Stanser kjøp av falsk kryptovaluta for opp mot en halv milliard kroner

Ferske tall viser en dobling i antall forsøk på investeringssvindler i 2020. De fleste svindlene omhandler falsk kryptovaluta, og det er i all hovedsak menn som går i fellen.

Hvert år lures flere tusen nordmenn til å kjøpe falske investeringsprodukter. Siden coronapandemiens inntog har antall svindelforsøk doblet seg. Nye tall viser at nordmenn vil bli forsøkt svindlet 150.000 ganger og for opp mot en halv milliard kroner i løpet av 2020.

I hovedsak lures nordmenn til å investere i falsk kryptovaluta, som uekte bitcoin.

Det viser statistikk fra betalingstjenesteleverandøren Tietoevry, som har samlet inn informasjon på tvers av ulike banker. De leverer også sikkerhetstjenester til bankene, som stanser overføringer til svindlere.

– Vi stopper transaksjonene til disse aktørene, og sparer på den måten kortholder fra å bli lurt og banken for reklamasjonssaker, sier André Moen Eide, seksjonsleder i Financial Crime Prevention i Tietoevry.

Dersom du kjøper kryptovaluta fra et kjent, useriøst selskap, vil altså systemet kunne fange opp transaksjonen og stoppe den. Du som kunde opplever da at betalingen ikke går gjennom.

– Menn mellom 20–40 år er overrepresentert

Gjennom 2020 har det vært en markant økning i useriøse investeringsaktører, og det er altså rekordmange nordmenn som biter på. Det skriver Tietoevry i en pressemelding.

– I begynnelsen av året stanset vi rundt 10.000 transaksjoner i måneden, men i oktober stanset vi nærmere 20.000 transaksjoner, sier Eide.

Han forteller at det er flest menn som går i denne investeringsfellen.

– Statistikken vår viser at menn i alderen 20–40 år er overrepresentert når det kommer til kjøp av disse useriøse investeringsproduktene. Drøyt 80 prosent av disse forbrukerne er menn, sier Eide.

Han forteller videre at gjennomsnittsforbrukeren kjøper slike falske produkter for 4.000 kroner, men at de har stanset transaksjoner på opp mot 700.000 kroner.

– Det at renten er lav, gjør at mange ønsker å sette sparepengene sine andre steder som vil gi dem en bedre avkastning. Men når sparetilbudet virker for godt til å være sant, er det som regel det, sier Eide.

Økokrim advarer

Tidligere denne uken skrev E24 at Økokrim gikk ut med advarsler om bedrageribølge knyttet til kryptovaluta.

– Mange som hører om høy avkastning på kryptovaluta vil tenke at dette er noe de vil ta del i. Vi ser også at når det kommer nye investeringsprodukter på markedet vil bedragere stå klar til å utnytte uerfarne investorer, sa konstituert førstestatsadvokat Inge Svae-Grotli i Økokrim.

I dag ligger bitcoinprisen på 17,234 dollar, og tidligere denne uken steg prisen på Bitcoin til over 19.000 dollar for første gang på tre år.

Økokrim anslo at nordmenn sender rundt 50 millioner kroner i året til krypto-bedragere. Dette er da transaksjoner som ikke blir fanget opp av systemet, men går gjennom.

«Denne oppgangen kan dels henge sammen med bekymring for at de kraftige pengepolitiske tiltakene skal svekke kjøpekraften til ordinære valutaer, men oppgangen har nok også gitt spekulantene fornyet tro på nye rekordnoteringer,» skriver seniorøkonom Kyrre Aamdal fra DNB Markets i sin morgenrapport i dag.

Tips til forbrukerne

Eide har utarbeidet en liste med kontrollpunkter til forbrukere som vil investere sparepengene sine via internett.

Hans første og viktigste bud er at om et forlokkende sparetilbud virker for godt til å være sant, bør du holde deg unna.

Videre anbefaler han:

1) Sjekk nøye hvem som står bak produktet. Se opp for fiktive navn og identiteter.

2) Svindlere unnlater å oppgi kontaktpersoner, eller benytter fiktive eller stjålne identiteter. Vær kritisk og undersøk for eksempel om portrettbilder som benyttes egentlig tilhører andre personer.

3) Sjekk varsler fra Finanstilsynet: www.finanstilsynet.no/markedsadvarsler.

4) Sjekk om investeringsproduktet selges/omsettes av uavhengige børser. Dersom det gjør det, er det stor sjanse for at produktet er ekte.

5) Vær oppmerksom på at når det gjelder kryptovaluta, er det stort sett uregulert.

6) Alle investeringer er forbundet med risiko. Den tryggeste måten er å bruke en seriøs aktør som har konsesjon enten fra det norske Finanstilsynet, eller tilsvarende tilsyn i et annet land.