Dramatiske skatteforslag fra Scheel-utvalget
En statlig eiendomsskatt kan bli resultatet hvis selskaps- og personskatten kuttes med mellom 60 og 80 milliarder kroner. Det skal være blant forslagene til det regjeringsoppnevnte Scheel-utvalget.
Utvalget, som ledes av Statistisk sentralbyrås administrerende direktør Hans Henrik Scheel, skal ha konkludert med at selskaps- og personskatten må senkes ned mot 20 prosent. Det bekrefter flere sentrale kilder overfor Bergens Tidende.
I statsbudsjettet for 2015 er til sammenligning både selskaps- og personskatten satt til 27 prosent. For å finansiere et slikt kraftig kutt må skatter og avgifter dermed økes på andre områder.
Etter det Bergens Tidende har grunn til å tro, er en statlig eiendomsskatt et av de sentrale elementene i skattereformen til Scheele-utvalget.
Kostbare skattekutt
Utvalget ble satt ned av Stoltenberg-regjeringen i mars 2013 etter at det var bred tverrpolitisk enighet om at et skatteforlik må til.
Bakgrunnen for at utvalget foreslår en ny statlig eiendomsskatt eiendomsskatt er at det vil være svært kostbart for staten å redusere den alminnelige skattesatsen ned mot 20 prosent.
Derfor må en ny skatt eller avgift som skal finansiere reduksjonen i skattesatsen treffe omtrent like mange mennesker.
«Siden rundt 80 prosent av alle norske husstander eier sin egen bolig, peker en statlig eiendomsskatt seg ut som et naturlig valg,» skriver BT om Scheel-utvalgets innstilling.
Innstilling tirsdag
Utvalget legger fram sine konklusjoner førstkommende tirsdag, og deretter vil utredningen bli sendt ut på høring. Så vil regjeringen etter hvert komme med en stortingsmelding.
De første endringene vil neppe kunne tre i kraft før tidligst i 2016.
Scheel-utvalget ble nedsatt av den forrige regjeringen i mars 2013 for å vurdere den norske selskapsbeskatningen i lys av at mange land rundt Norge har redusert skattesatsen for selskaper til langt under det norske nivået.
Utgangspunktet var at utvalget skulle komme med forslag som var såkalt provenynøytrale. Det innebærer at den daværende regjeringen egentlig ba om forslag til regelendringer som skjerper beskatningen på noen områder slik at den generelle skattesatsen kan reduseres.
Jensen ba om kutt-forslag
Det har norske politikere gjort med hell tidligere, blant annet i den store skattereformen i 1992.
Etter regjeringsskiftet i fjor høst utvidet finansminister Siv Jensen utvalgets mandat slik at de også er bedt om å vurdere forslag som i sum gir netto skattelettelser.
Statssekretær Jon Gunnar Pedersen i Finansdepartementet sa i et intervju med E24 i sommer at Scheel-utvalgets innstilling høyst sannsynlig også vil føre til endringer i personbeskatningen.
- Alt tyder på at det Scheel-utvalget vil foreslå antagelig også vil føre til store endringer på personskattesiden, sa Pedersen i E24-intervjuet.
- Med de nivåene vi ser på bedriftsbeskatningen i landene rundt oss, og med den måten det norske skattesystemet er innrettet på, så er det vanskelig å se store omlegginger av bedriftsbeskatningen uten at vi også må gjøre noe med personbeskatningen, fortsetter han.
- Må dere rett og slett lage en ny skattereform?
- Vi må reformere skattesystemet, sier statssekretæren, som ikke ønsket å bruke ordet skattereform.
Her er E24-lesernes råd til regjeringen
Henger sammen
I dagens norske skattesystem er selskapsskatten og den ordinære skattesatsen for personer lik.
De fleste eksperter mener en for stor forskjell i beskatningen mellom personer og selskaper vil føre til omfattende tilpasninger som kan uthule skattesystemet.
Ikke desto mindre beskattes arbeidsinntekter langt hardere enn kapitalinntekter og selskapers inntekter.
De som får inntekten sin i form av lønn eller pensjon betaler i tillegg til den alminnelige skattesatsen på 27 prosent også bruttoskatter i form av trygdeavgifter og toppskatt.
Les også:
