Småsparer i kamp mot DNB: Hevder dokumenter ble endret i ettertid

Gebyrer for over 400.000 kroner ble påført lånedokumentene i ettertid, ble det hevdet i retten tirsdag. Striden står om banken er medansvarlig for småsparerens tap.

VIKTIG PAPIR: - Agentens honorar ble holdt skjult for Lognvik da han undertegnet avtalen om å flytte pengene, fortalte hans advokat Andreas Nyhaug i Eidsivating lagmannsrett i dag. Det viser et dokumentet som er frembragt i ettertid. Han mener DNB er medansvarlig for tapet Lognvik ble påført. Aanon Lognvik til venstre.
Publisert:

Fra pluss til bunnløs gjeld. Tirsdag starter ankesaken mellom transportarbeider Aanon Lognvik fra Vinje og DNB i Eidsivating lagmannsrett på Hamar.

Retten skal ta stilling til om DNB har erstatningsansvar overfor Aanon Lognvik da han lånte penger av banken til å kjøpe et spareprodukt. Han tapte i Oslo tingrett.

I ankesaken er det kommet frem nye dokumenter av stor betydning.

- Dokumentene gjør at saken nå stiller seg i et annet lys, sa Lognviks advokat Andreas Nyhaug i ankesaken i lagmannsretten tirsdag.

Disse dokumentene viser at DNBs agent i ettertid skal ha påført gebyrer som til sammen kom på over 400.000 kroner.

Lognvik mener DNB er medskyldig i tapet han har lidt.

Innrømmet. DNBs advokat innrømmet i retten tirsdag at Lognvik fikk et produkt han aldri skulle hatt, og som påførte ham store, unødvendige utgifter. (Se også undersak.)

DNBs SAKSBEHANDLER: I lånetilsagnet står låneagenten oppført som DNB NORs saksbehandler. DNB avviser at de er ansvarlige for hans gjerninger.

Men likevel avviser banken ansvar for tapet Lognvik ble påført. DNB mener låneagenten har det hele og fulle ansvaret.

Eidsivating lagmannsrett skal ta stilling til ansvaret.

Lånte 2,8 millioner. Det var i 2006 at Lognvik ble oppringt av en finansrådgiver i Skien.

Lastebilsjåføren ble anbefalt å kjøpe det garanterte spareproduktet Orkla Japan Finans. Lognvik satset sparepengene, men ble overtalt til å låne 2,8 millioner fra DNB. Han hadde ingen investeringserfaring.

- Lånet var forhåndsbetalt, og investeringen helt sikker, ble jeg fortalt. Gebyrer ble jeg aldri fortalt noe om, forklarte Lognvik i Eidsivating lagmannsrett tirsdag.

Provisjon på 400.000 kr. Lognvik investerte ialt ca tre millioner i spareproduktet. Han forholdt seg til agenten som DNBs representant.

Dette ble starten på lastebilsjåførens økonomiske mareritt.

Lognvik ble etterhvert påført gebyrer og provisjoner på over 400.000 kroner til finansrådgiveren sin, som var en av DNBs flere hundre låneagenter.

- Jeg fikk pusteproblemer og har veldig vanskelig for å sove om nettene, sier Lognvik.

Skjulte gebyrer. Et år senere ringte finansrådgiveren entusiastisk til Lognvik og sa at han burde overføre pengene til den irske banken Hansard.

Ifølge agenten ville dette være til skattemessig fordel for Lognvik.

Men dokumentene på overførselen som Lognvik fikk, viste seg å mangle en viktig side - den siden hvor honoraret til agenten sto omtalt.

SIDE 4: Denne siden var den siste i dokumentene Aanon Lognvik fikk av låneagenten, som utga seg for å være bankens representant. Men det var èn side til som Aanon ikke fikk se.

- Han sa ingenting om at overførselen skulle koste meg noe, forklarte Lognvik.

Lognvik tok kopi av de fire sidene han fikk. Etter at Lognvik hadde signert, er det blitt tilføyd flytteprovisjon på fem prosent på en femte side. Det viser dokumenter som er skaffet til veie i ettertid, sa advokat Nyhaug i retten.

Banken kjente ikke til det femte arket mellom Hansard og Lognvik, hvor det sto at Lognvik måtte betale fem prosent i provisjon av beløpet, ifølge DNBs advokat Arild Harsson.

Påført i ettertid. Flere av dokumentene er ikke datert, bare påført årstall, sa advokaten.

I tillegg til fem prosent av totalbeløpet som agenten overførte til Hansard, skulle han ha kvartalsvise gebyrer på 0,5 prosent, viser dokumentet som Lognviks «rådgiver» holdt skjult.

SIDE 5: Dette arket hvor agenten har fylt ut sin provisjon på 5 prosent, var ikke kjent for kunden da kunden undertegnet.

Agentene beriket seg med over 400.000 kroner bare på denne transaksjonen. Lognviks finansrådgiver tok 255.000 kroner. Hansards agent i Norge har også tatt provisjon.

Da Lognvik innså hvor høye provisjoner agenten hadde tatt, følte han seg rundlurt. Ikke bare av agenten, men også av DNB, fortalte han.

DNB flyttet pant. Banken hadde sikkerhet for lånet med pant i Orkla Finansproduktet. For at transaksjonen skulle gå i orden, måtte DNB derfor sørge for overføring av pantet til den irske banken Hansard.

Som en følge av det ble investeringen tappet med 450.000 kroner. Lognvik og hans advokat mener at DNB var medansvarlig for dette.

Ingen i DNB frarådet Lognvik å flytte sikkerheten.

Det sentrale i saken er om DNB burde ha frarådet ham å flytte pantet over fra DNB til Hansard, mente advokat Nyhaug.

PÅFØRT I ETTERTID: Dette arket hadde Aanon Lognvik signert. Uten at det var krysset av for salg til å dekke honorar. Det er blitt krysset av, datert og signert i ettertid.

DNB informerte ikke. Lognvik kjente ikke til de store flyttehonorarene som agenten fikk, som følge av transporten. Lognvik tok kopi av alle dokumentene han underskrev, og der er det ingen ark som viser honorar.

Dette er DNB medansvarlig for, sa advokaten:

- DNB visste eller burde visst at flyttingen av pengene ville påføre Lognvik kostnader og øke risikoen for Lognvik, siden pengene ble overført til en utenlandsk bank.

Byttet av sikkerhet for lånet fra DNB, utløste ny opplysningsplikt og frarådingsplikt fra bankens side, fremholdt Lognviks advokat Andreas Nyhaug i retten i tirsdag.

Banken er ansvarlig for låneagentens handlinger ut fra det såkalte kontraktsmedhjelperprinsippet, fordi Lognviks rådgiver var DNBs låneagent, tilføyde han.

DNB er også ansvarlig ut fra bankens mangelfulle rutiner for sikkerhetsbytte til Hansard, la advokaten til.

Låst i irsk bank. Da lånet forfalt til betaling, var pengene låst i den irsk banken. Lognvik ante derfor ikke hva han skulle gjøre. Han prøvde å kontakte rådgiveren, men han var utilgjengelig og fikk ingen rådgivning fra DNB.

Først i 2011 fikk han ved hjelp av banken tatt ut resten av pengene fra Hansard, og det var først da Lognvik skjønte hvor mye penger som var forsvunnet i gebyrer.

Lognvik krever å slippe å betale rentene på lånet, samt erstatning for gebyrene han måtte betale til finansrådgiveren.

Enkel skuring. Lognvik hadde i 2006 en beskjeden inntekt på rundt 100.000 kroner i året. Lånesøknaden gikk likevel glatt igjennom hos DNB.

- Slike lånesøknader som vi fikk fra låneagententene fikk en forenklet behandling i DNB. Spareproduktet var sikkerhet i seg selv, og rentene var forhåndsbetalt, forklarte Berit Samdal som jobbet på kredittavdelingen. Lognvik hadde ikke engang signert.

- Det var vanlig at slike lånesøknader ikke hadde underskrift fra lånesøker, sa hun.

DNBs vitne Skårdal som var leder for avdelingen eksterne kanaler, avviste at det var noen samarbeidsavtale mellom Hansard og DNB.

- Var det noen sikkerhetsvurdering av produktene når kunden ville gå over til Hansard? spurte en av dommerne.

- Ingenting så vidt jeg kjenner til, svarte Skårdal.

DNB: Kunden var ikke tjent med produktet

DNBs advokat Arild Harsson innrømte i retten i tirsdag at Aanon Lognvik ikke var tjent med å kjøpe dette livkontoproduktet hos Hansard.

- Det var kun en kostnadspost for ham. Pengene sto og ga liten eller ingen avkastning. Det er store gebyrer knyttet til dette. Et årlig forvaltningsgebyr, en rekke månedlige gebyrer og innløsningsgebyr, sa advokat Harsson.

- Men vi er ikke enig i at DNB har ansvar for dette. Det blir feil om vi skal lastes for alle feil som låneagenten har gjort, sa DNBs prosessfullmektig Arild Harsson.

- Alt ansvaret for eventuelle feil som var gjort overfor Lognvik, måtte legges på Orkla Finans og deres agenter, sa han.

Han minnet også om den optimismen som rådet på den tiden Lognvik foretok investeringen i 2006. Det var positiv omtale av investeringer på den tiden i media, oppsummerte han.

- Så kom finanskrisen, rett etter at Lognvik investerte. Dette rammet hans investering hardt.

Delegert ansvar. Harsson fortalte at banken brukte en standard rammeavtale som regulerer ansvaret mellom banken og agenten. DNB hadde på denne tiden 85 eksterne selskap som drev med låneformidling, med 680 personer.

Agenten står for markedsføring av bankens produkter, og innestår for at det blir gitt riktige opplysninger om kunden, og forplikter seg til å informere kunden.

- Så dere har delegert ansvaret for å informere kunden til agentene, spurte en av dommerne.

- Ja, det stemmer, svarte Harsson.

DNB tar alle kredittbeslutninger når vi mottar søknaden. DNB betaler en godtgjørelse til agenten for formidling av lån, fra 0,5 prosent til 0,7 prosent av innvilget lånebeløp. I tillegg får agenten utbetalt etableringsgebyr på 1700 kroner, fortalte Harsson.

I Lognviks tilfelle tjente altså låneagenten drøyt 20.000 kroner på lånet fra DNB (red.anm.).

- I verdipapirhandelloven i dag, har du klare regler om at finansrådgivere skal informere sine kunder. På den tiden dette skjedde, var det ikke så strenge krav, påpekte Harsson.

Rettssaken fortsetter onsdag med vitneførsel. Dom er ventet senere i januar.

Følg oss på Facebook!

Publisert:

Her kan du lese mer om