Dette viser skattelistene egentlig

De tre tallene som offentliggjøres av Skatteetaten, gir langt fra hele bildet.

SKATTEPENGER: Skattelistene gir ikke noe totalt bilde av folks økonomi, sier BI-professor Ole Gjems-Onstad.

Foto: Berit Roald NTB scanpix
Publisert:,

Denne saken ble først publisert i forbindelse med skattelistene for 2015. Den er oppdatert med riktige satser for 2017.

– Mange land publiserer ikke skattelister, og det er mange grunner til det. En av grunnene er at de er unøyaktige, sier professor Ole Gjems-Onstad ved Handelshøyskolen BI.

Det er nemlig bare en liten del av virkeligheten som presenteres når Skatteetaten legger fram ligningstallene for inntekt, formue og skatt i 2017.

Enkelte av landets rikeste står oppført med null i inntekt. Det betyr ikke at de ikke har tjent penger det siste året, men at de har organisert sin egen økonomi på andre måter.

– Listene gir ikke et bilde av folks totale økonomi. De med høye inntekter har gjerne organisert seg gjennom aksjeselskaper. Da fremkommer ikke den totale skattebelastningen heller, sier professoren.

Her er tallene som er offentliggjort:

Nettoinntekt

Inntekten i skattelistene viser summen av en persons skattepliktige inntekter minus berettigete fradrag.

Slike fradrag er typisk minstefradrag, renteutgifter, tap på aksjer og andre fradragsberettigede utgifter.

SKATTEEKSPERT: BI-professor Ole Gjems-Onstad.

Foto: Nicolas Tourrenc BI

– Ut fra skattelistene er det vanskelig å få et forholdt til hvordan inntekten er tjent og hvordan den er sammensatt. Det fremgår ikke hvilken lønn en person har før fradrag, og man ser ikke hva folk har hatt i fradrag, sier Gjems-Onstad.

For en lønnstager med høye renteutgifter vil nettoinntekten kunne ligge langt under den faktiske lønnen.

Har man derimot realisert en større aksjegevinst, kan tallet ligge langt høyere.

Nettoinntekten er det man betaler alminnelig skatt av. I 2017 var skattesatsen 24 prosent for alle fylker foruten om Finnmark og Nord-Troms, der denne var 20,5 prosent.

Nettoformue

Dette er den skattemessige verdien av det personen på listen eier, minus gjeld. Heller ikke dette tallet gir nødvendigvis noe riktig bilde.

– Formuen ligger stort sett alltid lavere enn det som er realiteten, påpeker Gjems-Onstad.

Det skyldes blant annet at boligen man eier og bor i blir verdsatt til 25 prosent av antatt markedsverdi. Eier du en bolig verdt 10 millioner og har 2,5 millioner i gjeld, vil du stå med null i formue før verdien av andre eiendeler.

For personer med eiendeler i et børsnotert selskap, tas det utgangspunkt i selskapet markedsverdi. Men om selskapet ikke er børsnotert, er det en del verdier som ikke registreres.

Les også

23-åring har nesten ti milliarder i formue

– Eier man et ikke børsnotert IT-selskap, vil verdiene ikke reflekteres i formuen. Det skyldes at man sitter med immaterielle verdier. Disse vises først når et selskap går på børs, noe som gjør at mange venter med å børsnotere, sier BI-professoren.

Netto formue forteller hva den enkelte betaler formuesskatt av. For 2017 var formuesskatten 0,85 prosent av netto formue over 1,48 millioner kroner. En som står oppført med to millioner i netto formue, betalte altså 0,85 prosent av 520.000 kroner. Eller 4.420 kroner.

Utlignet skatt

Dette tallet viser hva den enkelte skal betale i skatt. Da er bruttoskatt, nettoskatt og formuesskatt tatt med.

Les også

Se topp 10-listen: Mohn tjente dobbelt så mye som nummer to

Men for enkelte gir skattetallet et feil bilde, mener Gjems-Onstad, som særlig trekker frem dem som går under begrepet nullskatteyter.

– I norsk debatt brukes dette om noen som ikke betaler skatt. Men for mange dreier det seg om at man har et selskap mellom seg og sin økonomi. Da vil man oppleve at skattebetaling er en realitet, sier han.

– Her blir den norske skattedebatten altfor enkel. Skattetallet er misvisende lavt i forhold til hva personen reelt sett belastes i skatt.

Les også

Mohn tjente dobbelt så mye som nummer to

Les også

Femdoblet formuen

Les også

Milliardæren Stordalens ligningsformue på «bare» 130 millioner

Her kan du lese mer om