Mangler rundt 400.000 kroner for å ta hyttesak til Høyesterett: – En prinsippsak for oss alle

STRØMSTAD (E24) Hytteeierne som saksøkte staten, har endelig fått komme tilbake til hytteparadisene sine. Etter tap i lagmannsretten vil de ta saken til Høyesterett. Så langt har de samlet inn 780.000 kroner for å finansiere kampen.

– Dette handler ikke bare om retten til å være på hytta, dette er blitt en prinsippsak for oss alle, sier hytteeier Heidi Furustøl.

Sammen med sin mann, Ole Petter Melleby, sitter hun i solveggen med utsikt over kysten som skiller Sverige og Norge. Herfra kan hun speide over til hjemlandet, nærmere bestemt Hvaler. Tre barn i alderen 8–15 år fyker inn og ut av den åpne verandadøren.

Furustøl er talsperson for den nylig stiftede foreningen Norske Torpare. Foreningen er for alle nordmenn med fritidseiendom i Sverige, men er ingen part i saken.

Pandemisituasjonen med stengte grenser og røde områder har gjort at drøyt 12.500 norske hytteeiere ikke har kunnet reise til tomtene sine i Sverige på over et år, uten å havne i ti dagers karantene på hjemreisen.

Det har ført til opprør og sinne blant hytteeierne, som saksøkte staten i desember 2020. Over 1000 hytteeiere har stilt seg bak søksmålet.

Hytteeierne vant første runde i tingretten. De mente at restriksjonene satt ut i covid-19-forskriften ikke er forankret i smittevernloven, og at statens endringer mangler faglig begrunnelse.

Tapte andre runde

Regjeringens manglende begrunnelse for vurderinger var også årsaken til at hytteeierne fikk medhold i tingretten.

«Det er ikke mulig for retten å kontrollere om regjeringen har tatt tilstrekkelig hensyn til dette i sine vurderinger, fordi vurderingene enten ikke er skrevet ned eller er inntatt i dokumenter som offentligheten ikke har tilgang til», står det blant annet i dommen.

Men staten anket saken til lagmannsretten og fikk medhold.

«Det forelå ikke krenkelser av hytteeiernes menneskerettigheter. Inngrepene var forholdsmessige og rettferdiggjort av hensyn til å beskytte liv, helse og økonomi», skrev lagmannsretten i sin dom.

Tilbake med bismak

Hytta til Furustøl og Melleby ligger på Løkholmen, en 20 minutters biltur unna Strømstad. Nå som området er grønt for norske innreisende for første gang på et år, kan familien endelig feriere på egen eiendom igjen.

– Det er jo bra at vi kan være tilbake, men det kommer med en veldig bismak, sier Furustøl, og legger til at «det er bedre smittevern å være her enn i en trang blokkleilighet i Oslo».

Til vanlig bor familien på 90 kvadratmeter i en leilighet i Oslo. Her på torpet i Sverige kan familien på fem boltre seg på drøyt 150 kvadratmeter, pluss romslig hage.

Vil ta saken til Høyesterett

Og selv om grensen nå er åpen igjen, har ikke hytteeierne tenkt å gi seg etter tapet i lagmannsretten. De er nå i gang med et spleiselag for å kunne ta saken til Høyesterett. Målet er å samle inn 1,2 millioner kroner for å dekke mulige saksomkostninger dersom Høyesterett tar saken.

I skrivende stund har hytteeierne samlet inn totalt 781.700 kroner.

– Vi vil jo ikke trekke myndighetene for retten. Men de avviste alle våre invitasjoner til dialog. Det er jo helt absurd at myndighetene gir karantene for å sove i eget hjem, mens det er karanteneunntak for dagstur i egen bil dør-til-dør og uten nærkontakt, sier Furustøl.

Hytteeiernes advokater er nå i gang med å skrive anken, som først må leveres over sommeren på grunn av rettsferie. Dersom Høyesterett forkaster anken, vil det være lagmannsrettens dom som blir stående.

– Alvorlig

Jurist og førsteamanuensis ved Høgskolen i Molde, Morten Walløe Tvedt, er enig med saksøkerne i at saken er prinsipielt viktig.

– Jeg mener denne saken er et forsvar for demokratiet og rettsstaten. For hvis regjeringen skal kunne bryte lovene som de gjør hver gang de vedtar en endring i forskriften uten å komme med begrunnelser, så er vi på full vei bort fra å ha en demokratisk rettsstat, sier han.

– Dette er alvorlig, siden det rokker ved maktbalansen i demokratiet, legger han til.

Tvedt tror hytteeierne kan ha en sjanse til å vinne mot staten i Høyesterett. Han mener regjeringen ikke har vurdert om restriksjonene er nødvendige, og har «hoppet bukk» over sentrale, skriftlige begrunnelser.

Han får støtte av jusprofessor Hans Petter Graver, som gjentatte ganger har stilt seg kritisk til de rettslige forholdene ved statens coronahåndtering.

– Jeg mener at slik myndighetene har vurdert og begrunnet restriksjonene, så burde hytteeierne ha en mulighet til å vinne frem i Høyesterett, sier Graver.

Dyr pandemi

Jostein Halle leder foreningen Norske Torpare og har hytte i Värmland, en av de svenske regionene som fremdeles er røde. Det vil si at han fremdeles må ti dager i karantene ved hjemreise.

Hytteeiere med eiendom i Sverige har fått unntak fra karanteneplikten for å utføre nødvendig vedlikehold på eiendommene sine. Men bare så lenge de ikke overnatter eller har nærkontakt med noen utenfor husstanden.

Restriksjonene har kostet Halle dyrt. I fjor måtte han og samboeren bytte hyttetaket, noe han omtaler som en «stor og unødvendig kostnad». Prisen endte på 35.000 kroner.

– Vanligvis er dette en jobb jeg ville gjort selv. Vi fikk heldigvis tak i et firma, men det er klart det bød på økonomiske utfordringer. Å reparere et tak får man ikke gjort på en dagstur, sier Halle, som nå er fullvaksinert og dermed slipper karantene uavhengig av regler for uvaksinerte.

Nå er han spent på hva som skjer med saken til hytteeierne i Høyesterett, men forholder seg optimistisk.

– Vi får se om Høyesterett også mener at staten har opptrådt lovlig. Dersom staten vinner, må vi bare avfinne oss med det. Men da synes vi retten sender et dårlig signal, sier Halle.

– Ingen trussel mot demokratiet

Jusprofessor Benedikte Høgberg har imidlertid ikke like stor tro på hytteeiernes sak.

– Jeg kan ikke se at hytteeierne kan vinne denne saken i Høyesterett, sier hun og legger til at «alle lider under en pandemi».

– I krisesituasjoner har myndighetene større handlingsrom enn ellers, fordi myndighetene skal ivareta hele samfunnet, ikke ethvert enkeltindivids ønsker, fortsetter Høgberg.

Hun mener dommen fra lagmannsretten er både «god og grundig» fordi den konkluderer med at smitteverntiltakene overfor hytteeierne i Sverige utgjør et inngrep i privatlivets fred, men er nødvendig med tanke på hvilken situasjon landet har stått i.

– Dommen er på ingen måte en trussel mot menneskerettighetene, og enda mindre en trussel mot demokratiet, sier hun.

Rettelse: Det er gjort endringer i saken for å tydeliggjøre at foreningen Norske Torpare ikke er en part i saken. Saken ble oppdatert 20. juli 2021 klokken 14.02.