Dansk boligskatt i Norge kan gi tidenes skattekutt

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen mener en dansk boligskatt i Norge kunne redusert inntekstskatten med to til tre prosentpoeng.

Om man liker det eller ikke. Nordmenns boliger kan bli et gullkantet skatteobjekt for politikerne.

Se bare til Danmark. Der har de både en kommunal og en statlig boligskatt.

Ifølge det danske Skatteministeriet er det heller ikke småpenger som danske boligeiere betaler i boligskatt.

En gjennomgang som er gjengitt på Skatteministeriets hjemmeside, forteller at danskene i alt betalte 26,1 milliarder danske kroner i total boligskatt i 2013.

Av dette var vel halvparten statlig boligskatt, mens litt under halvparten var kommunal.

30 milliarder

I norske kroner utgjør danskenes totale boligskatteregning 30 milliarder kroner.

I Norge er det ingen statlig eiendomsskatt. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) krevde de norske kommunene som har skatten, totalt inn 8,9 milliarder kroner i eiendomsskatt i 2013.

Av dette var imidlertid kun 3,7 milliarder kroner fra boliger og fritidseiendommer.

I tillegg inngår bolig med 25 prosent av antatt markedsverdi i grunnlaget for beregning av formuesskatt, noe rundt 15 prosent av norske skattebetaler må betale.

– To til tre prosent

Fra flytoget fra Stockholm sentrum og til Arlanda flyplass anslår sjeføkonom Harald Magnus Andreassen at man kunne redusert den alminnelige skattesatsen som både bedrifter og privatpersoner betaler med mellom to og tre prosentpoeng, fra dagens 27 prosent med det beløpet som en dansk boligskatt ville gitt.

– Vi snakker altså om historiens største skattelettelse på lønnsinntekt, sier Andreassen til E24.

Hans sjeføkonom-kollega Steinar Juel i Nordea Markets velger en liten annen profil på hvordan han ville brukt skatteinntektene en dansk boligskatt ville gitt.

– Det mest elegante hadde vært å fjerne formuesskatten som regjeringen er så opptatt av. En boligskatt i en eller annen form, ville løst mye av fordelingsproblemene som en fjerning av formuesskatten skaper.

– I tillegg kan inntektsskatten reduseres, sier Juel.

Må skatte primærbolig

Men for at en eventuell boligskatt skal gi tilnærmelsesvis de beløp må folks hjem, eller primærbolig som det er blitt hetende i skattedebatten, beskattes.

Helt siden Scheel-utvalget foreslo en viss innskjerping av formuesbeskatningen av folks bolig, har finansminister Siv Jensen bastant avvist å ville beskatte folks primærbolig.

Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Marianne Marthinsen fastslo da hun møtte finansministeren til debatt under Finansnæringens dag i Oslo tirsdag denne uken at heller ikke hennes parti ønsket å gå løs på «boligen til folk» som skatteobjekt.

– Irrasjonell

Juel, som fulgte debatten, omtaler motviljen mot å beskatte folks hjem som «i økonomisk forstand irrasjonell».

Swedbanks Andeassen går enda lengre i ordbruken når han omtaler argumentasjonen som å skjerme folks hjem i skattedebatten. Et ofte brukt argument at boligen dekker folks helt fundamentale primærbehov.

– De beskatter våre lønninger, våre klær og maten vi spiser. Det er vel våre primærbehov det også, sier Andreassen.

Han mener det også er fullt mulig å finne ordninger for å skjerme de med lavest evne til å betale en eventuell boligskatt uten at det skal gå ut over de totale skatteinntektene.

– Man skyver de svake foran seg for å hindre en rimelig og riktig beskatning av det store flertall som har dyre boliger, sier Andreassen om argumentene som brukes mot innføring av en boligskatt.

– Jeg mener Høyre og Arbeiderpartiet kunne blitt enige om dette på en halv time om de hadde vilje til det. Skal vi noen gang gjøre det, er det nå som rentene er så lave. Det å innføre en boligskatt er bra for økonomien og riktig boligskatt vil gi tidenes skattekutt på lønn, legger han til.

Tviler på viljen

Etter å ha fulgt debatten mellom finansministeren og Arbeiderpartiets Marthinsen under Finansnæringens dag er ikke Juel så sikker på at det finnes politisk vilje til å innføre boligskatt.

Men han er ikke helt uten håp om at det kommer en boligskatt som han mener er bra for norsk økonomi.

– Marianne Marthinsen var ganske klar på at man ikke må lukke døren for noen ting i skattedebatten. Siv Jensen var ikke fullt så klar, men var også opptatt av å skape et kompromiss, sier Juel.

Alle store skattereformer i Norge er besluttet gjennom store kompromisser. Det fører til at man ikke risikerer at skattesystemet blir snudd opp ned etter neste regjeringsskifte.

Selv om Juel ikke tror på danske boligskatter i Norge, tror han også folks hjem vil bli utsatt for skatt når politikerne har fått diskutere Scheel-utvalgets forslag til skatteomlegging utover høsten.

– Jeg tror fortsatt det er mulig at det kan komme noe på primærbolig også. Det vil være bedre enn ingenting. Det man også må ta med i regnestykket er at verdien av fradraget for gjeld og gjeldsrenter vil bli sterkt redusert med Scheel-utvalgets forslag, sier han.