- Må langt tilbake i tid for å finne så lav lønnsvekst

Snittlønnsveksten var svakere i fjor enn tidligere år. Men for norske industribedrifter er lønningene fortsatt for høye.

LA FREM: SSB-forsker Ådne Cappelen leder det tekniske beregningsutvalget og presenterte rapporten for 2014 mandag. Her er Cappelen fotografert ved en tidligere presentasjon.

Erlend Aas
Publisert:,

Det fastslo Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) da de presenterte sin foreløpige rapport for 2014 i Arbeids- og sosialdepartementet mandag.

Målet med rapporten er å gi en ledesnor til myndighetene og arbeidslivet før årets lønnsforhandlinger.

- Må langt tilbake

Utvalget anslår en lønnsvekst på 3,1 prosent i 2014 for alle lønnstakere under rett, og 3,2 prosent for ansatte i de største forhandlingsområdene.

Sjekk lønnsveksten for ulike arbeidsgrupper nederst i saken!

- Det var lavere lønnsvekst i 2014 enn i 2013, sa SSB-forsker Odne Cappelen, som leder utvalget, under sin presentasjon.

Lønnsveksten i 2013 var på 3,9 prosent, mens den var fire prosent i 2012, ifølge tall fra nasjonalregnskapet.

- En skal langt tilbake i tid for å finne en periode med så lav nominell lønnsvekst, utdypet Cappelen under spørrerunden.

Inflasjon på to prosent

Han mener fallet i oljeprisen og de medfølgende problemene for petroleumsvirksomhetene kan ha bidratt.

Og med en inflasjon på to prosent i 2014, bød ikke fjoråret på særlig styrking i nordmenns kjøpekraft.

- Vi regner med relativt stabil inflasjonsutvikling fremover, sa Cappelen, uten å gi noe konkret anslag.

1,4 prosent lønnsoverheng

Det såkalte lønnsoverhenget inn i 2015 - som gir et utgangspunkt for årets lønnsforhandlinger - er derimot anslått av utvalget til 1,4 prosent.

I fjor var overhenget på 0,8 prosent.

- Siden mange fikk lønnsøkning på tampen av året, er overhenget større enn det var inn til 2014, sa Cappelen.

Han betegner veksten i nordmenns disponible inntekt som "brukbar".

- Et lite skattelette bidro også til å holde veksten i reallønnen oppe. Det er en ganske stabil utvikling, og ingen dramatikk i tallene, sier SSB-forskeren.

Les også

LO-sjefen avblåser lønnsfest

- Konkurranseevnen for dårlig

Situasjonen er noe annerledes for lønnsutviklingen i industrisektoren, som utvalget mener fortsatt er for høy og svekker Norges konkurranseevne i forhold til våre naboland.

- Det finnes perioder som har vært verre enn dette. Men utviklingen gir et signal om at konkurranseevnen er for dårlig, sa Cappelen og fortsatte:

- Timelønnskostnadene i Norge er vesentlig høyere enn hos våre viktigste handelspartnere. Den har kommet mye ned, men mye av denne nedgangen skyldes utviklingen i kronekursen, og ikke den nominelle lønnsutviklingen.

- Fallende oljepriser og utviklingen i økonomien tyder på at vi har omstillingsproblemer. Da blir lønnskostnadene særlig viktig. Den svake oljeprisutviklingen er med på å prege utviklingen i norsk økonomi.

- Vi får lite hjelp fra utlandet i å sikre den økonomiske veksten, sa Cappelen.

Slik ble snittlønnsveksten per årsverk i 2014 for store forhandlingsområder (heltidsansatte):

Industri i alt: 3,25 prosent

Industriarbeidere: 3 prosent

Industrifunksjonærer: 3,25 prosent

Virke-bedrifter i varehandel: 3,5 prosent

Finanstjenester: 2,9 prosent

Offentlig forvaltning: 3,1 prosent

Statsansatte: 3,25 prosent

Kommuneansatte i alt: 3 prosent

Undervisningspersonell: 2,33 prosent

Øvrige kommuneansatte: 3,25 prosent

Helseforetakene: 3,4 prosent

Øvrige bedrifter: 3,25 prosent

Les også

Rekordlav lønnsvekst i fjor

Les også

Dette betyr rentekuttet for din lommebok

Les også

Rekordmange boligsalg i januar