Professor er skeptisk til aksjesparekonto: – Man kan jo spørre seg om hva som er poenget
Professor emeritus Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole mener den nye aksjesparekontoen treffer en gruppe som egentlig ikke burde holde på som de gjør.
Bakgrunnen for dette standpunktet er enkelt forklart at Johnsen er forkjemper for langsiktig sparing – noen han mener at ikke fremmes gjennom ordningen med aksjesparekonto.
– På den ene siden er dette en bedring for dem som ønsker å handle aktivt med fond og enkeltaksjer, fordi de slipper unna beskatning på løpende kursgevinster. Men på den andre siden er det slik at dette ikke har noen egentlig verdi for langsiktige sparere, som gjennomgående er passive og ofte ønsker spareobjekter som obligasjoner og renteplasseringer på kontoen. Det er faktisk slik at disse kan tape på dette kostnadsmessig, sier Johnsen til E24.
Aksjesparekonto innebærer i korte trekk at private investorer vil kunne kjøpe og selge aksjer og aksjefond uten å betale skatt på gevinster underveis.
Ordningen trer i kraft den 1. september i år.
Lang horisont
Aksjesparekonto på 1-2-3
Målet med innføringen av aksjesparekonto er å gjøre det enklere og mer fleksibelt for småsparere, men Johnsen håper altså ikke at omleggingen fører til at flere privatpersoner handler mer aktivt.
– Ja, vi trenger likviditet og spekulasjon for å ha et effisient marked, men vi vet at småsparere gjennomgående taper på aktive handler – de taper kostnadsmessig og kanskje også avkastningsmessig, sier han.
Les mer om hypotesen om effisiente markeder i denne lenken til Wikipedia.
Veteranprofessoren påpeker videre at profesjonelle investorer allerede får tilsvarende behov dekket gjennom eierskap i egne aksjeselskaper. Disse oppnår dermed både skattefordelene og kan sitte på alle andre typer plasseringer.
– Dette er for den mindre gruppen personer som kanskje egentlig ikke burde gjøre det de driver på med. Og da kan man jo spørre seg hva som er poenget, sier han.
Foretrekker pensjonsavtale
Professoren er mer positiv til ordningen med individuell pensjonssparing (IPS), som trer i kraft senere i høst. Flere av aktørene i bransjen anser de to ordningene som én, men Johnsen mener at IPS er bedre.
– Absolutt. Her får man utsatt skatt på innskudd. Det gir en skattefordel knyttet til investeringene, sier han.
Under en IPS-avtale kan man spare inntil 40.000 kroner i året, bundet til pensjon. Sparesaldoen vil være unntatt formuesskatt, og den vil først beskattes som alminnelig inntekt ved uttak (24 prosent).
Les også hos Dine Penger: Nå starter slaget om fondskronene
Johnsen er spesielt positiv til at pengene låses til spareren når tidligpensjonsalder.
– Midlene på en IPS-konto er bundet, og det synes jeg folk burde være. Det er en egenverdi i å binde seg til masten – om man ikke er i stand til dette og vingler rundt vil det være ufornuftig. Det kan da være fint med en konto som binder deg, og jeg synes sånn sett ikke at aksjesparekonto har noen særlig merverdi for Norge, sier han.
Venter liten effekt
Det er et åpent spørsmål hvordan innføringen av aksjesparekonto vil stimulere nordmenns aksjehandel.
Rundt 361.000 privatpersoner eier aksjer i Norge.
– Jeg tror ikke og håper ikke at dette vil føre til noen folkevandring inn i aktiv aksjehandel. Det er mange andre interessante aktiviteter man kan drive med – man kan for eksempel lese bøker, følge med på nyhetene eller lese aviser. Jeg er opptatt av at folk skal spare langsiktig, og da er det andre ordninger som er mer interessante, sier Johnsen.
Denne Dine Penger-saken er kanskje noe for deg? – Er dette tidenes beste sparenyhet?
Heller ikke professor Hans K. Hvide ved Universitetet i Bergen ser for seg noen folkevandring inn i aksjemarkedet.
– Det er få nordmenn som har direkte plasseringer på Oslo Børs, rundt 10 prosent, og mange av disse har igjen veldig lav aktivitet. Så jeg tror ordningen vil ha liten effekt. Og for nordmenns deltagelse i aksjemarkedet generelt, tror jeg effekten blir liten, sier Hvide.
Han tror også påvirkningen for fondssparerne blir begrenset, da mange av disse har lang sparehorisont.
– Effekten vil være størst for dem som handler aksjer eller fond ofte. For dem kan dette være ganske hendig, men det er en liten andel av befolkningen, sier han.
Hvide er dog ikke like negativ til ordningen som sin kollega:
Det å harmonisere reglene for utbetaling fra aksjeselskap og for aksjemarkedsplasseringer virker fornuftig for meg.