Karoline (23) gambler på sterkere krone - utsetter skolepengebetaling

LSE-student Karoline Follo drøyer i det lengste med å betale skolepengene, i håp om at pundet skal svekke seg mot den norske kronen.

22. september starter Karoline Follo (23) på masterstudiene ved London School of Economics (LSE).

I likhet med andre norske utenlandsstudenter mottar hun støtte fra Lånekassen som skal dekke opp for skolepengene hun må ut med. Med håp om å få mest mulig ut av studiestøtten, drøyer Follo med å betale skolepengene.

– Jeg var heldig å få stipend til å gå på LSE. Men det blir uansett dyrt å bo i England. Jeg tenker å avvente med å betale skolepengene nå og opprette konto i England når jeg kommer dit. Jeg vil se an litt hva som skjer med pundet, sier hun.

Følger nøye med på valutakursen

Follo håper å se at den svake norsken kronen skal styrkes mot pundet før hun betaler, slik at skoleåret blir billigere. Haken ved planen er den faktiske betalingsfristen. Follo, som frem til i vår studerte i USA, kjenner til at flere velger å ta en liten avgift mot å kunne utsette betalingen.

– En kan fort spare inn den avgiften ved å vente. Ved skolen i USA kunne jeg betale en såkalt late fee, men jeg vet ennå ikke om LSE tilbyr det, sier hun.

Ved LSE har hun vært heldig å få akademiske stipender som reduserer skolepengene for hele masteren fra 18.600 pund til 7.500 pund. Med dagens kurs (ett britisk pund tilsvarer cirka 12,60 norske kroner), utgjør skolepengene som Follo må ut med 94.492,50 norske kroner.

I og med at det nå ikke er store endringer i kursen fra dag til dag, tror Follo det kan lønne seg å betale om pundet svekkes bare litt. Erfaringene fra studentlivet i USA, hvor hun fikk oppleve konsekvensene av det kraftige kronefallet i vinter, har gjort at hun følger med på valutaen konstant.

– Nå er det et lite sjansespill med skolepengene som skal betales til LSE. Skal jeg satse eller ikke satse, skal jeg betale eller vente, sier Follo.

Gambler ikke

Til tross for en svak norsk krone har det aldri før vært like mange nordmenn som reiser utenlands for å studere som nå. Ifølge Lånekassen er det stadig flere som velger å ta hele utdanningen sin i utlandet, mens antallet studenter som velger utvekslingsopphold har gått ned de siste to årene. Mest populære studieland er Storbritannia, USA og Danmark.

Christina Teige Apuzzo skal også begynne på master ved LSE i høst. Egentlig skulle hun begynt året før, men valgte å utsette studiene ett år for å jobbe. Hun har valgt en annen tilnærming enn Follo.

– Tanken på å avvente og se om kronen ville styrke seg mot pundet, streifet meg. Jeg valgte ikke å gamble, men bare betale det med en gang. En får også litt rabatt om en betaler tidlig, sier Apuzzo.

Hun betalte derfor skolepengene med en gang hun fikk overføringen fra Lånekassen.

– Jeg har tapt ganske mye på fallet i kronen fra i fjor til i år, så de siste månedenes svingninger i kursen har ikke hatt så mye å si for meg, sier hun.

– Lønner seg ikke å vente

Skal en tro valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets, kan det kanskje lønne seg å ha betalt skolepengene allerede.

– Vi har en forventning om at den norske kronen kommer til å styrke seg mot pundet på sikt, men i det korte bildet har vi en prognose om en svakere norsk krone. Det tilsier at det ikke lønner seg å vente med å betale, sier han.

– Selv om kronen for øyeblikket er betydelig svakere enn vi har sett tidligere, og det dermed kan danne seg en forventning om at den vil styrke seg, er det ikke sagt at det vil skje innenfor en horisont på noen måneder.

Horisontene han snakker om er på ut over seks måneder. På ett år tror valutastrategen at kronen skal styrke seg drøye seks prosent mot pundet. Og på tre års sikt kan den komme ned mot i overkant av ti kroner pundet.

–Studentene tar en sjans på å tjene på og vente, men risikerer å tape på det. Et viktig poeng i den sammenheng er at dersom en betalte med en gang, visste en i det minste hva en hadde å forholde seg til, sier Østnor.

– Mer stabilt nå

Tidligere valutajusterte Lånekassen utbetalingene sine bare 1. april hvert år. Dermed risikerte flere å få for lite når de skulle betale skolepengene i september og januar. Nytt av i år er at det er den gjennomsnittlige valutakursen fra måneden før støtten skal utbetales, som blir brukt i justeringen. Nå justeres også hele skolepengebeløpet, ikke bare stipendandelen.

– Det er vanskelig å si hvor mange som forsøker å være strategiske med betaling av skolepengene. Den nye ordningen med valutajustering som er gjeldende fra i år, gir mer stabilitet for studentene. Den er ikke perfekt, men veldig mye bedre enn tidligere, sier president Jakob Aure i ANSA, en organisasjon som hjelper norske studenter i utlandet.

Han synes det er vanskelig å gi råd til studentene om hvordan de bør handle for å få mest mulig ut av studiestøtten.

– Ingen vet om kursen vil gå opp eller ned. Det vi kan si er at man bør følge med på kursen og sette seg godt inn i hvordan valutajusteringen kan slå ut. Jo mer info en har i forkant, jo bedre, sier Aure.