksjer notert på Oslo Børs legger du inn bestilling, hva du er villig til å betale for den aktuelle aksjen, hvor mange du vil kjøpe og hvor lenge tilbudet skal gjelde. Man kan ikke legge inn større ordrer enn det man har penger for på VPS-kontoen.
• Når noen har lagt inn salgsordre på samme pris som ditt kjøpstilbud, skjer handelen automatisk.
• Skal du selge aksjer legger du inn en salgsordre, på samme måte som kjøpsordre.
• Kursene du ser på nettet er normalt rundt 15 minutter gamle. Enkelte nettmeglere tilbyr kurser i realtid som kan gi store fordeler.
• Hvis du selger aksjer må du betale 28 prosent skatt av gevinsten, med fratrekk for såkalt skjermingsfradrag. Dette er en beregning over hva du ville fått ved å sette pengene i banken eller annen risikofri sparing.
• Meglerhusene vil normalt ha 0,05 prosent kurtasje for å gjøre jobben, ofte minimum 95 kroner pr handel. Enkelte tilbyr minimumskurtasje ned til 39 kroner.

Fordel med nettmeglere. Prosjektleder for aksje-NM i E24, Magnus Berg Johansen, mener det er en fordel for privatpersoner at nettmeglere har dukket opp som alternativer til banker og etablerte meglerhus.

- Dette gir økt konkurranse og dermed lavere kostnader for privatpersoner. Før måtte man handle gjennom en fysisk megler, og kurtasjen kunne fort komme opp i 500 kroner per handel. De alternative nettmeglerne gir nå brukerne flere muligheter, og man kan kjøpe både fond og enkeltaksjer gjennom nettmeglerne, sier han.

Risikofylt. - Sparing i enkeltaksjer er risikofylt, og de aller fleste bør derfor redusere risikoen gjennom å investere i et større antall aksjer, mener administrerende direktør Lasse Ruud i Verdipapirfondenes forening.

Han viser til at analyser viser at mange av de som investerer i enkeltaksjer tar unødig stor risiko gjennom å investere i et for lite antall aksjer.

- Investeringer i enkeltaksjer krever en viss kompetanse, som jeg tror mange tar for lett på. For folk flest mener jeg derfor at aksjefond er den mest velegnede måten å påta seg aksjemarkedets risiko på, sier han.

Aksje-ordbok

Avkastning: Hva man har tjent på en aksje, gjerne gjengitt i prosent. Inkluderer både kursstigning og eventuelt utbytte.

Bull og bear: Børsuttrykk som uttrykker at man er positiv (bull) eller pessimistisk (bear) til aksjemarkedenes utvikling.

Boble: Selskap eller marked som er kunstig oppdrevet, og som impliserer en forventning om at kursen kan falle brått.

Børsverdi: Samlet verdi av aksjene i et selskap, beregnes ved å gange aksjekurs med antall aksjer.

Indeks: Et mål på verdiutviklingen på aksjene i et spesifikt marked. Oslo Børs hovedindeks (OSEBX) representerer utviklingen på Oslo Børs.

Innsider: Person som har kursrelevant, ikke offentliggjort informasjon. Gjerne person i styret eller ledelsen.

Kursmål: Aksjekursen en analytiker mener et selskap vil ha på et gitt tidspunkt i fremtiden.

Kurtasje: Kostnaden man betaler til aksjemegleren for å gjennomføre kjøp eller salg av aksjer.

Opsjon: En rett, men ikke plikt, til å kjøpe en aksje til en forhåndsavtalt pris. Mange toppsjefer får opsjoner for at de skal tjene på å få selskapets aksjekurs til å stige.

Short: Å selge aksjer man har lånt fra en tredjepart. Om kursen synker før aksjene skal kjøpes tilbake, vil man tjene penger. Å vedde på et fall i aksjekursen kalles gjerne «shorting», og er svært risikabelt.

Utbytte: Et selskap som har gått med overskudd kan velge å dele ut hele eller deler av overskuddet til aksjeeierne i form av utbytte.

Kilde: E24 og Aksjeskolen av Finn Øystein Bergh (red), Hegnar Media