Høyre til eiendomsskatte-angrep: – Melker deg for ti ganger mer

Eiendomsskatten i kommunene har økt med milliarder på få år. Men hvem står bak? Etter et dypdykk i SSB-tall legger Høyre frem sin fasit: Late ordførere fra Ap og SV.

– POLITISK LATSKAP: – De ansvarlige politikerne har nå et forklaringsproblem, sier Høyre-finanspolitiker Mudassar Kapur. Kun SV mener det er høyresiden som bør forklare hva de vil kutte.

Foto: Frode Hansen VG
Publisert:

– I stedet for å effektivisere og gjøre tøffe prioriteringer, velger sosialist-ordførerne å tømme innbyggernes lommebok, sier Høyres Mudassar Kapur til E24.

– Ja, vi har også økt eiendomsskatten. Men det er disse kommunene som står bak de siste årenes milliardøkninger: De har melket innbyggerne ti ganger mer enn oss borgerlige, sier han.

Skatterefsen avfeies blankt av opposisjonen.

– Her tuller Høyre nok en gang med tall, sier Aps Rigmor Aasrud.

– Dette er forutsigbar kritikk fra høyresiden. Men det Kapur ikke nevner, er hvilke deler av velferden de kutter i kommunene, sier Kari Elisabeth Kaski i SV.

190 mill. mot 2 mrd.

Bakteppet er at Høyre-finanspolitikeren har sett seg lei på det han mener er et misvisende bilde som har blitt tegnet i offentligheten:

At skadeskutt kommuneøkonomi har tvunget ordførere på tvers av det politiske spektrum til å øke eiendomsskatten kraftig.

Han smeller nå disse tallene i bordet, som partiets tallknusere har utarbeidet basert på kommunenes innrapportering til SSBs Kostra-database:

  • I toårsperioden fra 2015 til 2017 økte den samlede eiendomsskatten i kommuner styrt av ordførere fra Høyre, Frp, Venstre og KrF med 190 millioner kroner – fra 2,15 til 2,34 milliarder.
  • Imens ble eiendomsskatten økt med over to milliarder kroner i kommuner styrt av Ap- og SV-ordførere – fra 6,94 til 9,19 milliarder.

Målt i kroneforskjell har de rødgrønne kommunene dermed økt sin eiendomsskatt over ti ganger mer enn de borgerliges økning gjennom toårsperioden, viser tallene – riktignok med ulike beløp som utgangspunkt.

Målt på en annen måte har kommunene til Ap- og SV-ordførerne fått 32 prosents økning i sin eiendomsskatt, mot ni prosents økning i kommunene med borgerlige ordførerne.

– Politisk latskap

Kapur mener tallenes tale uansett er krystallklar:

– Dette viser at hvem som har ordføreren betyr noe for folk. Både for eiendomsskatten og for kvaliteten på tjenestene. Det er alltid enklere å melke innbyggerne sine enn å gjøre harde prioriteringer og omstille seg. De ansvarlige politikerne har nå et forklaringsproblem.

SLÅR TILBAKE: SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski, her avbildet med SV-leder Audun Lysbakken.

Foto: Vidar Ruud NTB scanpix

– Ordførere i kommuner med høy eiendomsskatt har forklart til E24 at dårlig kommuneøkonomi gjør det helt nødvendig?

– Det er mange som skylder på økonomien, men tallene viser at borgerlige ordførere har klart seg med langt mindre økning i eiendomsskatten. Det går an å skape en god skole, en verdig eldreomsorg og trygge lokalsamfunn uten å stadig øke eiendomsskatten.

Les på E24+ (for abonnenter)

Boliggrepet som kunne gitt Siv Jensen milliarder til å senke skattene

– Men det overrasker neppe noen at partiene som står for større fellesskap også sikrer mer penger til fellesskapet i kommunene sine?

– Nei, men da bør de også være ærlige på at de kun ønsker mer penger. Du må tilbake til forrige årtusen for å finne bedre kommuneøkonomi enn nå. Lokalpolitikerne har alle forutsetninger for å gjøre gode prioriteringer med pengene de har, sier Kapur, og fortsetter:

– Men i stedet for å ta disse valgene, er det selvsagt enklere å bare sende folk høyere eiendomsskatte-regninger. Det er politisk latskap.

Les også

Milliardær Øystein Stray Spetalen i strupen på SV og Høyre: Mener SV skaper flere fornøyde Nav-ere

Ap: Talltriks fra Høyre

Men SV avfeier at høyresiden kan holde igjen på eiendomsskatten uten store følger for det offentlige tilbudet.

– Her er Oslo et godt eksempel, sier Kari Elisabeth Kaski, som er partiets finanspolitiske talsperson:

– Høyresiden styrte i 18 år og kuttet skole- og bydelsbudsjettene kraftig, før vi tok over i 2015. Vi gikk til valg på å innføre eiendomsskatt for å styrke velferden på svært viktige områder, og det tror jeg også innbyggerne så et tydelig behov for, sier hun.

VIL STYRKE KOMMUNEØKONOMIEN VIDERE: Arbeiderpartiets Rigmor Aasrud avfeier kritikken fra Høyre og ber heller partiet styrke kommuneøkonomien.

Foto: Terje Pedersen NTB scanpix

– Og ute i kommunene har vi gått på valg på eiendomsskatt for å sikre flere jordmødre, flere lærere og bedre eldreomsorg, etter at regjeringen har kuttet kommunenes budsjetter over flere år.

Rigmor Aasrud, finanspolitisk talsperson i Ap, mener Høyre plukker ut statistikken som passer dem best.

Hun mener det er riktigere å sammenligne hva hver enkelt innbygger betaler, heller enn hvor mye eiendomsskatt kommunene drar inn samlet sett.

– Når vi går gjennom tallene så finner vi at i kommuner med ordfører fra Ap eller SV, og som har eiendomsskatt, betaler innbyggerne i gjennomsnitt mindre enn i kommuner med ordførere fra ett av regjeringspartiene H, Frp, KrF og V, sier hun.

Les også

Meglerforbundet hardt ut mot SV-eiendomsforslag: – Ingen kan bo i en aksjeportefølje

Vil tvinge kommuner til lavere skattesats

– I stedet for å angripe Ap-styrte kommuner, burde Høyre bruke tiden på å styrke kommuneøkonomien til alle landets kommuner. I fjor, i år og neste år legger regjeringen totalt sett opp til en nullvekst i kommunesektorens inntekter på tross av rekordbruk av oljepenger. Ap vil ha sterkere fellesskap der vi prioriterer mer penger til skole, eldreomsorg og helsetjenester lokalt, fortsetter Aasrud.

Kapur i Høyre fastholder at eiendomsskatten har blitt en gedigen sovepute for kommunepolitikere på venstresiden som ikke vil prioritere.

– Samtidig: Kommunene som øker eiendomsskatten, bruker jo bare den verktøykassen som rikspolitikerne har besluttet å gi dem?

– Ja, og den verktøykassen vil vi gjøre mindre fremover, svarer Kapur.

1. januar 2020 reduseres den maksimale skattesatsen på boliger og fritidsboliger til fem promille. I dag kan kommuner som vil øke eiendomsskatten bruke inntil syv promille.

I tillegg kan kommuner justere eiendomsskatten ved å endre boligenes bunnfradrag, og velge en annen beregningsmetode for boligens verdi.

Her kan du lese mer om