Tidenes salgsvekst av økologisk mat

Matbutikkene har aldri solgt mer økomat, mens regjeringen henger etter med å innfri Stortingets 2020-mål.

STIGER I POPULARITET: Økologiske matvarer finner oftere veien til handlekurven enn før, ifølge ferske tall fra daligvarebransjen.

Foto: Berit Roald NTB scanpix
Publisert:

De siste årene har salget av økologisk mat steget med tosifret prosent hvert år, og hittil er 2016 intet unntak.

Første halvdel av 2016 økte produksjonen og omsetningen av økologiske landbruksvarer i dagligvarehandelen med 21,9 prosent, til 1,17 milliarder kroner, ifølge Landbruksdirektoratets halvårsrapport.

Direktoratet skriver at prosentøkningen skyldes både større omsatt mengde og høyere pris.

Tall fra analysebyrået Nielsen viser at det ble solgt økologisk mat for 146 millioner kroner mer i halvårsperioden, i forhold til samme tid i fjor.

– Dette er viktig fordi vi i mange år har produsert økologisk mat som er omsatt som konvensjonell mat. Nå er det større balanse mellom det som er etterspurt og produsert, og det er bra, sier landbruksminister Jon Georg Dale til E24.

Les også

Rema 1000 tar økomat-jafs

Sterkest økning i Coop-kjedene

I kroner er salgsveksten den høyeste registrert av Nielsen, hvorav Coop Norge står for 95 prosent av salgsveksten.

Dagligvarekjeden, som har tatt over flere av Ica Norges butikker, kan melde om en salgsøkning på 45 prosent siden nyttår og har nå over 700 økologiske varer i sortimentet.

Bjørn Takle Friis, kommunikasjonsdirektør i Coop Norge.

– Vi merker at jo flinkere man er til å presentere varene og dess bedre varene ser ut, jo større blir etterspørselen, sier kommunikasjonsdirektør i Coop Norge, Bjørn Takle-Friis, til E24.

Coop har tatt inn økologiske varer i sortimentet siden 1993, og for første gang vil over 10 prosent av de nye produktene i lanseringsvinduet i høst være økologiske.

– Produsentene har skyldt på forbrukeren, og forbrukeren har skyldt på for lite tilbud tidligere. Nå begynner salget å bli så bra at det tar mer og mer av. Vi trenger nå flere produsenter, sier Takle-Friis.

– Økt interesse for økologisk

Konkurrenten Norgesgruppen har økt salget av økologisk mat med nærmere 15 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.

– For vår del begynner vi å nærme oss en halv milliard i omsetning og har bortimot halvparten av markedet, sier kommunikasjonssjef Kine Søyland i Norgesgruppen til E24.

Blant nordmenn som velger økologisk, er de mest populære varekategoriene grønnsaker og poteter, barnemat, frukt og bær, og melk og egg. Søyland tror salgsøkningen handler om at butikkene tilbyr et stadig bredere sortiment.

Kommunikasjonssjef i NorgesGruppen, Kine Søyland.

Foto: Norgesgruppen

– Når det er flere økologiske produkter å velge imellom, er det sannsynlig at man selger mer. I tillegg er det økt interesse for å velge økologisk, selv om varene ligger høyere i pris enn konvensjonelle varer, sier Søyland.

Da Norgesgruppen-eide Kiwi startet satsingen på økologisk mat i 2012, økte salget med 145 prosent i volum, og i første halvår 2016 var økningen i billigkjeden på 21 prosent.

– Økningen er størst innen frukt og grønt, sier kommunikasjonssjef i Kiwi, Kristine Arvin, til E24.

Regjeringen henger etter

Stortinget vedtok et mål om 15 prosent økologisk forbruk og jordbruksareal innen 2020. Det tilsvarer 1,5 millioner daa økologisk jordbruksareal, og man mangler et areal tilsvarende halve Vestfold fylke for å komme i mål de neste 3,5 årene.

Dale mener i likhet med hans forgjenger Sylvi Listhaug at matproduksjonen ikke må baseres på et politisk mål, men at etterspørselen fra forbrukere må drive en eventuell salgsøkning.

– Når forbrukerne etterspør økologisk mat, er det større mulighet for å øke den økologiske produksjonen, sier Dale.

– Men har ikke regjeringen plikt til å følge opp Stortingets vedtak fra 2009?

– Jo, og det har jeg lagt til grunn at vi skal gjøre. Samtidig er det slik at det har vært stimulert produksjon vi ikke har klart å få omsatt i den fasen som har vært. Over tid er det skadelig med et gap mellom etterspørsel og produksjon.

– Erfaringsvis vet vi at en del av det vi har omsatt har gitt økt salgsvolum av importert mat. Det bør være en markedsmulighet i Norge å se på om vi er i stand til å øke produksjonen innenlands, sier Dale.

– Er det fremdeles mulig å nå målet innen 2020?

– Målet er veldig ambisiøst, og at et mål er ambisiøst betyr at det er krevende å nå. Det ville iallfall være umulig å nå uten vekst i etterspørselen. Det er fortsatt veldig krevende å nå målet. Det er en problemstilling jeg vil drøfte i den kommende landbruksmeldingen, sier Dale.

– Selv om vi nå gjennom jordbruksavtalen har stimulert til økologisk, er en forutsetning over tid at vi har fått omsatt varene.

VIL IKKE ØKE OFFENTLIG INNKJØP AV ØKOLOGISK MAT: Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) (tv) under et besøk hos bybonde Andreas Capjon i parsellhagen Losæter i Bjørvika i Oslo.

Foto: Håkon Mosvold Larsen NTB scanpix

Slaktet av Riksrevisjonen

I sommer konkluderte Riksrevisjonen med at Stortingets mål ikke er i samsvar med utviklingen for økologisk produksjon og forbruk, og pekte blant annet på at det økologiske regelverket er komplekst og uoversiktlig.

Riksrevisjonen har pekt på at Landbruks- og matdepartementet kan ta initiativ overfor andre departement og virksomheter til økt innkjøp av økologisk mat i det offentlige.

Regjeringen har foreløpig ikke tatt et slikt initiativ.

– Jeg mener at det i utgangspunktet bør være opp til den enkelte innkjøpssjef i staten å velge hva man bør kjøpe inn. Jeg mener norsk landbruk bør være rettet mot markedet istedenfor statlig styring, sier Dale.

Dale forteller at han har registrert hva regjeringen har sagt, men vil ikke gi statlige føringer på offentlige innkjøp.

– Det blir et paradoks for meg hvis staten først skal subsidiere økologisk landbruksprodukter mer enn andre produkter, og deretter å forplikte seg til å kjøpe maten i andre enden. Det tror jeg ikke er bærekraftig over tid, sier han.

Les også

- Økomålet er avblåst av regjeringen

Les også

Unilever vil kjøpe Jessica Albas selskap for over åtte milliarder

Les også

Nortura-kylling fri for narasin