Ny undersøkelse: Dårlig økonomi er det største tabu | Monika gruet seg til å fortelle om sine økonomiske problemer

Monika Kvamme (43) slet med privatøkonomien. Hun opplevde at det å fortelle om dårlig privatøkonomi var meget vanskelig, fordi det er tabu å snakke om.

– Jeg gruet meg til å fortelle om mine økonomiske problem fordi jeg var redd for at folk da ville tenke at jeg er en rotete person uten kontroll, sier Monika Kvamme.

Hun er ikke alene, skal vi tro en fersk undersøkelse.

Nordmenn plasserer nemlig økonomiske problemer på tabutoppen.

Folk prater heller åpent om egen kriminell fortid og seksuell legning, enn om egne økonomiske problemer, viser undersøkelsen utført av YouGov på vegne av BlueStep Finans.

– Det er skremmende at privatøkonomi fortsatt er såpass skambelagt, sier Rolf Stub, administrerende direktør i BlueStep Finans Norge.

- Det forsterker den vanskelige situasjonen for de som har havnet i en knipe, og kan i verste fall føre til at problemene eskalerer.

Monika Kvamme er butikksjef i Nordfjordeid. Hun forteller at det å ha en dårlig økonomi førte henne inn i en negativ spiral. En spiral der hun gjerne ville være med på sosiale ting, med ble utmattet av aldri å kunne bli med grunnet pengemangel.

– Det å alltid måtte være redd for om pengene strekker til to uker før lønn var en stor belastning, sier Kvamme.

Fikk hjelp

Kvamme fikk hjelp av psykolog og programleder Cecilie Lynum i TV-programmet Luksusfellen til å fortelle om den dårlige privatøkonomien.

– Mine nærmeste venner visste om at jeg slet med privatøkonomien, før jeg fortalte om det i Luksusfellen. Men jeg hadde ikke fortalt det offentlig fordi det er veldig tabubelagt, sier Kvamme.

Kvamme forteller at det var en kjempelettelse å fortelle om den dårlige privatøkonomien.

– Det å si det høyt letter byrden mye, og det blir mulig å bruke energien på å jobbe med løsninger i stedet for å skamme seg, sier Kvamme.

Kvamme peker på at noe som gjør det ekstra vanskelig rent psykologisk å ha dårlig privatøkonomi i Norge, er at velstanden er høy her. Mange har hus, to biler og drar på ferie flere ganger i året. For de som har nok penger, kan det være vanskelig å forstå at små utgifter kan være et problem.

Ble for tøft

Hun forteller at det å snakke om pengeproblemer ble ofte for tøft, fordi hun følte at det ødela den gode stemningen, og at folk kan føle at de blir presset til å høre om personlige opplysninger som de ikke vil høre om.

– Det ble mye enklere å bare si at jeg ikke kan være med på ting fordi det koster for mye etter at jeg var med på Luksusfellen, sier Kvamme.

Kvamme mener at det utrolig viktig at et program som Luksusfellen vises, fordi det viser at vanlige folk i alle slags yrker og med forskjellig status kan havne i denne fellen.

– Når du ærlig og oppriktig står frem og sier ting slik de er, møter du en enorm velvilje og støtte, sier Kvamme.

Hun forteller at hun var gjennom en sorgprosess etter Luksusfellen, da hun måtte se virkeligheten som den er.

– Nå har jeg funnet balanse, og ser at med fokus og målbevissthet og med en økonomi i balanse, så kan jeg gå med sikrere skritt for å nå målene jeg har satt meg. Sparelysten min er blitt vekket. Jeg har laget et regneark for å kartlegge forbruket nærmere.

Hun er stolt over at ha tatt tak, og skammer seg ikke for å ha vært med i Luksusfellen.

– Flere har kommet bort til meg og sagt – vær klar over at du har hjulpet mange med dette – da blir jeg helt varm og takknemlig for at jeg fikk denne muligheten, sier Kvamme.

Økonomiske problemer på tabutoppen

Rolf Stub og Bluestep Finans lever av å tilby lån og rådgivning til privatpersoner, de har i så måte en oppside ved at det settes fokus på temaet. Undersøkelsen er imidlertid utført av et uavhengig gallupfirma.

Stub tror at et sterkt kjøpepress og forestillingen om den «vellykkede nordmannen» bidrar til at økonomiske problemer fortsatt er forbundet med stigma, og at mange derfor vegrer seg for å prate med andre om egen økonomiske situasjon.

Ifølge den ferske undersøkelsen så sier 36 prosent at økonomiske problemer er det mest tabubelagte samtaletema i samfunnet.

29 prosent svarer tilsvarende om kriminell fortid, mens helseproblemer og seksuell legning kommer langt ned på tabulisten.

Undersøkelsen sier også at majoriteten av befolkningen har opplevd økonomiske bekymringer, eller vært i en livssituasjon der det har vært vanskelig å betjene utgiftene sine.

Vil ikke settes i samme bås

Rolf Stub, mener at underholdningsprogrammer, som Luksusfellen, blant annet bidrar til å skape et inntrykk av at økonomiske problemer er en konsekvens av naivitet, likegyldighet og sløsing.

Han understreker at poenget ikke er å kritisere Luksusfellen, men han frykter at andre med mindre økonomiske problemer vil kvie seg for å stå frem fordi de ikke vil risikere å settes i samme bås.

– Det at man ikke tør å prate om dette gjør at privatøkonomiske problemer vokser seg større enn de ville ha gjort dersom det var større åpenhet rundt slike ting, sier Stub.

Samme undersøkelse er gjennomført i Sverige. Blant svenskene sier 4 av 10 at kriminell fortid er det største tabuet, mens 29 prosent trekker frem økonomiske bekymringer som det vanskeligste å snakke åpent om. 1.002 mennesker svarte på spørreundersøkelsen i Norge, og 1.010 i Sverige.

– Undersøkelsen gjennomført i Sverige, viser at våre naboer har en åpnere holdning til økonomiske utfordringer, sier Stub.

Programleder i Luksusfellen, Hallgeir Kvadsheim, synes det høres rart ut at et norsk program om åpenhet rundt privatøkonomi skulle føre til mindre åpenhet om privatøkonomi, mens det samme ikke er tilfelle med et tilsvarende program i Sverige – Lyxfällan.

– Dette var det rareste jeg har hørt, sier Kvadsheim.

Kvadsheim peker på at i Sverige har «Lyxfällan» gått et par sesonger lenger, og er bedre kjent blant svensker enn det Luksusfellen er blant nordmenn, og at dette da burde ha ført til at svenskene blitt mindre åpne om dårlig privatøkonomi enn nordmenn.

– Dette må Stub forklare: Hvorfor har da ikke svenske Lyxfällan ført til at svenskene er blitt mindre åpne om privatøkonomien enn nordmenn, spør Kvadsheim.

– Min oppfatning er at Lyxfällan er bygget opp på en annen måte enn Luksusfellen, og det svenske programmet fremstår som mer seriøst. Det går på at mennesker i Luksusfellen fremstilles som naive og dumme, og bare kaster regningene, sier Stub.

Stub understreker at det er mange som har dårlig økonomi grunnet sykdom, midlertidig arbeidsledighet og samlivsbrudd. Det er ikke bare overforbruk og likegyldighet som er årsaken til dårlig privatøkonomi.

Skaper åpenhet

Kvadsheim forteller at tilbakemeldinger de har fått på Luksusfellen, går på at det å se andre som sliter med dårlig økonomi åpne seg om dette, har gjort det lettere å ta kontakt med familie og venner og fortelle om egen dårlig økonomi.

– Programmet er med på å skape åpenhet. Dette er noe vi terper på hele tiden - at folk må være mer åpne om egen privatøkonomi, sier Kvadsheim.

Kvadsheim viser til at tilbakemeldingen fra blant annet fra DNB og Eikagruppen samt også fra NAV og fra inkassoselskaper som Lindorff, er at folk kommer tidligere til de enn før når de får problemer med privatøkonomien.

– Tilbakemeldingen fra disse selskapene er at folk våger å snakke om dårlig privatøkonomi fordi de opplever at egne problemer er mindre enn de som løftes frem i Luksusfellen, sier Kvadsheim.

Også når det gjelder forskjellen mellom Lyxfällan og Luksusfellen, har Kvadsheim et annet syn enn Stub.

– Det er nok en forskjell mellom det svenske og norske programmet, men jeg tror det går på andre områder enn hvordan vi presenterer eventuell naivitet, sier Kvadsheim.

Sovepute

Undersøkelsen til YouGov og Bluestep Finans viser også at 1 av 5 nordmenn har manglet penger til å betale regninger innen fristen i løpet av det siste året. Bare halvparten sier at de alltid har penger igjen på konto når måneden er omme.

Kvadsheim mener at den gode økonomien til mange er blitt til en sovepute, og at mange ikke bekymrer seg for ekstra gebyrer som kommer etter at regninger ikke blir betalt i tide.

– Vi ser at en stor andel av purringer og inkassovarsler blir gjort opp umiddelbart, det viser at mange tenker at det ikke er så farlig med ekstra gebyrer, sier Kvadsheim.

Samtidig peker Kvadsheim på at det særlig er to grupper som ikke har fått det bedre de siste 5 – 10 årene, og disse nok utgjør en del av de som ikke har penger igjen ved slutten av måneden, og det er studenter og de som er uføretrygdet. Han peker på at for disse har økte husleiepriser gjort det vanskeligere å få pengene å strekke til.