Uføre og minstepensjonister skal få mer. Andre pensjoner blir som før.

Et offentlig utvalg foreslår høyere minstepensjoner og bedre alderspensjon for uføre. For andre alderspensjonister blir pensjonen som før.

Et offentlig utvalg har vurdert pensjonsreformen fra 2011. En del av oppdraget var å vurdere reglene for alderspensjon og uførepensjon i folketrygden.

Utvalget svarer ja til justeringer og kommer med forslag.

Endringene omfatter folketrygden, som er det statlige systemet for pensjoner. Alle nordmenn er omfattet av folketrygden etter nærmere regler. Pensjoner i forbindelse med jobben (tjenestepensjoner) eller ordninger med personlig pensjonssparing er ikke omfattet av forslagene fra utvalget.

Utvalget kommer med tre forslag til endringer.

1. Flytende aldersgrenser, men samme pensjon som før

Dagens regler:

Utvalget foreslår å endre omtalen av aldersgrensene i reglene for alderspensjonen. I dagens regler er 67 år omtalt som den ordinære aldersgrensen. Opptjening (jobbing) til 67 år gir full alderspensjon i folketrygden.

For de fleste er det mulig å starte uttaket av alderspensjon ved 62 år og eventuelt jobbe ved siden av. Men ved tidlig uttak blir årlig, livsvarig pensjon fra folketrygden lavere.

Det er tilsvarende mulig å tjene opp pensjon og utsette uttak helt til fylte 75 år.

Forslag til endringer:

Utvalget foreslår i innføre det de kaller «normert pensjonsalder».

Aldersgrensen på 67 år blir i reglene erstattet med en bevegelig aldersgrense som øker i takt med at forventet levealder øker. Aldersgrensen skal over tid øke med to tredjedeler av den økte forventede levealderen for nye årskull.

Hvis forventet levealder for et gitt kull av alderspensjonister har økt med tre år, vil den normerte pensjonsalderen bli 69 år for dette kullet.

Dette kullet må jobbe til de er 69 år for å få full alderspensjon i folketrygden. Men slik er det også under de gjeldende reglene. Den endrede omtalen av aldersgrensene i folketrygden betyr ikke noe for selve pensjonsytelsen.

Men så foreslår utvalget en reell endring: Dagens nedre grense for tidlig uttak på 62 år vil også stige i takt med økt forventet levealder.

Utvalget forslår i tillegg at en rekke andre aldersgrenser i folketrygden skal øke i takt med stigende forventet levealder. Dette får store konsekvenser i reglene for uføretrygd, dagpenger ved ledighet, arbeidsavklaringspenger og sykepenger

Formål:

Hensikten med å endre omtalen til «normert pensjonsalder» er å påvirke normene for å pensjonere seg. Hensikten er i utgangspunktet ikke å spare utgifter.

Ved å fjerne omtalen av 67 år som ordinær pensjonsalder håper utvalget å endre oppfatningen av når en planlegger å pensjonere seg. Håpet er at normene vil endre seg slik at folk pensjonerer seg senere innfor de gjeldende reglene for opptjening og ytelser. Dette vil gi økt verdiskaping og økte skatteinntekter.

2. Bedre minstepensjoner

Dagens regler:

Folketrygden omfatter i utgangspunktet alle, også dem uten eller med liten arbeidsinntekt gjennom livet. Disse er sikret et minste pensjonsnivå fra 67 år og blir det som vanligvis kaller minstepensjonister.

En enslig minstepensjonist vil i 2022 få 209.500 kroner. En minstepensjonist gift med noen som ikke er minstepensjonist, får 194.000 kroner.

Både minste pensjonsnivå og de løpende minstepensjonene blir i år regulert med gjennomsnittet av lønnsveksten og prisveksten. Er lønnsveksten for eksempel 3 prosent og prisveksten 2 prosent, blir alt oppjustert med gjennomsnittet 2,5 prosent.

Forslag til endringer:

Her er det viktig å skille mellom to størrelser.

For det første: Nivået for minste pensjon som møter den som skal motta dette for første gang. Det vil si det økonomiske startpunktet for livet som minstepensjonist.

Utvalget foreslår at dette startnivået hvert år skal oppjusteres med lønnsveksten. Nye kull vil starte med et minste pensjonsnivå som er oppjustert med årets lønnsvekst, sammenlignet med startnivået for forrige kull.

Vanligvis er lønnsveksten høyere enn prisveksten, så dette betyr som regel en høyere oppjustering enn under dagens regler.

For det andre: Den årlige oppjusteringen av løpende pensjoner. Det vil si den årlige økningen i minstepensjonen etter at vedkommende har startet som minstepensjonist. Her forslår utvalget å holde på dagens regler.

Formål:

Øke minstepensjonene over tid. Særlig enslige minstepensjonister ligger på bunn i alle statistikker for inntekt. Forslaget skal gi dem mer over tid og styrke den «sosiale bærekraften» i pensjonssystemet.

Utvalget skriver at sosial bærekraft «avhenger av at ordningene behandler alle grupper i samfunnet på en rimelig og rettferdig måte».

Med andre ord: Minstepensjonistene bør få mer for at oppslutningen om folketrygden skal holde seg.

3. Bedre alderspensjon for uføre

Gjeldende regler:

Uføre går over fra uføretrygd på alderspensjon fra 67 år. Men de tjener opp alderspensjon bare til de fyller 62 år.

Forslag:

Et flertall i utvalget vil at uføres alderspensjon blir bedre tilpasset pensjonen til dem som jobber. De flest arbeidsføre jobber etter 62 år, og dagens regler for opptjening vil derfor gi uføre lav alderspensjon i forhold til arbeidsføre.

Flertallet vil derfor at uføre kan opptjene alderspensjon til de er 65 år. I tillegg skal noen kull uføre skjermes for en stor del av levealdersjusteringen. Det betyr at kullene blir skjermet fra den innstrammende effekten som følger av at forventet levealder øker fra kull til kull.

Formål:

Øke alderspensjonen for uføre født i 1954 eller senere.

Kristin Skogen Lund har ledet pensjonsutvalget. Hun er konsernsjef i Schibsted, som eier Aftenposten og E24.