Advarer mot boliglån-løsning: – Viktig at vi beskytter nettopp de unge

Nikolai Astrup (H) advarer om at unge kan rammes hardt av et boligprisras dersom regjeringen åpner lånekranen for å hjelpe dem – og får følge av SV.

– Vi ønsker ikke at unge skal sette seg selv i en situasjon der de ikke kan betjene gjelden, sier Astrup til E24.

Debatten går om unges vanskelige vei inn på boligmarkedet, etter at E24 tirsdag skrev om en ny kartlegging. Den viser at halvparten av 20-åringer som kjøpte sin første bolig i Oslo i 2018, fikk hjelp av sine foreldre.

– Dette er ganske entydige tall som viser at vi har rett når vi går inn for å totalrenovere boligpolitikken. Den har blitt en forskjellsmaskin, sier SVs finanspolitiske talsperson, Kari Elisabeth Kaski til E24.

Carl Geving, sjefen i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), mener tiden er moden for å gjøre noe med boliglånskravene. De har blitt strengere under Solberg-regjeringen, på anbefalinger fra Finanstilsynet.

– Boliglånsreglene må endres. Vi trenger en ny bestemmelse som senker egenkapitalkravet for unge førstegangskjøpere med god betjeningsevne, sa Geving til E24 tirsdag.

Han foreslår selv at man kan få senket egenkapitalkravet dersom man binder seg til fastrente, som reduserer risikoen.

Vil heller stramme inn

Kaski sier det er «enorm» forskjell på de som kommer inn i boligmarkedet via foreldrene, og de som ikke har muligheten.

– Mange blir da stående utenfor. Det er uholdbart. Det skaper store klasseskiller, sier hun.

Men SV-profilen deler Høyres skepsis mot enklere låneadgang.

– Boliglån og høy gjeld er allerede en stor trussel for den finansielle stabiliteten i Norge. Det er riktig at unge rammes urimelig hardt av kravene i boliglånsforskriften. Men gjeldsgraden er allerede for høy i Norge i dag. Vi har heller foreslått at man strammer inn på bankenes utlån, og samtidig øker fleksibilitetskvoten, sier Kaski.

Fleksibilitetskvoten regulerer bankenes mulighet til å gi unntaksvise boliglån til folk som ikke oppfyller kravene, så sant dette kan gjøres forsvarlig. I dag er kvoten begrenset til maks 10 prosent av utlånene, med unntak av Oslo – hvor åtte prosent er grensen.

– Dagens forskrift sier ingenting om at unge førstegangskjøpere skal ha prioritet i denne kvoten?

– Nei, og det tror jeg vi må gjøre tydeligere, sier Kaski.

– Dere er kanskje på vei inn i regjering, vil dere endre boliglånsreglene da?

– Ja, men vi vil også gjøre andre tiltak.

Astrup: – Bankene må bruke kvoten til å hjelpe unge

Astrup, som er kommunal- og moderniseringsminister og har ansvar for Solberg-regjeringens boligpolitikk, sier han også deler bekymringen over at en stor andel unge trenger foreldre i ryggen for å kjøpe seg bolig.

– Prisveksten har vært ekstrem de siste årene, drevet frem av lave renter og lite boligbygging. Det går utover de som ønsker seg inn på boligmarkedet. Samtidig er det gode grunner til at vi har en boliglånsforskrift, sier Astrup.

– Er du åpen for mykere boliglånskrav for unge?

– Vi er alltid åpne for innspill, og Finansdepartementet vurderer jevnlig om forskriften skal endres. Samtidig er det viktig at vi beskytter nettopp de unge mot boligprisfall. Under oljekrisen i 2014 var det mange unge på Vestlandet som mistet jobben, og boligprisene falt i regionen. Flere uten jobb måtte da selge boligene sine med tap, sier Høyrestatsråden.

Han påpeker at boliglånsreglene allerede gir bankene mulighet til å innvilge lån med mindre enn 15 prosents egenkapital gjennom fleksibilitetskvoten.

– Det er viktig at bankene bruker den fleksibiliteten de har til å hjelpe flere unge førstegangskjøpere, sier Astrup.

Leie-til-eie og byggeboost

– Denne regjeringen har også økt verdsettelsen og egenkapitalkravet kraftig ved kjøp av sekundærbolig, noe som bidrar til å holde flere investorer utenfor budkrigene, påpeker han.

Astrup sier de viktigste politiske tiltakene heller ligger på tilbudssiden:

– Vi mener det trengs flere leie-til-eie-ordninger, hvor du fra start kan stille med begrenset egenkapital og gradvis kjøpe deg opp. Derfor har vi foreslått å gi kommunene rett til å kreve at en andel av boligene skal være leie-til eie-boliger.

– Men slike endringer hjelper ikke stort om vi ikke bygger nok i pressområdene. Det gjør vi ikke, fortsetter Astrup.

Han viser til at Solberg-regjeringen har foreslått endringer i skatteloven som han sier vil la utbyggere tilrettelegge for flere boliger.

Nylig lanserte regjeringen også en plan for å lette på utbyggernes kostnader til infrastruktur og gjøre disse mer forutsigbare, slik at man fristes til å sette ned spaden raskere i nye transformasjonsområder.

– Vi har også gjennom flere år forenklet plan- og bygningsloven, og fritatt mye fra søknadsplikt, slik at planmyndighetene kan frigjøre ressurser til å jobbe raskere med de store prosjektene.

Vil ha egen boligminister

– Men saksbehandlingstiden i Oslo er stadig lang?

– Ja, og det må det rødgrønne byrådet ta ansvar for: Ser du på landet under ett, har det ikke blitt bygget så mange boliger siden 80-tallet. Men de bygges altså ikke nok der vi trenger boligene mest. Og når Raymond Johansen blir konfrontert med det, skylder han på utbyggerne. Det er en utrolig defensiv holdning, mener Astrup.

Kaski i SV sier det er viktig å «få kontroll» på boligprisveksten, som særlig i Oslo har vært kruttsterk de senere årene.

– Hvordan?

– Vi må innføre boligbeskatning. Det er et viktig grep for å redusere prisnivået, sier SV-profilen.

Hun vil også øke bruken av startlån i Husbanken, og – slik som Astrup – satse mer på leie-til-eie-ordninger.

SV foreslår også en egen boligminister som skal få et samlet ansvar for hele boligpolitikken.

– Skal du få så store endringer som vi har sett for oss, må du ha en statsråd som ser helheten. Og vi må gjøre noe med de strukturelle årsakene til at boligprisveksten er så sterk. Det kommer vi til å insistere på i regjeringsforhandlinger, sier Kaski.