Finanstilsynet: – Historisk høy gjeld i husholdningene

Mange husholdninger har svært høy gjeld i forhold til inntekten og samtidig små finansielle buffere. Samtidig er også boligprisene på historisk høye nivåer.

Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen la tirsdag frem rapporten «Finansielle utviklingstrekk 2015». Han trekker frem at norsk økonomi er preget av oljeprisfallet. Samtidig er rentene lave. Finanstilsynet mener at lave renter kan medføre økt risikotagning.

– Gjeldsbelastningen for husholdningene fortsetter å øke. Gjelden øker mer enn inntektsveksten, selv om arbeidsledigheten øker. Dette er ikke bærekraftig, sier Baltzersen.

– Lav rente kan stimulere låneopptak og eiendomspriser til tross for omslag i økonomien. Økt risiko for senere krakk, legger han til.

Samtidig understreker han at Finanstilsynet ikke spår et krakk, men peker på dette som en stor risikofaktor.

– Jo lengre dette foregår, jo større er faren for at det går galt, sier Baltzersen.

Veksten i utlån til personkunder har ligget betydelig over inntektsveksten i mange år, og var 6,9 prosent for norske banker ved utgangen av første halvår 2015.

Svakere vekst i norsk økonomi, høy gjeld i husholdningene og faren for ubalanser i eiendomsmarkedene, tilsier at bankene bør bedre sin soliditet slik at de er i stand til å gi lån til kredittverdige kunder i dårligere tider. Hvis ikke, kan nedgangen bli forsterket av kredittørke, mener Baltzersen.

Han og Finanstilsynet peker på at husholdningenes gjeldsbelastning og boligprisene er på historisk høye nivåer. De fleste boliglån har flytende rente, som innebærer at en renteøkning raskt fører til at en større del av låntagers inntekt går med til å betjene gjeld.

Mange husholdninger har svært høy gjeld i forhold til inntekten og samtidig små finansielle buffere. Til tross for lavere økonomisk vekst, økt arbeidsledighet, lavere reallønnsvekst og generelt økt økonomisk usikkerhet som følge av oljeprisfallet, har gjelden til husholdningene fortsatt å vokse sterkere enn inntektene.

Tolvmånedersveksten i boligprisene har avtatt i høst, men Finanstilsynet mener at det er for tidlig å si om dette reflekterer et omslag i boligmarkedet.

– Boligmarkedet har stått stille siden mars

Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk som ble offentliggjort 4. november viste at årsveksten i boligprisene er på vei ned og er blitt 5,6 prosent dyrere i løpet av det siste året.

– Dette er en av de svakeste oktober-månedene vi har målt det siste tiåret, uttalte Eiendom Norges-sjef Christian Dreyer, som står bak statistikken.

Grunnen til at årsveksten nå svekker seg, er at boligprisutviklingen har vært tilnærmet flat det siste halvåret – etter en pangstart på året.

– Vi har hatt et boligmarked som har stått stille siden mars 2015. Det bekrefter at vi er inne i en moderat utvikling i markedet, sa Dreyer.

Han tror tolvmånedersveksten skal videre ned i det 2015 avrundes.
Baltzersen mener at det er for tidlig å si om den utflatning man har observert er midlertidig.

– Boligprisene er rekordhøye i Norge, sier Baltzersen.

Han sier samtidig at boligprisene er kommet på dette nivået til tross for oljebremsen og til tross for en økning i arbeidsledigheten.

Spesielt høy gjeldsgrad blant unge

I midten av juni la finansminister Siv Jensen frem boligpakken. Den inneholdt blant annet disse kreditt-grepene som skal møte den norske boligprisgaloppen:

* Avdragstvang: Hundre prosent avdragsfrihet er avskaffet, og man må nå betale minimum 2,5 prosent av lånet årlig ved belåning over 70 prosent.

* Maksgrense for EK-unntak: Bankene kan nå kun innvilge lån til låntagere som stiller under 15 prosent egenkapital for ett av 10 lån.

Finanstilsynets boliglånsundersøkelse, som er basert på et utvalg av nye boliglån, tyder på at det siste året har vært nedgang i andel lån som går utover kravet om maksimal belåningsgrad på 85 prosent.

Det har også vært en reduksjon i innvilgede lån der bankene har beregnet at låntager ikke klarer å betjene gjelden etter en renteøkning på 5 prosentpoeng.

For rammekreditter sank andelen med belåningsgrad over 70 prosent når det tas hensyn til tilleggssikkerhet.

Undersøkelsen viser imidlertid at gjeldsgraden, målt som gjeld i forhold til brutto inntekt, er høy, og spesielt høy for unge låntagere.

Låntakere under 35 år hadde i gjennomsnitt en belåningsgrad på 78 prosent, mens den for øvrige låntakere var 64 prosent. Unge låntakere har også høyest andel lån utover 85 prosent belåningsgrad. Andelen var 27 prosent, mens den for øvrige låntakere var 12 prosent.

Direktør for bank- og forsikringstilsyn i Finanstilsynet, Emil R. Steffensen, peker på at bankene har fleksibilitet å avvike fra boliglånsforskriften, slik at ti prosent av lån som innvilges kan bryte mot et eller flere punkt i boliglånsforskriften.

– Noen av bankene har brutt mot fleksibiliteten i boliglånsforskriften, og de bankene vil vi følge opp, sier Steffensen.

– Det er ikke slik at alle som vil få lån, skal få lån, legger han til.

Omtrent null realrente

Finanstilsynet viser også til at realrenten på boliglån etter skatt er nå omtrent null. Selv om omslaget i norsk økonomi isolert sett kan bidra til å dempe husholdningenes låneetterspørsel, er det en fare for at den høye veksten i husholdningenes gjeld og boligpriser kan vedvare noen tid, mener Tilsynet. Risikoen for at dette senere vil utløse et brått omslag i boligprisene og i husholdningenes etterspørsel, vil i så fall øke.

– En brå og kraftig finansiell konsolidering i husholdningssektoren vil få store ringvirkninger i økonomien. Konsekvensene av økonomiske sjokk har erfaringsmessig vært større i situasjoner med høy husholdningsgjeld og ubalanser i boligmarkedet, sier Baltzersen.

Finanstilsynet har sett på hvordan oljeprisfallet kan påvirke norske banker.

– Den direkte eksponering i olje- og gass er begrenset i norske banker. Og bankene vil tåle en del tap her, sier Baltzersen.