Regjeringen gir to selskaper gjeldsregister-konsesjon

Selskaper fra Evry og Finans Norge har fått grønt lys til å samle informasjon om nordmenns forbruksgjeld. Nå håper regjeringen at låneveksten snart bremser.

Konsesjonene trer i kraft umiddelbart, opplyser forbrukerminister Linda Hofstad Helleland til E24.

– Dette blir veldig viktig for å hindre at folk med mye gjeld fra før havner i en forverret situasjon, sier hun.

Evry står bak det ene selskapet som har fått gjeldsregister-konsesjon, med det selvforklarende navnet Gjeldsregisteret AS.

I tillegg har Finans Norge fått konsesjon til å formidle gjeldsinformasjon mellom bankene, da under navnet Norsk Gjeldsinformasjon AS.

Etter en årelang og humpete prosess vil dermed banker og finansforetak omsider få full oversikt over nordmenns forbruksgjeld.

Målet er å stanse forbrukslån og kjapp kreditt til personer som allerede er svært gjeldstynget og neppe vil klare å gjøre opp for seg.

– Vil rulle ut så fort som mulig

– Vi har jobbet for å få på plass et gjeldsregister i mange år. Nå er vi veldig fornøyde, sier kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne i Finans Norge til E24.

– Har dere en løsning klar til aktivering?

– Nei, dette blir et stort IT-prosjekt, hvor mange hundre foretak også må kobles på. Vi ønsker ikke å kaste bort noe tid, så vi er i gang. Vi vil rulle ut dette så fort som mulig, sier banktoppen.

– Når blir det?

– Målet er at alt er oppe i drift til neste sommer, sier han.

Tidligere har bankene hatt dårlig oversikt. Det gjorde for eksempel at spilleavhengige Tom klarte å hente ut 2,7 millioner i forbrukslån fra 24 ulike kredittytere.

– Sånne historier skal vi ikke høre mye av nå lengre, Helleland?

– Nei, for tidligere var nettopp problemet at man ikke har kunnet hente ut informasjon mellom de ulike aktørene. Bankene manglet en samlet oversikt over all forbruksgjeld, som de nå får, sier forbrukerministeren.

– Hvilke forventninger har du til at bankene nå faktisk begrenser seg?

– De blir i stand til å gjøre en helt annen kredittvurdering. Dette vil føre færre inn i luksusfellen, mener Helleland.

Det tror også finansminister Siv Jensen.

– Kaster penger etter folk

– Det er for mange som har lånt veldig mye, sier Jensen til E24.

Ved utgangen av 2017 hadde nordmenns samlede forbruksgjeld passert 100 milliarder kroner, etter en økning på 13,2 prosent fra året før, ifølge tall fra Finanstilsynet.

Men også i år tyder tallene på at nordmenns låneappetitt fortsetter å vokse.

– Tror du den bratte låneveksten nå vil avta?

– Håpet og målet må være det, svarer Jensen – som mener gjeldsregister-konsesjonen føyer seg i rekken av innskjerpende grep regjeringen har gjort.

For noen dager siden varslet Jensen at hun har instruert Finanstilsynet om å utarbeide en ny forbrukslån-forskrift, med strengere regler og større sanksjonsmuligheter.

Jensen sier hun vil ta aktørene som bryter reglene:

– De ødelegger for de seriøse og skaper betydelige utfordringer, fordi de nærmest kaster penger etter folk, sier Jensen.

– Hvilke aktører viser du til nå?

– Jeg skal ikke navngi noen, men Finanstilsynet har kartlagt dette og konkludert med at det er et betydelig antall som ikke følger retningslinjene.

– Personvernet er ivaretatt

– Gjeldsregistrene har sensitive opplysninger om gjeld som mange synes er flau å ha. Hvordan påser dere at informasjonen ikke havner i hendene på folk som ikke skal ha den?

– Det er klart at personvernhensyn er ivaretatt, svarer Jensen.

– Dette gjør det lettere for finansforetakene å få en samlet vurdering av forbruksgjeld. Men det er ikke et verktøy som du og jeg kan herje rundt med, skisserer finansministeren, og presiserer at det kun er finansforetakene som skal ha tilgang på opplysningene.

Finans Norges løsning blir ikke et register som lagrer gjeldsinformasjonen på samme sted. I stedet blir det et søkeverktøy hvor banker kan hente ut forbruksgjeld-info fra hverandre, får E24 opplyst.

Finansministeren varsler at ytterligere forbrukslån-innstramminger kan bli innført.

– Jeg tror aldri en regjering skal lene seg tilbake å være selvtilfredse. Her er det aktører som også kan finne på nye virkemidler og veier å gå. Derfor må vi følge konstant med og hele tiden vurdere om nye virkemidler kan være nødvendig, sier hun.