STRAMMER INN: Tirsdag varslet Siv Jensen at regjeringen strammer inn på markedsføringen av forbrukslån.

Foto: Terje Pedersen NTB scanpix
Kommentar

Mildere enn bransjen fortjener

Bransjen for forbrukslån kunne ha fått mye mer som fortjent enn den gjør med regjeringens forslag til innskjerpinger.

Per Valebrokk
Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i E24 Dine Penger.
Publisert:

Vår umettelige appetitt på finere reiser, flottere bad og dyrere boliger – nå, og ikke når vi har rukket å spare nok penger – har skapt et marked for forbrukslån som i dag utgjør rundt 90 milliarder kroner. Veksten er sterk og lønnsomheten skyhøy. Bare i fjor økte forbrukslån til norske husholdninger med 15 prosent. Det er et tankekors at Bank Norwegian, et forbrukslånselskap født under Norwegians vinger, på få år er blitt verdt langt mer enn morselskapet – et av verdens største lavprisflyselskap.

Tirsdag morgen kunngjorde regjeringen at det strammer inn forbruksbankenes rammevilkår noe. Dette er de viktigste tiltakene:

  • Finansforetakene må angi samlet utestående kreditt i beløpsfeltet på kredittkortregningene.
  • Et gjeldsregister innføres.
  • En ny forskrift mot aggressiv markedsføring av forbrukslån.

Lånepraksis ute av kontroll

Bransjen for forbrukslån kunne ha fått mye mer som fortjent enn den gjør med regjeringens forslag til innskjerpinger.

Les Horne, Amundsen og Jensens kronikk: Tar du opp for mye forbruksgjeld?

Dette er fornuftige tiltak, og det er på høy tid at de kommer. Til nå har markedet for forbrukslån vært nesten helt uten regulering og kontroll. Overalt markedsfører finansselskap tilbud som i mange tilfeller tapper rett inn i vår manglende økonomiske impulskontroll. Det er mail og brev, sponsede lenker på Facebook og Instagram, kjøpte søkeord på Google, telefonsalg, stands på båt- og interiørmesser, selv lånepushing rett på døra.

Ikke bare har markedsføringen vært aggressiv. Lånepraksisen har vært ute av kontroll. I dag er det mulig å låne store beløp til skyhøy rente – selv for gjeldsslaver og låntagere uten sikkerhet. E24 dokumenterte dette ganske tydelig for noen måneder siden, da en av våre journalister uten sikkerhet i bolig og med 400.000 kroner i studielån fikk 2 millioner kroner i forbrukslån til 20,6 prosent i gjennomsnittlig rente.

Noe å feire

Usikrede lån til høy rente er ikke negativt i seg selv, men er en nødvendig del av et velfungerende lånemarked. For mange, også blant de mest økonomisk ansvarlige, byr forbrukslån og kredittkort på økonomisk frihet. Derfor er det fornuftig at regjeringen hverken innfører rentetak eller forbud mot markedsføring, slik mange har tatt til orde for.

Knapt noe marked definerer vel vår tid bedre enn markedet for forbrukslån – på godt og vondt. Men et marked hvor det er enkelt for selv gjeldsofre å låne en million ekstra til tosifret rente, er ikke et marked noen er tjent med.

Bransjeorganisasjonen Finans Norge var kritisk til regjeringens forslag i høringsrunden, men ser ut til å være mer fornøyd med det endelige forslaget som ble presentert tirsdag. Eksempelvis blir det kun forbud mot dørsalg, og ikke mot salg på telefon, stands og brev som opprinnelig foreslått. Heller ikke reklameforbudet går så langt som opprinnelig tenkt.

En Ap-ledet regjering med SV og Senterpartiet i ryggen ville trolig slått hardere ned på bransjen. Dagens innskjerpinger er dermed noe å feire for finansbransjen. Det smarteste den kan gjøre, er å gjøre som regjeringen sier, ligge lavt og oppføre seg bedre enn den har gjort til nå.

Her kan du lese mer om