Forbrukerrådet varsler gigantsak mot DNB: – Har aldri hørt om et større massesøksmål
De norske reglene om gruppesøksmål kom i 2008. Førsteamanuensis og professor tror Forbrukerrådet nå er i ferd med å sette i gang det største gruppesøksmålet siden regelen kom.
– Dette er veldig stort. Så vidt jeg vet, vil dette være den klart største gruppesøksmålssaken, sier førsteamanuensis Jussi Pedersen ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø.
Han uttaler seg med det forbehold om at den varslede søksmålet kommer opp i retten.
– Jeg har aldri hørt om et større massesøksmål, sier Geir Woxholth, professor i avtalerett ved det juridiske fakultet på UiO.
Onsdag ble det kjent at Forbrukerrådet varsler søksmål mot DNB på vegne av 137.000 småsparere. Forbrukerrådet skriver i en pressemelding at det ennå ikke er tatt «endelig stilling til om kravet skal fremmes som gruppesøksmål på vegne av alle kundene under ett, eller gjennom én eller flere pilotsaker».
– Tanken bak regelen er at det skal være ressurssparende, at én sak kan kjøres og ikke 137.000 saker individuelt. Det forutsetter at rettsspørsmålet er det samme i alle sakene, sier Pedersen til E24.
På Norges Domstolers' nettside står det at det er tre vilkår for et gruppesøksmål:
- Alle kravene må kunne behandles av retten med samme sammensetning og etter hovedsakelig samme saksbehandlingsregler
- Gruppeprosess må være den beste behandlingsmåten
- Det er grunnlag for å utpeke én grupperepresentant
Denne grupperepresentanten er altså i dette søksmålet Forbrukerrådet. Det er også grupperepresentanten som har rett og plikt knyttet til sakskostnadene, om det ikke er satt noe annet i vilkårene for registreringen av medlemmer i gruppen.
Retten må innen kort tid avgjøre om gruppesøksmål skal fremmes eller avvises.
– Må få pengene tilbake
Det var Dagens Næringsliv som først omtalte det varslede gruppesøksmålet, hvis bakgrunn skal være at forbrukerdirektør Randi Flesland og Forbrukerrådet mener kundene har tapt 750 millioner kroner gjennom ti år ved å betale for høye honorarer for forvaltningen av sine sparepenger.
DNBs aksjefond skal for et år siden ha mottatt krass kritikk fra av Finanstilsynet for å ha tatt for godt betalt i forhold til avkastningen fondet leverte.
– Har kundene betalt for mye for en tjeneste, må de få pengene tilbake, uttalte Flesland til Dagens Næringsliv i forbindelse med søksmålet.
DNB: Tar det på alvor
DNBs informasjonsdirektør, Even Westerveld, bekrefter overfor E24 at selskapet har mottatt rapporten og at de vil lese gjennom rapporten før de kommer med svar. Han legger imidlertid til:
– Dette tar vi selvfølgelig på alvor, og vi må grundig inn i bakgrunnen for kravet før vi kan konkludere. Samtidig skal vi huske på at ingen av dem som har hatt penger i dette fondet gjennom de siste ti årene, har tapt penger. Det det er snakk om her er hvor aktivt fondet har forvaltet.
