Økokrim inndro over 80 millioner kroner i fjor: – Dette er gode tall, men det er ikke nok!

Økokrim brukte kortere tid og oppklarte flere saker i fjor. 

Økokrim har gjort opp regnskap over fjorårets saker, og kan vise til både høyere oppklarings- og domfellingsprosent, kortere behandlingstid og økte økonomiske reaksjoner.

– Vi er tilfreds med å være godt innenfor på de aller fleste viktige målene for 2014, spesielt at saksbehandlingstiden har gått ned og at inndragningen har økt etter en bevisst satsing. Kriminalitet skal ikke lønne seg og inndraging av utbytte vil ha høy prioritet også fremover, sier Økokrim-sjef Trond Eirik Schea.

Ni av ti

Økokrim hadde en domfellingsprosent på 94 prosent i fjor. Det er en økning fra lave 66 prosent året før, og var et av områdene Schea da mente var for dårlig.

– Vi er tilfreds med i fjor og det sier noe om treffsikkerheten og kvaliteten i påtalevedtakene våre. Men dette er tall som man må se på over tid. Det er snakk om relativt få saker og små endringer gir store utslag, sier Schea til E24.

Mens åtte saker endte med frifinnelse i 2013, var antallet redusert til fire saker i fjor.

Oppklaringsprosenten økte fra 77 prosent i 2013 til 88 prosent i fjor. Målet til Økokrim er minimum 80 prosent oppklarte saker.

– Vi prøver kontinuerlig å forbedre oss, sier Schea.

Mer i erstatning

Økokrim hadde en voldsom økning i erstatningssummene i fjor, og hovedårsaken er lagmannsrettens dom mot avdøde Trond Kristoffersen fra mars i år.

Her ble Kristoffersen igjen dømt til å betale erstatning på 1,2 milliarder kroner til de fornærmede i Finance Credit-saken, hvorav DNB og KPMG var de som var bedratt for de største beløpene.

– Denne saken er spesiell fordi beløpet er så stort, men også fordi dommen har vært rettskraftig tidligere. Så ble saken gjenopptatt, og endte i fjor med en ny rettskraftig dom. Derfor dukker dette beløpet opp igjen, sier Økokrim-sjefen.

I 2013 var de totale økonomiske reaksjonene på cirka 120 millioner kroner. Det innebærer erstatning, inndragning, bøter og saksomkostninger. I 2014 var tallet økt til hele 1,58 milliarder kroner.

Tallet for bøter alene økte fra 26 millioner til 330 millioner.

– Det skyldes noen få store saker, hvor den største er boten på over 200 millioner som ble ilagt i Yara-saken, sier Schea.

– Det må inndras mer!

Når det gjelder inndragningstallene, er det noe Schea er veldig fornøyd med.

– Hos Økokrim har summen for inndragning økt fra 34 millioner til 80 millioner, men for norsk politi som helhet har det økt til 195 millioner kroner. Og dette var første gang på flere år det var positiv utvikling i landstallene for inndragning!

– Dette er gode tall, men det er ikke nok! Vi skal videre opp, sier Schea.

– Vi har vært opptatt av å få opp tallene for inndragning for hele politiet. Det er viktig for å ta bort incentivene for å begå kriminalitet, mener Schea.

– Det har vært en negativ utvikling i flere år, mens det både fra politisk nivå og fra riksadvokaten har vært sagt at det må inndras mer. Nå ser vi resultatet av målrettet arbeid med blant annet kompetansedeling, sier Schea.

Kortere tid i retten

Saksbehandlingstiden i Økokrim ble halvert i fjor fra 499 dager i 2013 til 248 dager. Saksbehandlingstiden regnes fra saksinntak til påtalevedtak.

De brukte også færre dager i rettssalen. Mens det i 2013 ble brukt 677 dager i norske rettssaler, var tallet redusert til 260 dager i fjor.

– Vi er opptatt av tempo. Det er viktig både for den mistenkte/siktede og fornærmede at det går så fort som mulig, sier Schea, men legger til at det er mange faktorer som spiller inn for saksbehandlingen. Noen saker krever mer tid og ressurser enn andre.

Flere saker under etterforskning

Økokrim satte i fjor i gang etterforskning av 25 nye saker. Det er fem saker mer enn året før, og ti saker mer enn i 2012.

– 25 saker var det vi hadde kapasitet til i år. Men vi skulle gjerne tatt flere, sier Schea.

Det viktigste for 2015 mener Schea vil være å styrke hele politiets evne til å håndtere saker om økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet.

– Nå venter alle på den nye politidisktriksreformen. Den vil gi færre, men større fagmiljøer som jobber med økonomisk kriminalitet i politidistriktene. Det ser vi frem til, sier Schea.