Økonom om priskrisen: – Det store flertallet har et forbruksproblem

Noen sliter skikkelig. Andre trenger kanskje en real hestekur.

Prisene fyker til værs. Renten øker i rekordfart.

Folk er bekymret for økonomien sin.

Men mange sliter muligens mer med vaner enn dårlig råd, sier privatøkonom Endre Jo Reite i BN Bank til VG.

– Gitt at folk hadde sett over forbruket, er det riktig som Norges Bank sier, de aller fleste kan håndtere renteøkningene. Vi må anerkjenne smerten det er å si opp streamingabonnementet og droppe en ferie. Og det er en reell smerte hvis du har hatt flere tiår med gode tider.

Reite er direktør for personmarked, og har i en årrekke analysert nordmenns forbruk over tid.

Mange har makset lån

Det er kanskje noen som kan kjenne seg igjen i at måtehold ikke er helt beskrivende for sitt eget forbruk de siste årene.

– Og det er naturlig, for vi har hatt en lang periode der vi har hatt lave renter og strømpriser, som har gjort at man gradvis har økt boliggjelden sin.

Spesielt i østlandsområdet og de store byene har lav rente gjort at man kanskje har makset lånet, og likevel hatt mye å rutte med.

Er du en av mange som har mye i lån og hatt gode tider under lav rente, men nå merker at forbruket har tatt litt av? Ta kontakt med VGs journalist her.

98 prosent vil klare seg

I en ny rapport fra Norges Bank, «Norske boligeiere har god betjeningsevne», kommer det frem at de fleste skal ha mye «fri inntekt» – selv med høyere rente enn og strømpris nå:

Utvalget omfatter 65 prosent av husholdningene, som de mener er et representativt utvalg.

Inntektsgruppene du ser i grafen er slik:

• 1: 148.000–322.000
• 2: 322.000–445.000
• 3: 445.000–625.000
• 4: 625.000–891.000
• 5: 891.000 – 2.100.000

Da er nødvendige utgifter som strøm, mat, faste bokostnader, rente og annet nødvendighetskonsum (klær osv.) trukket fra.

I dette scenarioet mangler 4,5 prosent av husholdningene inntekt til å dekke renter og normale utgifter. Men med sparepenger, blir det knappe 1,5 prosent som også mangler penger til å dekke de.

Det vil si at 98 prosent vil klare det.

– Det store flertallet har definitivt mer et forbruksproblem enn et problem med at de ikke har inntekter nok til å dekke et forsvarlig forbruk, sier bankmann Reite.

Forbruket har økt

Vi kommer ikke utenom at noen sliter ordentlig – og den gruppen øker, slik flere rapporter har påpekt.

– Det som er synd er at det er en gruppe som allerede lever nøkternt forbruk og virkelig har anstrengt økonomi, det er kanskje 5–10 prosent av husholdningene. For de andre dreier det ser nok mye at man har vent seg til å bruke litt mer.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at utgiftene i snitt har økt med 18.000 kroner for norske husholdninger i år, noe som tilsvarer 1500 kroner i måneden. Det rammer de med lavest inntekt hardest. Men de fleste har altså mye å gå på, fordi «merforbruket» har økt.

Det kan være alt fra restaurantbesøk og foodora-bestillinger til leasing av bil, shopping, dekkhotell og ferieturer.

Oslo Handelsstands Forening tror nordmenn i gjennomsnitt vil bruke 22.000 kroner på julehandelen i år. Det er derimot lavere enn under pandemien.

Godt vant

Det som kanskje gjør at mange setter kaffen i halsen av hvor mye frie midler Norges Bank mener du skal ha, er at det er veldig få som lever på eller under budsjettet banken ser for seg er realistisk.

– De fleste bruker 30 til 40 prosent mer. Og andelen som bruker mer enn man strengt talt trenger, har økt kraftig de siste årene.

Det er spesielt i aldersgruppen 30 år og oppover merforbruket øker. De som kommer rett fra studentøkonomien ser ofte lettere på å kutte ned på budsjettet.

– Det er først når man har vent seg til noen år med romslig økonomi man har opparbeidet seg vaner og kostnader som er vanskelig å kutte. Og det er lett å lease en bil du synes du fortjener, som du kanskje ikke fikk lånt eller har spart til.

Det er de eldste kundene som har minst forbruk som raskest omstiller vanene sine.

Gjennom pandemien har rekordmange spart penger. Det Reite derimot ser, er at selv de som ikke har spart, «unner seg litt ekstra» etter pandemien.

– Det er de som sparte minst som er raskest til å unne seg og bruke mest når det er over.

1,1 millioner nordmenn har forbrukslån - altså en eller annen form for kredittgjeld med løpende renter – noe Reite erkjenner at bankene selv også har vært pådriver for.

Det har også blitt mer normalt de siste årene å bake inn forbrukslån, billån og oppussing inn i boliglånet – fordi man også ser at boligverdien øker.

Endre Jo Reite kaller det å føle seg «takst-rik».

– Vi ser det er en landsdel-sammenheng der de i østlandsområdet som har følt seg mest rik for de har opplevd den største verdiutviklingen på bolig og flittigst til å låne.

– Fra levekårsundersøkelsen ser vi også at det er vanvittig mange som ser på forbruksgjeld som tyngende – 27,4 prosent av de mellom 25 og 44 år.

– Har vi litt godt av det som skjer nå?

– Jeg tror det er viktig å få økt bevissthet rundt forbruk og at renten kan være på høyere nivå enn nå. Så er håpet at de som ikke har så god oversikt prøver å skaffe seg oversikt.

I grafen under ser du ulike rente-scenarioer Norges Bank har tatt for seg. Her har vi lagt sammen alle inntektsgruppene, så det er naturlig at de med lavere inntekt får enda mindre frie midler å rutte med, mens de med høyere har mer.

Pssst! Nå som rentene stiger blir boliglånet dyrere. Les Hallgeir Kvadsheims tips til tre grep alle med boliglån bør ta (Dine Penger)

RETTELSE: VG skrev først at nordmenn i gjennomsnitt vil bruke 22.000 kroner på julegaver i år. Det stemmer ikke. Det riktige er at denne summen dreier seg om julehandelen, som inkluderer alt fra mat og reise i ferien. Rettelsen ble gjort lørdag 19. november klokken 07:55.