Banker øker utlånsrenten mer enn innskuddsrenten

Ikke alle bankene som varsler renteheving følger opp med tilsvarende heving av innskuddsrentene. – Å flytte innskuddet er noe av det enkleste man kan gjøre, og det kan kundene gi et signal til DNB om, sier Jorge Jensen i Forbrukerrådet.

Norges Bank hevet forrige uke renten for første gang siden før pandemien, med et kvart prosentpoeng til 0,25 prosent.

Dagen etter var DNB først ute med å varsle høyere boliglånsrenter, tett fulgt av en rekke andre banker. DNB vil derimot ikke gi en generell økning av innskuddsrentene. Det vil si det du får betalt for å ha pengene dine stående på konto.

Bankens kommunikasjonsrådgiver Marte Anundsen Vilming forklarer det slik:

– Gjennom pandemien holdt vi igjen renten på innskudd for flere av våre spareprodukter, og de fikk ikke tilsvarende reduksjon som utlån. Det var til fordel for kundene, skriver hun på e-post til E24.

At kundene fikk betalt for sine innskudd under krisen var også en fordel for banken selv. Hadde de kuttet innskuddsrentene like mye som utlånsrentene, hadde enkelte renter gått i minus, som betyr at kundene hadde måttet betale for å ha penger i banken. Da kunne man risikert at folk tok ut innskuddene, som er en av kildene til bankenes finansiering av utlån.

Forbrukerrådet er også kritisk til argumentet om at mindre kutt i krisen også gir mindre heving nå.

– Hvis det er for å kompensere for tapt inntekt i fortiden, skal forbrukere ikke legge vekt på det. De store bankene tjener milliarder av kroner, og kundene skal ikke føle at man tvinger banken i kne, sier fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet til E24.

Han påpeker at manglende økning i innskuddsrentene tyder på at bankene nå er i en periode hvor de ikke har så mye bruk for bankinnskudd fra personkundene.

Store forskjeller

DNB-rådgiveren opplyser at selv om det ikke er en generell økning i innskuddsrenten, så økes renten på enkelte spareprodukter, som for eksempel sparekonto for barn og fastrenteinnskudd.

– Våre kunder har en konkurransedyktig rente på innskudd, skriver hun videre.

På Forbrukerrådet nettside finansportalen.no, er beste innskuddsrente på sparekonto uten bruksbetingelser nå 1,10 prosent hos Avida Finans. Til sammenligning ligger denne renten på 0,15 prosent hos DNB.

Det betyr at med et sparebeløp på 100.000 kroner, sitter du etter ett år igjen med en avkastning på 150 kroner hos DNB og 1.100 kroner hos Avida Finans.

– Det generelle rentenivået er fortsatt historisk lavt, og vi er derfor opptatt av å informere godt om bredden i våre spare- og investeringsprodukter. Har man en langsiktig tidshorisont på sparingen, så kan det være fornuftig å sette pengene i eksempelvis fond, sier Anundsen Vilming.

DNB er ikke den eneste banken som holder igjen på innskuddsrentene.

Sparebank 1 SR-Bank og Danske Bank hever rentene på innskudd med 0,10–0,15 prosentpoeng, altså ikke like mye som utlånsrentene økes.

Danske Banks pressesjef Øystein Andre Schmidt viser også til de rekordlave rentene gjennom pandemien.

– Innskuddsrentene har imidlertid ikke blitt satt ned til under null slik vi har sett i enkelte land, men stoppet på et såkalt «gulv». Dette gjør at det er naturlig å sette disse litt mindre opp nå for å jevne ut dette i et mer normalisert rentemarked, der vi mener vi fortsatt er konkurransedyktige med våre nye priser, sier han til E24.

– Trygt, men lønner seg ikke

Forbrukerrådet viser til oversikten på finansportalen.no for å finne ut hvor man kan få best avkastning på sparekronene sine.

– Å flytte innskuddet er noe av det enkleste man kan gjøre, og det kan kundene gi et signal til DNB om, sier Jensen.

Han understreker at det å flytte sparekonto er en fryktelig enkel operasjon, og innebærer ikke så mye styr som å flytte boliglånet.

– De kundene som opplever dette som urimelig har mulighet til å få mer igjen av innskuddet sitt andre steder, sier han.

Jensen påpeker også at dette viser at bankene nå har god tilgang på finansiering av sine utlån, noe som påvirker deres betalingsiver på innskudd.

Uansett er han klar på at det å ha penger på konto ikke er lønnsomt. Hvis man tar hensyn til prisstigningen, så taper man på det.

– Bankinnskudd er jo veldig trygt, men lønnsomt er det ikke. Forbrukerne må selv finne ut hvor stor risiko de er villig til å ta, og om for eksempel fondssparing heller kan være aktuelt, sier han.