Høyre og KrF ber om full oversikt over nordmenns gjeld

Under budsjettarbeidet har de to regjeringspartiene bedt forbrukerminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) foreslå for Stortinget at alt vi skylder skal vises frem i gjeldsregisteret.

I dag inkluderer registeret kun forbrukslån og annen usikret kreditt. Det betyr at store gjeldsposter som boliglån holdes utenfor.

Både i og utenfor regjering har det vært voksende misnøye med «informasjonshullet» i gjeldsregisteret, som Solberg-regjeringen fikk på plass i 2018 etter en årelang stampe.

– De siste årene har vi sett en sterk vekst i husholdningenes forbruksgjeld. Vi har svart med å stramme inn på markedsføring, utlånsregler og med å innføre gjeldsregisteret. Det har vært viktig, men vi i Høyre mener at registeret fortsatt har betydelig forbedringspotensial, sier Aleksander Stokkebø til E24.

Han sitter i finanskomiteen på Stortinget for Høyre, og er sammen med partikollega Tage Pettersen pådriver for at regjeringspartiet nå ber Barne- og familiedepartementet legge frem en utvidelse av gjeldsregisteret for avstemming i Stortinget.

Den nye anmodningen fremkommer som en budsjettmerknad til Ropstads departement, som også regjeringspartner KrF stiller seg bak, får E24 opplyst.

– Håper regjeringen jobber raskt

– Vi ønsker nå et gjeldsregister som gir norske forbrukere total oversikt over sin gjeldssituasjon, sier Høyres Tage Pettersen, som selv sitter i familie- og kulturkomiteen.

– Og total oversikt over hva vi skylder til bankene?

– Ja, og det er viktig: Bankene trenger så god oversikt som mulig for å behandle lånesøknader forsvarlig, og en stor svakhet i dag er jo at store gjeldsposter utelates.

– Vi vet at lån på feil premisser kan få store følger, både for den enkelte og sårbarheten til de finansielle systemene. Derfor bør all gjeld inn i gjeldsregisteret, istemmer Stokkebø.

– Som regjeringsparti var dere selv med på å lage gjeldsregisteret som kom for to år siden. I stedet for å be om at det forbedres nå, burde det kanskje vært bedre fra starten?

– Da vi kom inn i regjering hadde arbeidet med et gjeldsregister allerede tatt altfor lang tid, og førsteprioritet for oss var å få fortgang i arbeidet. Derfor startet vi med usikret kreditt, som tross alt er viktigst, samtidig som vi har vært åpne på at det kan og bør forbedres.

– Og nå håper vi regjeringen jobber raskt og godt for å få inn disse forbedringene, sier Stokkebø.

Over flere år har nordmenns forbruksgjeld steget voldsomt.

Det var bakteppet da bankene i fjor sommer ble pålagt å innrapportere forbrukslån og usikret kreditt til en felles oversikt.

Ropstad åpnet for utvidelse

Regjeringens håp var at gjeldsregistre raskt skulle få bankene til å tråkke på lånebremsen, idet de fikk se all forbruksgjelden lånesøkere allerede har.

Og hvis ikke, truet forbruksminister Kjell Ingolf Ropstad med å «finne frem pisken».

Likevel har noen piler pekt feil vei. Antallet nordmenn med minst fire forbrukslån økte kraftig inn i coronaåret 2020. Det samme gjorde antallet nordmenn med minst 20 forbrukslån, som økte 36 prosent i halvåret som gikk etter at gjeldsregisteret ble operativt.

Det fikk Ropstad til å vedgå at «det er mulig vi må tenke nytt og opptre langt strengere» overfor bankene.

I mars åpnet forbrukerministeren også for gjeldsregister-innstrammingen hans partifeller nå har bestilt sammen med Høyre: Krav om innrapportering av alt nordmenn skylder.

I budsjettmerknaden ber Høyre og KrF om at også folkefinansiering inkluderes i den utvidede gjeldsoversikten departementet skal foreslå for Stortinget, ettersom markedet er i vekst og flere av aktørene tilbyr lån til forbrukere.

Samtidig foreslår partiene at den utvidede gjeldsoversikten ikke bare tilfaller bankene, men at vi forbrukere også via samtykke kan få se alle utestående lån i nettbanken vår.

– Det er en del som er i gjeldsproblemer og som knapt orker å åpne regninger. Mangelfull oversikt er en stor utfordring vi må prøve å løse, sier Stokkebø.