Dette betyr statsbudsjettet for deg

Skattekutt rammer spesielt de med store lån. Toppskatt blir erstattet med trinnskatt. Formuende får nye skattekutt. Reisefradraget strammes inn.

Den alminnelige skattesatsen blir kuttet to prosentpoeng fra 27 prosent til 25 prosent. For skattebetalere i Nord-Troms og Finnmark kuttes skattesatsen fra 23,5 prosent til 21,5 prosent.

For personer med store lån er kutt i alminnelig skatt imidlertid ikke bare godt nytt. Det medfører nemlig kutt i rentefradraget. Dette vil for eksempel ramme mange nyetablerte med store lån.

Skatteskjerpelse gir lavere kjøpekraft

Et antall skattebetalere vil få økt skatt. Blant dem som får økt skatt, er skjerpelsen moderat for de aller fleste. Kun 0,9 prosent av skattyterne får økt skatten med mer enn 4.000 kroner, og disse har en gjennomsnittlig inntekt på opp mot 2 millioner kroner, ifølge regjeringen. Skatteskjerpelse innebærer at du får mindre i lommeboken til å kjøpe, spare og investere.

Regjeringen anslår at lønnsveksten blir 2,7 prosent neste år, og at prisveksten blir 2,5 prosent. Dette medfører at i de tilfeller der beløpsgrenser som ikke blir oppjustert med minst 2,7 prosent, innebærer det en reell skatteskjerpelse.

De fleste avgiftene blir oppjustert med forventet inflasjon. For eksempel forbruksavgiften på strøm øker fra 14,15 øre/kWh til 14,50 øre/kWh, altså med forventet inflasjon på 2,5 prosent. Eneste store avviket er avgiften på (alkoholfri) saft, der avgiften kuttes med 49 prosent.

En rekke fradrag holdes uendret, noe som reelt sett er en skatteskjerpelse. Eksempel på dette er fagforeningsfradraget som også i 2016 foreslås å forbli maksimalt 3.850 kroner.

* Strammer inn på reisefradraget

Regjeringen foreslår å øke bunnbeløpet i reisefradraget fra 16.000 til 22.000 kroner. Det betyr at du må ha lengre vei til jobben for å få reisefradrag.

I år får du reisefradrag dersom reiseavstanden er over 23,2 kilometer til jobb.
Neste år må du ha lengre til jobb for å beholde reisefradraget, nemlig 31,9 kilometer.

* Toppskatten får flere trinn

Dagens toppskatt med to trinn, gjøres om til en trinnskatt med fire trinn. Modellen ligner anbefalingen fra Scheel-rapporten, men trinnene blir høyere, og skattesatsene blir lavere.

For inntekter mellom 158.800 kroner og 224.900, blir skattesatsen 0,8 prosent, deretter 1,6 prosent skatt på beløp mellom 224.900 kroner og 565.400 kroner, og 10,6 prosent skatt (8,6 prosent skatt i Nord-Troms og Finnmark) på inntekter mellom 565.400 kroner og 909.500 kroner. Og 13,6 prosent trinnskatt på inntekter over 909.500 kroner.

Dette betyr for eksempel at for inntekter mellom 224.900 og 550.550 øker marginalskatten isolert med 1,6 prosentpoeng. Den nye trinnskatten spiser altså opp mye av skatteletten som kommer av at den alminnelige skattesatsen kuttes 2 prosentpoeng.

Scheel-utvalget foreslo at det første trinnet skulle gjelde for inntekter mellom 140.000 kroner og 206.000 kroner, med en skattesats på tre prosent, deretter seks prosent skatt på beløp mellom 206.000 kroner og 544.800 kroner, og 15 prosent skatt på inntekter mellom 544.800 kroner og 885.600 kroner. Og 18 prosent trinnskatt på inntekter over 885.600 kroner.

Før fremleggelsen meldte VG at regjeringen vil kutte skattene med nær 10 milliarder kroner. Men før statsbudsjettet ble lagt frem var det samtidig lekket fint lite om de negative effekter som statsbudsjettet vil ha for den enkeltes lommebok. Det var derfor uklart hvem som faktisk vil få skattelette – og hvem som eventuelt må klare seg med mindre når inndekningen skal hentes.

DIREKTESTUDIO: Følg fremleggelsen av statsbudsjettet direkte her på E24

Når regjeringen kutter alminnelig skattesats, er det en følge av at regjeringen kutter selskapsskatten. Alminnelig skattesats må nemlig kuttes tilsvarende for at det ikke skal oppstå problemer med nye smutthull som oppstår med forskjellig skattesats for selskaper, kapital og inntekt.

Regjeringen legger frem en egen stortingsmelding om en ny skattereform sammen med budsjettet. I årets skattemelding varsles det at selskapsskatten skal reduseres til 22 prosent fram mot 2018.

Da regjeringen kuttet den alminnelige skattesatsen sist gang fra 28 prosent til 27 prosent, ble trygdeavgiften samtidig økt. Dette gjorde at den totale inntektsskatten likevel ikke ble så mye lavere for de fleste. Dette viser at enkelte skattekutt enkelt kan oppveies av andre skatteøkninger.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

* Nye kutt i formuesskatten

Før fremleggelsen meldte VG at for tredje året på rad planlegger regjeringen milliardkutt i formuesskatten.

Regjeringen foreslår å redusere formuesskattesatsen fra 0,85 til 0,80 prosent, og å øke bunnfradraget fra 1,2 millioner kroner til 1,4 millioner kroner per skattebetaler.

Dette betyr at ektepar som har en nettoformue under 2,8 millioner kroner, vil slippe formuesskatt. Samtidig betyr kuttet i skattesatsen med 0,05 prosentpoeng mest for dem som har stor formue.

Samtidig foreslår regjeringen å øke verdsettingen av sekundærbolig og næringseiendom fra 70 prosent av markedsverdi til 80 prosent av markedsverdi.

Det sistnevnte medfører isolert sett en skatteskjerpelse for boliger der du ikke er folkeregistrert.

Legg merke til at statsbudsjettet ikke er det endelige svaret på hvordan skatter og avgifter vil bli neste år. Det er først etter forhandlinger som det vil bli avklart hvilke skatteendringer det vil bli flertall for i Stortinget.

* Satser på boligsparing for unge

Regjeringen foreslår å øke det maksimale samlede sparebeløpet i BSU fra 200.000 kroner til 300.000 kroner. Det betyr at unge kan spare mer i landets gunstigste spareform. Samtidig blir maksimalt årlig sparebeløp fortsatt 25.000 kroner, og i og med at du kun får BSU-fradrag til og med det året du fyller 33 år, vil det være noen som har bikket 30 år, som ikke får spart opp det maksimale sparebeløpet.

* Kutter fradrag

Regjeringen foreslår å oppheve retten til fradrag eller skattefri utgiftsdekning for småutgifter ved arbeidsopphold utenfor hjemmet.

* Øker momsen

Moms (mva) på kultur- og transporttjenester økes med 2 prosentpoeng, fra 8 til 10 prosent.

(artikkelen fortsetter under bildet.)

Det betyr at følgende vil bli dyrere: Hotellovernattinger, kinobilletter, NRK-lisensen og idrettsarrangement med store billettinntekter.

* Økt pensjon til ektefeller og samboere

Fra 1. september neste år får gifte og samboende 90 prosent av grunnbeløpet i folketrygden i grunnpensjon, opp fra dagens 85 prosent, melder NRK.

I og med at økningen kommer først i september neste år, vil det bli full effekt av økningen først i 2017. For et ektepar eller samboerpar vil økningen i pensjon da utgjøre 8.000 kroner.

– Det vi har gått til valg på er å redusere avkortingen fra 15 til 10 prosent. Det har vi nå levert på. Så får fremtidige valg avgjøre hva som skjer videre, men dette er en viktig sak for Frp, sa finansminister Siv Jensen tidligere til NRK.

Enslige får 100 prosent av grunnbeløpet som tidligere.