– Vi må ikke fjerne markedet fordi prisen er høy

Statkraft legger i neste uke frem et rekordresultat. Konsernsjefen vil ha ned strømprisene, men advarer mot å skrote dagens kraftmarked.

– Kraftprisene er nå for høye. Vi produserer et nødvendighetsgode, og vi prøver å være mest mulig effektive ved å passe på egne kostnader og å skape et godt overskudd. Men bransjen er ikke tjent med en situasjon hvor alle kundene sliter, og politikerne må inn med ekstra tiltak.

Det sier Statkrafts konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen. Han er noe så sjeldent som en konsernsjef som er bekymret for at prisen på varen han selger, er blitt for høy.

– Når situasjonen er som den er, så mener jeg at politikerne har gjort det riktige ved å lage en ordning med kompensasjon.

Står for en tredjedel av kraften

Statkraft er 100 prosent eid av den norske stat. Selskapet produserte vel 50 terawattimer (TWh) strøm i fjor. Totalt ble det produsert 157 TWh fornybar kraft i Norge i 2021.

– Det viktigste for meg er at man ikke ødelegger selve markedet. Det har tjent oss godt i tre tiår nå. Og det har i snitt gitt lave priser. Vi må ikke fjerne kraftmarkedet fordi prisen er høy, sier Rynning-Tønnesen.

– Det er ikke selve organiseringen av kraftmarkedet sin skyld at prisene nå er høye. Det skyldes den svake energibalansen i Europa.

Med det siste henviser han både til mangel på gass i Europa, som har fyrt opp gassprisene, svakere vind enn vanlig og kjernekraft som utfases.

Både Rødt og Frp har gått inn for maksimalpris på strøm, mens SV vil opprette et eget statlig selskap som skal selge strøm.

Bikker 10 mrd. i utbytte?

Statkraft legger torsdag 17. februar frem resultatet for 2021.

– Det er ingen tvil om at 2021 vil bli tidenes resultat for Statkraft?

– Vi oppnådde tidenes beste resultat for de første ni månedene av 2021. Og så er det ingen hemmelighet at vi har produsert strøm i 4. kvartal også. Men de nøyaktige resultatene kommer først i midten av februar.

Det tidligere mye omtalte utbytte-anslaget for 2021, som reddet Ap-Sp-regjeringens budsjettenighet med SV, kan bli enda høyere.

– Prognosen om et utbytte på 9,7 milliarder kroner og en skattekostnad på 13–14 milliarder kroner var gitt i oktober, med de prisforventningene som var da. Men vi kan ikke nå gi noen justeringer på det, sier Rynning-Tønnesen.

Godt for Norge, godt for meg?

Han viser til hvor mye Norge nå drar inn på eksporten:

– Norge tjener enormt på de høye kraftprisene. Vi eksporterte gass for 3 milliarder kroner pr. døgn i desember. Staten drar også inn enorme inntekter på skattesystemet vi har på kraft og utbytte fra Statkraft fordi energiprisene er høye.

Statkraft-sjefen ser likevel at det er en lang vei fra samfunnsøkonomisk gevinst for Norge og ned til en enkeltes lommebok:

– Norge får en stor kollektiv eksportinntekt fra energipriser som er høyere enn noensinne. Så har vi samtidig et privat- og bedriftsøkonomisk problem ved at strømprisene er høye. Men da må vi ikke løse det siste ved å ødelegge markedet.

Hvor mye strømstøtte du får for januar i år kan du sjekke her.

– Det er et marked

– Er strømmarkedet et fritt marked når vi som konsumenter er pålagt å kjøpe denne varen og i tillegg kun i liten grad selv kan bestemme mengden vi kjøper?

– Det er helt riktig at strøm er et nødvendighetsgode og at den enkelte forbruker på kort sikt bare i begrenset grad påvirker hvor mye han eller hun kjøper. Men i 2020 fikk vi tidenes laveste kraftpriser på grunn av beinhard konkurranse mellom de mange produsentene i Europa, svarer Rynning-Tønnesen.

– Så etter mitt syn er det et marked. Men konkurransen er på tilbudssiden og ikke på etterspørselssiden på kort sikt.

– Er dere i Statkraft imot ulike former for prisregulering?

– Det problemet man søker å løse, at kraftprisene har gått så mye opp, er reelt. Og reelle problemer må ha reelle løsninger. Det man har valgt å gjøre på kort sikt, ved å gi en kompensasjon for høye strømpriser, er en god løsning.

Han legger likevel til:

– Det er fullt mulig å innføre en viss prisregulering, der det første volumet som selges til boligeiere er fastpris og så har man markedspris på resten. Men det blir ganske komplisert. Og det blir også bare en form for omfordeling.

Vil ha lukket konvolutt

– Tørr du å spå spotprisen på strøm ett år frem i tid fra nå?

– Da skal jeg levere det i lukket konvolutt og som et privat veddemål! Det blir en gjetning uansett. Det er det ingen som vet.

I løpet av noen år tror likevel Statkraft-sjefen at strømprisene skal ned både i Norge og i Europa.

– På lang sikt forventer vi at det kommer veldig mye fornybar energi i Europa og at det blir lave energipriser. Men det kan bli mye turbulens i flere år før vi kommer dit.

Venter mer fastpris

Rynning-Tønnesen tror vil velge fastpriskontrakter etter vinterens sjokk for spotprisene.

– Men ingen kunne forestille seg de prisene vi har hatt i desember og januar?

– Det er jeg helt enig i. Man kan ikke se bakover si at «dette skulle folk ha skjønt». Men vi må legge til rette for mer langsiktige kontrakter. Slik at folk kan ha en stabil strømpris på et akseptabelt nivå, svarer han, men legger til:

– De kontraktene må være transparente og mulig å sammenligne. Slik at folk ikke føler at de blir lurt.