Lønnsoppgjøret: Du kan få minst 15.000 kroner

Årets lønnsoppgjør kan gi norske arbeidstagere en god lønnsøkning. Det kan bli enklere enn forespeilet, men faren for streik lurer. For første gang kan industriarbeiderne bli halvmillionærer.

KNOLL OG TOTT: Administrerende direktør Stein Lier-Hansen (t.v.) i Norsk Industri og forbundsleder Jørn Eggum i Fellesforbundet skal lede an i forhandlingene og meglingen i vår.

Vidar Ruud / NTB scanpix
  • Bjørn Haugan
Publisert:,

Årsaken til at årets hovedoppgjør ligger an til å bli enklere, er at forhandlingene om Avtalefestet pensjon (AFP) går så tregt at den vanskelige pensjonssaken trolig tidligst kan havne på bordet i neste års oppgjør:

LO og NHO har ikke greid å bli enige om AFP. Striden står nå om LO får på plass en klausul som gjør at de får streikerett hvis AFP havner på bordet i neste års mellomoppgjør.

– Nærmere fire enn tre prosent

VG har gått gjennom rammene for vårens hovedoppgjør med sentrale aktører i LO og NHO.

Her er forventningene til de to som ligger an til å bli årets lønnsoppgjørsgeneraler:

Leder Jørn Eggum Fellesforbundet, LOs største forbund i privat sektor, og leder Stein Lier-Hansen i Norsk Industri i Næringslivets Hovedorganisasjon.

– Jeg forventer at rammen for årets oppgjør blir nærmere fire enn tre prosent lønnsvekst, sier Eggum.

– Den bør ikke overstige tre prosent, kontrer arbeidsgiversjefen Lier-Hansen.

– Det er ikke veldig realistisk da de fleste regnemakere sier rammene vil ende mellom 3,3 og 3,6 prosent?

– Jeg har registrert det. Men det er ett forhold de ikke har fått med seg og det er at Det tekniske beregningsutvalget, som leverte lønnsstatistikken vi bruker for når vi skal forhandle, ser ut til å ha bommet litt når det gjelder lønnsveksten i landene vi konkurrerer med, sier Lier-Hansen.

– De har lagt til grunn at lønnsveksten i OECD-landene ble på 3,3–3,4 prosent i 2019. Det endte på 2,9 prosent. Det betyr at norsk industri tapte konkurranseevne i oppgjøret i 2019, da rammen var 3,2 prosent i vårt oppgjør. Det går ikke over tid, sier han.

– Tap av arbeidsplasser

– Når prognosene for våre konkurrentland i 2020 er på 2,8 prosent, så kan ikke vi for andre året på rad legge oss betydelig høyere. Min jobb er å sikre at industrien ikke taper konkurranseevne og arbeidsplasser. Det er også Fellesforbundet opptatt av. Det vil kunne føre til tap av arbeidsplasser hvis rammen igjen ender på tretallet, sier Lier-Hansen og legger til:

– Det er nettopp derfor rammene for lønnsoppgjørene i Norge legges av frontfagene: Vi skal ikke operere med tillegg som skader våre konkurranseutsatte bedrifter, sier Lier-Hansen.

Frontfagene han viser til, er utvalgte industriområder i konkurranseutsatt sektor, hvor bedriftene må tilpasse lønnsøkningene til nivået i bedrifter de konkurrere med i utlandet.

Ifølge sentrale prognose-eksperter ligger lønnsveksten i Norge an til å bli mellom 3,2 og 3,6 seks prosent: DNB opererer med 3,3 prosent. I statsbudsjettet opererer man med 3,6 prosent – Norges Banks anslag er 3,2.

Her er tilleggene

VG legger til grunn at rammene for oppgjøret ender på 3,2 prosent. Det betyr at forhandlingene og meglingene Eggum og Lier-Hansen skal gjennom i vår, ender på 3,2 prosent.

Det de blir enige om, vil være retningsgivende ramme for alle andre oppgjør, blant annet i staten og kommunene.

Basert på en lønnsvekst på 3,2 prosent, vil lønningene i Norge øke slik (Lønnen etter tillegget i parentes):

Industriarbeidere 15 785 kroner (509 081 kr).

Industrifunksjonærer 25 091 kroner (809 204 kr).

Varehandel 17 499 kroner (564 356 kr).

Finanstjenester 22 010 kroner (709 838kr).

Statsansatte 19 480 kroner (628 257kr).

Kommuneansatte 17 053 kroner (549 978kr).

Undervisningsansatte 18 737 kroner (604 294 kr).

Helseansatte 19 642 kroner (633 476 kr).

AFP-utsettelse

Det betyr at den norske industriarbeideren for første gang kan tjene mer enn 500.000 kroner i gjennomsnitt.

I lønnsoppgjøret i 2018 bestemte LO og NHO seg for å lage en ny AFP-modell, etter at en utredning viste at ordningen vil bli underfinansiert med over 40 milliarder kroner i 2040.

Forhandlingene har blitt utsatt og utsatt og kilder bekrefter overfor VG at de heller ikke i år har klart å finne rammer som gjør at de kan bli enige i vårens hovedoppgjør.

Sentrale kilder sier at de var ganske nære for en måned siden, men at den optimismen skyldtes en regnefeil på flere milliarder kroner: Partene var ikke så nærme hverandre som de trodde.

Hvis partene ikke meget raskt finner ut av uføret, vil saken bli utsatt til 2021 eller 2022.

Lavere streikefare

Med AFP ute av årets oppgjør, synker streikefaren i privat sektor, som denne artikkelen omhandler.

Dragkampen om lønnsveksten blir ikke ansett som streikegrunnlag alene: Prisveksten er av SSB anslått til 1,8 prosent. Det betyr at et oppgjør på 3,2 prosent, vil gi en reallønnsvekst på pene 1,4 prosent.

Selv et lavere nivå vil gi god reallønnsvekst for norske arbeidstagere.

Men det er likevel saker som kan bidra til streik. Det gjelder blant annet en prinsipiell dragkamp om et offshoretillegg – og ikke minst stor misnøye med lønnsveksten innen hotellnæringen, hvor Eggum har varslet at streikefaren er overhengende.

Han har også trukket frem buss og tekstil som to andre områder som bør få et lønnsløft.

Mye tyder på at det blir såkalt forbundsvist oppgjør i år, altså at Fellesforbundet og Norsk Industri leder an. Fellesforbundet har vedtatt forbundsvist oppgjør, men endelig avgjørelse skjer på LOs representantskapsmøte 18 februar.

Definisjoner på faguttrykk i denne saken

Her er forklaringer på faguttrykk i denne artikkelen:

Det tekniske beregningsutvalget (TBU): Et partssammensatt utvalg hvor partene i arbeidslivet, Statistisk sentralbyrå, KS (kommunene), Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Finansdepartementet er representert.

De skal legge frem best mulig statistisk grunnlag for partene i lønnsoppgjørene.

De legger frem en foreløpig rapport i februar, før oppgjørene begynner, og en endelig rapport i juni.

Reallønnsvekst: Er lønnsveksten etter at prisstigningen er trukket fra. Blir prisstigningen høyere enn lønnsveksten, inntrer en reallønnsnedgang. Det kan skje i dårlige tider med økende/høy arbeidsledighet, som i 2016 da reallønnsnedgangen ble på 1,9 prosent.

Hovedoppgjør: Lønnsoppgjør annethvert år, hvor man både forhandler om lønn og revidering av tariffavtalene: I 2018, 2020, 2022 osv.

Mellomoppgjør: Er mellom hovedoppgjørene, hvor man i hovedregel bare forhandler om lønnsjusteringer: I 2019, 2021 osv.

Avtalefestet pensjon (AFP): Innført i tariffoppgjøret i 1988. Det er en tidligpensjonsordning som kommer oppå tjenestepensjon og folketrygdens pensjonsordning. Justert flere ganger, blant annet i forbindelse med pensjonsreformen i 2011, da levealdersjusteringene ble innført, som gjør at alle må stå lenger i jobb for å få de samme pensjonsytelsene.

OECD-landene (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling): 36 land, i hovedsak vestlige, som samarbeider om og analyserer økonomiske og sosiale problemstillinger.

Tariffavtale: En avtale mellom en fagforening ansatte er medlem av og en arbeidsgiverforening/arbeidsgiver, om arbeids- og lønnsvilkår.

Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken sto det at lønnsanslaget til Norges Bank var 3,5 prosent. Dette anslaget var fra i fjor, og er nå endret til 3,2 prosent. Artikkelen ble oppdatert 03.02.20 klokken 11.18.

Her kan du lese mer om

  1. Lønnsoppgjør
  2. NHO
  3. LO
  4. Stein Lier-Hansen
  5. Jørn Eggum
  6. Streik
  7. Rettet
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. NHOs lønnskrav: – Vi må se to-tallet

  2. Norsk Industri-general: – Vi trenger egentlig å forhandle lønna ned

  3. Historisk: Lønnsoppgjøret utsettes

  4. Annonsørinnhold

  5. Fellesforbundet trosser oljeprisfall, virus og børskrakk – vil kreve minst 3 prosent lønnsvekst

  6. Riksmekleren venter meklingsrush i år