Frykter feriekaos på norske arbeidsplasser

Nå får du ikke lenger penger for feriedager du ikke har tatt ut. Denne og andre endringer i ferieloven kan skape ferietrøbbel i mange bedrifter, mener arbeidsrett-ekspert.

– I fjor ble det vedtatt flere endringer i ferieloven, og disse øker behovet for ryddighet og forutsigbarhet ytterligere, sier Jens Kristian Johansen, partner i advokatfirmaet Grette.

Hans inntrykk er at en del arbeidsgivere bør bli mer oppmerksomme både på pliktene og rettighetene de har etter loven.

– Bedrifter som ikke sørger for normal ferieavvikling, kan pådra seg problemer på lengre sikt, skriver Johansen i en pressemelding.

For eksempel kan ansatte som har vært langtidssyke eller de som har vært i foreldrepermisjon, ha opparbeidet seg mye ferie til gode.

Dersom man ikke har gode rutiner for ferieplanlegging, kan det fort bli en opphopning av ferie som må tas ut.

Hovedendringene i ferieloven er:

• Retten til å kompensere manglende ferieuttak med penger er bortfalt. Tidligere kunne man få utbetalt ikke-avviklede feriedager i form av ekstra feriepenger eller lønn.
• Begrensingen i antall ubrukte feriedager som kan overføres til neste år er opphevet. All lovbestemt, men ubenyttet, ferie blir dermed videreført.
• Du får utsatt ferien fra første sykedag - i stedet for den sjette.
  

Avtal nå

Allerede nå bør årets sommerferie avtales med arbeidsgiveren din.

Hovedregelen er nemlig at ferien skal avklares minst to måneder før den tas ut, så ferie i juli bør ideelt sett være ferdig avtalt før 1. mai.

Arbeidsgivers plikt

Thor-Arne Wullum, senioradvokat i Hjort og E24s jobbekspert, minner om at arbeidsgiver etter ferieloven plikter å sørge for at arbeidstakere avvikler lovbestemt ferie.

– Arbeidstaker har som hovedregel også en plikt til å sørge for at ferien faktisk blir avholdt. Dette vil i utgangspunktet bidra til å holde noenlunde kontroll på tilgodehavende ferie, sier han.

Han mener at en god regel for arbeidsgiver for å unngå at ferie hoper seg opp, er at man er bevisst på å utnytte styringsretten man har til å bestemme feriefastsettingen i det enkelte ferieår.

– I tillegg bør arbeidsgiver også ha et spesielt fokus på å sørge for at ferie som er utsatt grunnet sykdom, så langt det er mulig også blir avviklet i ferieåret, mener Wullum.

Så mye ferie har du rett på

Alle arbeidstakere har rett til 25 dager ferie årlig, i praksis tilsvarende fire uker pluss én dag, siden lørdag regnes som virkedag. I de aller fleste bedrifter er det vanligvis avtalt fem uker. Ansatte over 60 år har rett til ytterligere seks feriedager.

Sommerferien regnes som årets hovedferie, og skal omfatte minst tre uker i perioden mellom 1. juni og 30. september.

– Resten av den lovhjemlede ferien kan den ansatte kreve å få ta ut samlet, men bedriften kan bestemme at dette skal skje utenom sommerferieperioden, sier Jens Kristian Johansen.

Gjelder kun lovbestemt ferie

Thor-Arne Wullum forteller at det ellers er viktig å merke seg at endringene i ferieloven når det gjelder manglende adgang til økonomisk kompensasjon for ikke-uttatt ferie, kun gjelder den lovbestemte ferie på 25 virkedager.

– Den såkalte «femte ferieuken», som ofte er tariff- eller individuelt avtalefestet, er ikke omfattet av endringene.

Dette betyr at for den femte ferieuken og eventuelt ytterligere avtalt ferie kan man også etter lovendringen inngå avtale om økonomisk kompensasjon i stedet for overføring.

Leder-trøbbel

Grette-advokaten mener at det særlig kan oppstå problemer med ferieuttak i ledersjiktet:

– Vi ser at det oppstår en del uklarheter knyttet til ledere med stor selvstendighet når det gjelder egen ferieavvikling, arbeidstid og definisjon av avspasering. Når lederne slutter, vil de kunne påstå at de ikke har tatt ut noe særlig ferie. Denne problemstillingen er blitt enda mer aktuell etter lovendringen i 2014.

Mye restferie

Ved avslutningen av et arbeidsforhold har den ansatte rett til å få utbetalt lønn for opparbeidet ferie som ikke er tatt ut. Her inkluderes også ferie overført fra tidligere år.

– De aller fleste arbeidsgivere trekker jo arbeidstakerne i lønn for juni og utbetaler isteden fjorårets opptjente feriepenger. Hvis ferien ikke tas ut og det er restferie til gode når ansettelsesforholdet opphører, må lønnstrekkene eventuelt kompenseres, sier Johansen.

– Med stort ferieetterslep i tillegg til normal oppsigelsestid vil bedriften i slike tilfeller kunne oppleve at avslutningen av arbeidsforholdet blir overraskende dyr, påpeker han.

Det er Thor-Arne Wullum enig i.

– Jeg er enig i at dette kan være en utfordring på den måten at det ved opphør av ansettelsesforholdet kan medføre en opphopning av ferie som igjen medfører en ekstrakostnad for arbeidsgiver.

– Det er likevel slik at arbeidsgiver etter ferieloven plikter å sørge for at arbeidstakere, også ledere, avvikler lovbestemt ferie, sier han.