Robert Schlesinger / picture alliance / reality

Kommentar: Et vilkårlig og urimelig skille

Våre lovgivende politikere bør snarest ta inn over seg ansvaret for at vilkårligheten og ubalansen i dagens regler vedvarer, til skade for stadig nye svindelofre, skriver advokatfullmektig Rune Nielsen

Publisert:

I det siste har vi kunnet lese i VG og E24 om Shadi Ghozlo som ble saksøkt av Bank Norwegian etter å ha blitt svindlet. En ukjent mann har fått tak i kodebrikke og passord til Ghozlo sin BankID og tatt opp forbrukslån for et millionbeløp i hennes navn. Gjerningsmannen er siktet grovt bedrageri, og er selvsagt erstatningsansvarlig overfor bankene som har blitt rundlurt. Rundlurt er også fornærmede Ghozlo, men hun må altså kjempe mot en annen fornærmet i saken, nemlig Bank Norwegian som har utbetalt penger til svindleren.

Les også

Ukjent person tok opp lån i Shadis navn: Sitter med milliongjeld

At ofre for alvorlig kriminalitet blir avkrevet erstatning på dette viset harmonerer antagelig dårlig med manges rettferdighetssans. Dissonansen blir neppe mindre når en tar betraktning de helt forskjellige konsekvensene du kan vente deg dersom din BankID enten blir brukt til å ta opp forbrukslån, eller der denne blir brukt til å utføre betalingstransaksjoner som for eksempel å tømme kontoene dine i nettbanken eller misbruke kredittkortet ditt.

Hvem som bør sitte med risikoen dersom svindleren utfører betalingstransaksjoner hadde lovgiver nemlig tenkt nøye gjennom når dagens finansavtalelov ble til i 1999. Det ble da bestemt at du som bruker kun er ansvarlig for bestemte egenandeler dersom du skulle bli utsatt for svindel. Har du vært litt uforsiktig, eller såkalt simpel uaktsom er denne egenandelen på kr 1 200,-. Har du vært svært uforsiktig, eller såkalt grovt uaktsom må du betale kr 12 000,-. Egenandelene er de samme uansett hvor mye penger svindleren klarer å tilegne seg. Du betaler egenandelen, banken dekker det resterende tapet. 

Les også

Bank Norwegian anker ikke tingrettsdom etter ID-svindelen mot Shadi (33)

Men dersom svindleren tilfeldigvis skulle finne på å bruke din BankID til ta opp forbrukslån, er derimot saken en helt annen. Slik dette praktiseres av domstolene i dag blir du ansvarlig for hele tapet allerede ved simpel uaktsomhet. At du ikke passer godt nok på kodebrikke og passord, for eksempel ved å logge inn på nettbanken eller sjekke skattemeldingen samtidig som noen andre er i samme rom som deg, kan etter gjeldende praksis være nok til å påføre deg millionansvar. 

Rune Nielsen, advokatfullmektig, Advokatene Enoksen & Steiro

Alle saker er naturligvis forskjellig. Bevisvurderinger kan være vanskelig, og tidvis kan det nok også være god grunn til å bebreide den som har vært uforsiktig. Mange vil kanskje også mene at det ikke er annet enn rett og rimelig at tankeløs uforsiktighet bør få visse konsekvenser. Men de fleste vil nok likevel være enige om at dagens skarpe skille mellom lånesvindel og annen type svindel er vilkårlig. At du nyter et utstrakt forbrukervern ved kortsvindel, men ikke ved lånebedragerier fremstår som et urimelig paradoks, tatt i betraktning at skadepotensialet er vesentlig høyere ved lånebedragerier. Bruker svindleren informasjonen til å tappe et kredittkort på noen titalls tusen beskytter banken deg. Tar svindleren opp et forbrukslån i millionklassen sender banken regningen rett i fleisen din. 

Les også

Kommentar: Finansnæringens mangel på selvransakelse

Domstolene har de siste årene behandlet en rekke saker der ofre for bankID-svindel er saksøkt av banker som har latt seg lure. For de saksøkte ofrene er det som regel liten sympati å få fra den tredje statsmakt. Domstolene går tidvis langt i å på den ene siden mistenkeliggjøre ofrene og samtidig friskmelde dårlig bankhåndverk. Et typisk trekk i sakene er gjerne at svindleren har endret eller oppgitt uriktig kontaktinfo uten at banken har reagert før pengene har blitt utbetalt. Samtidig finnes det knapt noe eksempel i praksis på at denne typen slapp saksbehandling har fått konsekvenser for bankene. For deg og meg som brukere kan denne miksen i ytterste konsekvens medføre at det for noen av oss kan være svært risikofullt bare å inneha BankID. 

Les også

Mener rettsstaten svikter ofre for ID-tyveri

Forbrukslånsbankene har de siste årene opplevd en formidabel vekst. Aldri før har det vært enklere å låne penger på internett. Har du BankID kan du med den største enkelhet skaffe raske og til dels store penger helt uten sikkerhet eller kritiske spørsmål. Bruken av BankID vokser også i rekordfart. Om lag 4 millioner nordmenn har BankID, og finansnæringen og offentlige tjenester er storbrukere.

Digitalisering er en villet utvikling fra politisk hold og er stort sett et ubetinget gode for oss forbrukere. Men når verken næringen eller domstolene evner å holde følge med utviklingen og etablere et minimum av balanse mellom bank og bruker, er det lovgivers ansvar å gripe inn. Saken med Shadi blir neppe den siste i rettsapparatet. Lovgiver bør snarest ta ansvar og plassere risikoen for misbruk av BankID der den hører hjemme – hos banknæringen. Det bør ikke være kontroversielt at aktørene som tjener store penger på teknologien de selv har utviklet bør ta støyten når det av og til går galt, og ikke slik som i dag, der den enkelte bruker risikerer økonomisk ruin selv ved små og tilforlatelige feilgrep. 

Les også

Refser forbrukslån-investorer: – Lever i en helt annen verden

I en skuff i Justisdepartementet har et komplett lovforslag til ny finansavtalelov ligget urørt siden 2017. Lovforslaget visker ut det vilkårlige skillet mellom lånebedragerier og andre typer bedragerier utført med BankID, og foreslår felles egenandelsregler for begge typer svindel. Våre lovgivende politikere bør ta inn over seg ansvaret for at vilkårligheten og ubalansen i dagens regler vedvarer, til skade for stadig nye svindelofre. Nye regler ligger klar, de må bare bringes ut av skuffen og inn på Stortinget.