Mye å spare med riktig energimerke

Det koster deg nærmere femti tusen kroner ekstra i året å kjøpe en bolig med dårlig energikarakter, viser et regnestykke Dine Penger har satt opp.

DYRT? Ta hensyn til boligprisen i forhold til energiforbruket. Foto: Illustrasjonsfoto: colourbox.com
Publisert:

Alle boliger som selges i Norge, skal nå være påført en energikarakter, hvor A er best og G dårligst. Dine Penger har regnet på hvor mye det koster å varme opp boliger med de ulike energikarakterene.

Les mer:

Slik blir den «nye» boligattesten

LES OGSÅ:

Lag energiattest for boligen din

Spar 47.000 på en C-bolig

Det skiller hele 47.000 kroner i året i oppvarmingskostnader mellom en F- og en C-bolig på 175 kvadratmeter, ifølge Dine Pengers beregninger.

Hvor mye billigere må «sløsehuset» da være for at det skal lønne seg å kjøpe det?

Eksempel:

Du ser på en bolig som har fått energikarakter C. Så oppdager du en nesten helt lik bolig i nærheten som har fått F, noe som betyr at huset sløser med energien og det koster ekstra å varme opp.
F-huset må være minst 726.000 kroner billigere enn C-huset for at du bør kjøpe det.
Vi har da diskontert de fremtidige beløp med en realrente på 3 prosent i 25 år og en samlet strømkostnad på 95 øre år kWh i Sør-Norge (noe lavere i Nord-Norge).

Karakterboka: Kategori A og B er forbeholdt passivhus, det er boliger som er ekstremt energieffektive. Det finnes bare tre hus i kategori A i hele Norge. Hus bygget etter de nye byggeforskriftene i 2007 får normalt C. Nyere hus som er bygget før dette får normalt D. Eldre hus havner på E,F og G. Kilde: Dine Penger
Tabellen viser hvor mye ekstra oppvarmingen koster deg i et 25 års perspektiv, sammenlignet med utgangspunktet A, som altså ikke har noen ekstrakostnad. Altså bør du gi 726.000 kroner mindre for en F-bolig enn en tilsvarende bolig med karakter C. Kilde: Dine Penger

Får ikke full rabatt:

De 726.000 kronene i eksempelet er hva oppvarmingen i F-huset koster deg ekstra, på lang sikt.
Selv om F-huset i eksempelet derfor bør være 726.000 kroner billigere enn C-huset, vil du antagelig ikke få en slik «rabatt» fullt ut i en budrunde.
For folk flest tar ikke med langsiktige energikostnader i regnestykket.
Sagt på en annen måte: Derfor gir C-boligen deg et bedre kjøp inntil videre.

Kan du gjøre noe i etterkant?

Ja, du kan for eksempel sette inn varmepumpe. Men du klarer ikke med med slike grep viske ut forskjellen på C og F.
Boligen i tabellen er 175 kvadratmeter i Sør-Norge.

Få nyheter fra Dine Penger på Facebook!

Justere for landsdel

Tabellen over gjelder nær kysten i Sør-Norge. I tabellen under kan du justere tallene etter hvor du bor.
Bor du i Trøndelag blir tallet 82 prosent av 726.000 i dette eksempelet, altså 595.000 kroner.

Kilde: Dine Penger

Hvorfor er det forskjell på landsdelene?

Det er fordi noen områder i Norge er kaldere enn andre, og noen steder er det ikke avgift på strøm. Slike poenger har vi tatt hensyn til i den nederste tabellen.
Men hva hvis boligen er større eller mindre enn 175 kvadratmeter? Da bør du blåse opp eller ned tallene. Er for eksempel boligen 50 prosent større enn 175 kvadratmeter, kan du øke kostnadstallene med om lag 50 prosent.

Nyere bolig er et bedre kjøp

Boligkjøperne tar i liten grad hensyn til boligens oppvarmingsbehov. Derfor gjenspeiler boligprisene i liten grad ulikhetene i oppvarmingskostnadene.

Takstmann Nils-Erik Christiansen i Bygg og Eiendomsrevisjon AS bekrefter dette:

- Boligkjøpernes beslutningsprosess er rask og tar lite hensyn til forskjeller i oppvarmingsbehov. Folk kjøper først og fremst beliggenheten, deretter ser man på egenart. Fremtidige oppussingskostnader blir vektlagt, men oppvarmingsbehovet tas det mindre hensyn til, sier han.
Siden boligkjøperne i altfor liten grad tar hensyn til de store forskjellene i oppvarmingskostnader, betyr det at gamle hus er dyre kjøp, mens nyere hus er underpriset.
Hus bygget etter de nye byggeforskriftene i 2007 får normalt C. Nyere hus som er bygget før dette, får normalt D. Eldre hus havner på E, F og G.

Dropp A eller B

Tallene viser imidlertid at de mest energieffektive boligene ikke er de billigste på sikt.
Kategoriene A og B er forbeholdt passivhus, som er boliger som er ekstremt energieffektive.
I slike hus er det lagt ned enorme kostnader for å spare de siste kilowattimene. Byggekostnadene står ikke i forhold til energibesparelsen.
Såfremt du ikke kjøper en A- eller B-bolig brukt med ekstrem rabatt i forhold til byggekostnadene, er dette tapsprosjekt.

Antagelig er C- og D-hus meget lønnsomme kjøp.

Flest D-boliger

Ifølge nye tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), er det flest boliger som får karakteren D.
- At de fleste havner i nedre halvdel av skalaen, er som forventet. Karakterskalaen skal holde i mange år, og vi vil at boligeierne skal ha noe å strekke seg mot. D er en god karakter for eldre hus, sier Birger Bergesen, seksjonssjef i NVE.

Underpriset

C- og D-boliger på kalde steder er ekstra underpriset. Forskjellene i oppvarmingskostnader mellom en ny og gammel bolig er større desto kaldere vinterklimaet er.
Prisforskjellene mellom energieffektive og energisløsende boliger burde for eksempel være større på vinterkalde områder som for eksempel indre Østlandet enn ved kysten. Men slik er det ikke.
- Rent matematisk burde prisforskjellene variert med ulike klimasoner, men slik er det ikke i praksis, sier Christiansen.
Det betyr at poenget om at energieffektive boliger er underpriset, gjelder særlig i kalde strøk. De lite energieffektive boligene er tilsvarende overpriset.
Eldre boliger kan ha feilaktig lav karakter dersom boligen er kraftig oppgradert.

Boligeieren har nemlig to valgfrie måter å beregne karakteren på:

Enten «Enkel registrering» eller «Detaljert registrering». Det er kun ved detaljert registrering at boligeieren har mulighet til å legge inn alle oppgraderinger, for eksempel ny isolasjon i vegger.
Boligeiere med gamle hus som gir blanke i den detaljerte utfyllingen og heller velger den enkle registreringen, risikerer å få karakteren G. For gamle boliger bør du derfor sjekke om oppgraderingene er tatt med i beregningene.

Kan gi prisløft på lengre sikt

Christiansen understreker at selv om folks oppmerksomhet på boligenes oppvarmingsbehov er lav, er den likevel økende. Særlig gjelder dette om boligen har synlige installasjoner som sparer energi, for eksempel bergvarmepumpe, forteller han.
Undersøkelser i Nederland har påvist at boliger med god energieffektivitet har oppnådd bedre priser etter at de innførte energikarakterer.
- Alle er interessert i å spare penger. Etter hvert tror jeg forskjeller i oppvarmingskostnader vil gjenspeiles bedre i boligprisene, men det er for tidlig å være veldig konkret på dette, sier Nils-Erik Christiansen.

Publisert:

Her kan du lese mer om