ØNSKER FORBUD: Jussformidlingen i Bergen ønsker et forbud mot markedsføringen av forbrukslån.

Foto: Gorm Kallestad NTB scanpix
Kommentar

Kommentar: «Forbruksfellen forbrukslån: Ja til markedsføringsforbud»

Norges samlede forbruksgjeld er på 108,4 milliarder kroner, men markedsføring av forbrukslån er foreløpig ikke forbudt. Det kan dermed stilles spørsmål ved om det er på tide å strupe markedsføringsadgangen.

Publisert:

Andrea Utne Tveter er saksbehandler i Jussformidlingen.

Luksusfellen er på ingen måte forbeholdt deltakerne i TV-programmet, som nå er inne i sin 19. sesong.

Jussformidlingen kontaktes daglig av mennesker som har mistet kontroll over økonomien som følge av et forbruk som ikke står i forhold til egen inntekt og formue. Ved utgangen av andre kvartal av 2018 var den samlede forbruksgjelden til norske husstander på hele 108,4 milliarder norske kroner.

Bak tallet skjuler det seg mange personlige tragedier, som ofte er den reelle kostnaden av å ta opp forbrukslån til den nette sum av en skyhøy effektiv rente – noen ganger så høy som 30-40 prosent.

GIR RÅD: Andrea Utne Tveter er saksbehandler i Jussformidlingen.

Foto:

Forebygging er alfa og omega

Per i dag er markedsføringen av forbrukslån regulert av en forskrift som oppstiller visse begrensninger, blant annet ved at det ikke kan reklameres for hvor enkelt det er å ta opp forbrukslån. Forbrukertilsynet har imidlertid avdekket at det er mange brudd på denne forskriften, noe som klargjør behovet for økt regulering.

Myndighetene har iverksatt visse tiltak for å bøte på dette voksende samfunnsproblemet, blant annet gjennom det kommende gjeldsregisteret. Dette skal gjøre bankene bevisste på forbrukerens totale forbruksgjeld, noe som i større grad aktualiserer frarådningsplikten (se finansavtaleloven §47) til bankene for å ikke gi ut usikret kreditt til forbrukerne som ikke vil klare å nedbetale gjelden.

Enorm eksponering

Et tiltak som kan gjennomføres er å begrense den aggressive markedsføringen som bankene i dag benytter. Dette kan gjøres gjennom å endre markedsføringsregelverket.

Det dukker daglig opp tilbud i innboksen på mailen om «lån 500.000 kroner uten krav om sikkerhet».

Ikke nok med at forbrukeren får en påminnelse om hvor lett det er med forbrukslån hver gang de åpner e-posten, det dukker også opp i reklamepausen på radioen, over telefon, gjennom sosiale medier og kommer til og med flyvende ned i egen postkasse.

Dette medfører at forbrukeren daglig eksponeres for reklame som bagatelliserer den skyhøye renten og dårlige vilkår.

Det må gjøres tiltak for å regulere eksponeringen av slike forbrukslån. Dette må til slik at man på et tidlig stadium kan forebygge det økonomiske sorte hull flere ikke finner veien ut av før de brått sitter i beste sendetid på TV3 og diskuterer personlig økonomi og hvor på veien det gikk galt med Hallgeir Kvadsheim i Luksusfellen.

Er forbud løsningen på samfunnsproblemet?

Det må naturligvis stilles visse krav til forbrukeren hva gjelder ansvar for egen økonomi, men lovfestede restriksjoner for markedsføringen kan medføre at det å ta opp forbrukslån ikke blir løsningen som medfører at forbrukeren gjør seg selv en bjørnetjeneste.

I en stat som Norge der markedsføring av både alkohol og tobakk er forbudt av hensyn til forbrukeren kan det stilles spørsmålstegn ved at det ikke allerede har blitt gjort tiltak ved markedsføringen av forbrukslån.

Dette som en konsekvens av tallene som viser at en større andel av befolkningen mister kontroll over sin personlige økonomi.

Fra et samfunnsmessig perspektiv er en gjeld på over 108,4 milliarder uten sikkerhet også en reell grunn til bekymring. Vi må ikke glemme at lån uten sikkerhet var en av hovedårsakene til finanskrisen som oppsto i USA i 2008, som hadde enorme økonomiske konsekvenser på verdensbasis.

Spørsmålet om et forbud mot den aggressive markedsføringen har vært gjenstand for debatt i flere år. Ministre har gjentatte ganger sagt at dette er neste steg som skal gjennomføres. Gjelden øker, men et forbud er fremdeles ikke på plass.

Dette er dermed en oppfordring til regjeringen. Det må tas grep og innføres lovgitte restriksjoner for markedsføringen av forbrukslån før gjeldskrisen blir enda større, både av hensynet til den svakere stilte forbrukeren og samfunnet som helhet.

Her kan du lese mer om