6 av 10 vil ha statlig boligpris-brems

Sjeføkonom er overrasket over hvor mange som støtter en sterkere statlig inngripen for å stagge boligprisveksten. Etter et år med corona-hetetokter i markedet kan boligpolitikk få større plass enn normalt i valgkampen, ifølge valgforsker.

– Jeg tror det blir en stund til jeg får kjøpt meg bolig, sier Carina Olsson (21).

I dag bor 21-åringen på hybel i Oslo, men etter studiene vil hun gjerne kjøpe seg en egen leilighet.

Olsson tilhører en generasjon fremtidige boligdebutanter som har en betydelig tøffere vei inn i markedet enn sine foreldre.

Statistikk fra Eiendom Norge viser at hovedstadens boliger har steget over 100 prosent i pris på ti år.

Også i resten av Norge har den langsiktige boligprisutviklingen dratt ifra nordmenns årlige lønnspåslag. Nye boligdebutanter må dermed enten bo mindre, eller flytte til mindre attraktive steder.

Flertallet vil at staten bremser boligprisene

Selv med ti års annsinitet har en enslig spesialsykepleier kun råd til 1 av 40 boliger som selges i Oslo, ifølge de siste beregningene til sykepleierindeksen.

Boligprisveksten har vært ekstra sterk under coronakrisen, blant annet fordi Norges Bank så seg nødt til å innføre rekordlav styringsrente for å sikre at norsk økonomi kommer seg helskinnet gjennom pandemien.

I lys av utviklingen har E24 bedt tusen respondenter om å ta stilling til følgende påstand i en ny, landsdekkende undersøkelse fra Respons analyse:

«Staten burde i større grad gripe inn for å dempe boligprisveksten».

6 av 10 spurte uttrykker støtte til den påstanden – hvorav 30 prosent sier seg «delvis enig», og 31 prosent er helt enig».

Sjeføkonom: – Overrasker meg

– Det overrasker meg litt at såpass mange ønsker statlig innblanding i boligmarkedet, sier Nejra Macic til E24.

Hun er sjeføkonom i Prognosesenteret og regnes som en av landets fremste boligeksperter.

– Jeg tror nok dette viser frustrasjonen fra alle dem som ikke kommer seg inn i markedet, og ellers de som for eksempel eier og bor i en mindre bolig enn det familiesituasjonen krever, fortsetter Macic.

Kun 24 prosent av de spurte er enten helt eller delvis uenige i at staten bør gripe inn mot boligprisutviklingen, ifølge undersøkelsen.

Sjeføkonomen synes svarfordelingen er interessant. Foruten at det trolig reflekterer en voksende frustrasjon over det høye boligprisnivået, tror hun mange også har fått med seg at tidligere grep fra myndighetene har evnet å bremse boligprisene betydelig.

Hun viser til flere runder med skjerpede boliglånskrav fra Solberg-regjeringen.

Tror boligpolitikk kan gjøre «comeback»

– Innføringen av boliglånsforskriften bidro til at boligprisene i Oslo falt med rundt 11 prosent fra våren 2017 til utgangen av det samme året. I de påfølgende årene, helt frem til corona og massive rentekutt, var det moderat prisvekst, oppsummerer Macic.

– Det er egentlig litt rart at boligpolitikk ikke har fått en større plass i norsk politikk, sier Johannes Bergh.

Han er valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) i Oslo.

Alle må tross alt ha et sted å bo – og man kunne tenkt seg at den bratte prisveksten gjorde tematikken brennhett, fremholder forskeren.

– Går man 40 år tilbake i tid, var boligpolitikk blant de viktigste sakene for norske velgere. Og det var store forventer til at politikere måtte løse den tidens boligutfordringer, sier forskeren.

– Men siden boligmarkedet ble deregulert under Willoch-regjeringen på 1980-tallet, har bolig nærmest forsvunnet som en politisk sak. Vi har sett noe av det samme for et helt annet tema, nemlig abortsaken: Før var det en svær politisk sak, men så fikk man et politisk kompromiss gjennom abortloven som egentlig la saken død, helt inntil det ble aktualisert helt nylig.

Nå tror forskeren at også boligpolitikk kan gjøre et lite comeback, og få større plass i årets valgkamp enn det har pleid de senere årene.

Han påpeker at den friske prisveksten har fått følge av flere utspill fra partier som ser ut til å ville posisjonere seg.

– Vil alltid være noen med mer kapital

– Både SV og AP har forsøkt å sette bolig på dagsorden med utspill om at myndighetene bør kontrollere boligprisene i større grad.

– Er det venstresiden som har mest å hente på å gjøre dette til en kampsak?

– Høyresiden har nok også sine svar på dagens boligutfordringer, men det er nok et tema som passer venstresiden bedre. Det går jo inn i en bredere kampsak om sosial ulikhet, sier forskeren.

Macic i Prognosesenteret påpeker at politiske grep for å bremse boligprisene ikke nødvendigvis vil evne å hjelpe de som sliter mest med å få innpass i markedet.

– Utfordringen vil fortsatt være slik at om det kommer tiltak som stagger prisveksten – som for førstegangskjøpere gjør det noe enklere å spare opp egenkapitalen uten at boligprisene løper fra – så vil det alltid være noen andre med mye mer kapital som det også har blitt relativt sett enklere for å kjøpe seg bolig nummer to eller tre.