Ser effekt av kapitalkrav: Slik har Baltzersen bremset boligprisene

Direktør Morten Baltzersen i Finanstilsynet innrømmer at han har dempet presset i boligmarkedet.

RISIKO: Finanstilsynets sjef Morten Baltzersen, mener norske husholdninger fortsatt er sårbare, fordi gjelden vokser mer enn husholdningenes inntekter.

Foto: NTB Scanpix
Publisert:,

Boligbrems. Finanstilsynet la i i dag frem rapporten «Finansielle utviklingstrekk 2013».

Her var sjefen i Finanstilsynet klar på at deres retningslinjer for boliglån har bidratt til å dempe presset i boligmarkedet.

– Vi mener disse boliglånsretningslinjene har bidratt til nøktern kredittpraksis. Nøkternhet innebærer også at det er en del låntakere får mindre lån eller ikke får lån. Slik sett har tiltakene bidratt til å dempe presset i markedet,sa Baltzersen.

LES OGSÅ HOS E24: 36 prosent av unge boligkjøpere bryter kapitalkravet

Kan ikke tallfeste. I forrige uke kom det frem at boligprisene nå har den laveste 12-måneders veksten på 10 år.

Baltzersen utdypet at tilsynet ikke kan tallfeste hva boligprisene ville vært uten retningslinjene.

– Vi ser en utflating i boligprisene, men det er for tidlig å si om det er starten på en kraftig nedgang, sa Baltzersen.

BREMS: Finanstilsynet viste frem denne grafen, som viser annualisert 3-måneders vekst i boligprisene. - Vi ser en utflating i boligprisene, men det er for tidlig å si om det er starten på en kraftig nedgang, sa Baltzersen.

LES OGSÅ: Derfor blir boliglånet dyrere

Fortsatt sårbare. Han understreket at den sterke veksten i husholdningsgjeld og boligpriser over flere år er drevet av etterspørsel.

– Noen faktorer som har påvirket er høy inntekstvekst, lave renter, samt gunstig boligbeskatning, forklarte Baltzersen.

På pressekonferansen var han opptatt av at norske husholdninger forsatt er sårbare.

– Høye boligpriser og rekordhøy gjeld kan utløse eller forsterke en nedgang i norsk økonomi.

LES OGSÅ: Færre vil ha lån fra bankene

«Viktig faktor». Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea tror vi vil kunne se et boligprisfall på opp mot 20 prosent de nærmeste årene.

Han er klar på at kapitalkravene har bidratt til å bremse boligprisveksten.

HAR BREMSET: Sjeføkonom Steinar Juel er klar på at Finanstilsynet har bidratt til å dempe boligprisveksten.

– Jeg tror det har vært en viktig faktor, sier Juel.

Han synes likevel det er vanskelig å tallfeste akkurat hvor stor betydning kapitalkravene har hatt.

– Noe som bidro til prisoppgangen i boligmarkedet var en kombinasjon av lave renter og vekst i utlån fra banker, sier Juel.

– Det har vært løse kredittvilkår, frem til noen år siden. Da ble det en gradvis tilstramming, blant annet som følge av Finanstilsynets virkemidler, forklarer han.

Han mener imidlertid at tiltakene burde kommet på et tidligere tidspunkt.

– Retningslinjene kom på et tidspunkt hvor prisene var blitt veldig høye. Men sånn er det alltid. Det er lett å være etterpåklok, sier Juel.

– Hva skjer hvis man nå reduserer på kapitalkravene. Vil det dempe boligprisfallet?

– Det kan nok begrense fallet noe, men så er boligmarkedet blitt mer usikkert. I nedgangstider vil nok bankene selv holde mer tilbake på lån. Det er hovedsaklig i oppgangstider at slike tiltak har effekt.

Han forklarer at bremsen i boligprisenveksten også har en sammenheng med en generelt lavere veksttakt i Norge.

LES OGSÅ: Her falt boligprisene mest

Et samspill. Sjeføkonom Roger Bjørnstad i Samfunnsøkonomisk Analyse er mer usikker på hvor stor betydning Finanstilsynets verktøy har hatt på boligprisene.

– Personlig tror jeg det har hatt en begrenset virkning. Bankenes atferd er viktig, men kanskje på et mer generelt grunnlag, sier Bjørnstad.

Han sier det er et samspill av faktorer som har bidratt til bremsen i boligprisene.

– Det har vært et omslag i norsk økonomi. Jeg tror ikke Finanstilsynets retningslinjer har vært avgørende, men jeg utelukker ikke at det har hatt en viss betydning, sier han.

Dette er kapitalkravene til bankene

De nyeretningslinjene fra Finanstilsynet, som ble innført 1. desember i 2011, setter strengere krav til bankenes utlånspraksis.

Dette er de viktigste:

* Lånet skal normalt ikke utgjøre mer enn 85 prosent av boligens verdi, og

* Bankene må ta høyde for en renteøkning på minst 5 prosentpoeng ved vurdering av kundenes betjeningsevne.

*Å senke kapitalkrav var en av de borgerlige partienes fanesaker før valget. Finansminister Siv Jensen har nå sendt brev til Finanstilsynet der hun ber om mer informasjon om hvordan retningslinjene for forsvarlig utlånspraksis, altså egenkapitalkravet, er blitt gjennomført i bankene og hvilke virkninger det har hatt for husholdningene, bankene og boligmarkedet.

Følg oss på Facebook!

Her kan du lese mer om