Får ikke flere fridager til syke barn

Ansatte kan ikke «spare» fridager med syke barn ved å benytte korte velferdspermisjoner - slik LO argumenterte for.

Hjemme. Barn blir syke fra tid til annen og foreldrenes «sykt-barn-dager» kan fort bli brukt opp når influensaen eller vannkoppene inntar huset.
  • Ida Aamodt-Hansen
Publisert: Publisert:

Sparer fridager. Nylig slo Arbeidsretten fast at ansatte ikke kan velge å benytte korte velferdspermisjoner når barna er syke for på den måten å «spare» permisjonsdager med omsorgspenger.

Saken sto mellom LO og NHO, der LO mente at en bestemmelse i den såkalte Industrioverenskomsten § 5.9.7 gjorde at en arbeidstaker kunne kreve fri med lønn ved «akutte sykdomstilfeller i hjemmet».

– LO hevdet at arbeidstakere kunne velge å bruke bestemmelsen om kort velferdspermisjon dersom barnet ble akutt sykt, og dermed «spare» permisjonsdagene etter loven, sier Silje Stadheim Almestrand, advokat i arbeidsrettsavdelingen i NHO til Dine Penger.

Les også:Fortsatt arvefelle for samboere

Akutte sykdomstilfeller.Saken kom opp for Arbeidsretten etter en arbeidskonflikt ved Ulefos Brug AS der en ansatt måtte forlate jobben fordi barnet deres på snart 4 år var blitt syk og samboeren måtte reise.

Arbeidsretten har slått fast at man som hovedregel ikke kan bruke korte velferdspermisjoner ved sykt barn, sier Silje Stadheim Almestrand, advokat i NHO.

Klubben i bedriften mente at dette måtte regnes som «kort velferdspermisjon» etter en bestemmelse i tariffavtalen som gjelder for «akutte sjukdomstilfeller i hjemmet».

Bedriften på sin side mente det måtte gå under de vanlige reglene for barns sykdom som står i arbeidsmiljøloven § 12.9.

– Ulefos Brug AS hadde ikke praksis for bruk av kort velferdspermisjon ved barns sykdom før denne saken kom opp, sier Almestrand.

Partene ble ikke enige ved forhandling, og saken ble derfor oversendt Arbeidsretten.

Les også:Arveavgiftsfritaket kan bli skattebombe

Regler fra 70-tallet. NHO hevdet at ordlyden i overenskomsten må forstås på bakgrunn av dens formål og kontekst. Bestemmelsen om kort velferdspermisjon ved akutte sykdomstilfeller i hjemmet kom inn i Verkstedsoverenskomsten i 1974.

På dette tidspunktet eksisterte det ingen lovbestemte rettigheter til permisjon ved barns sykdom, samtidig som kvinners yrkesdeltakelse og tilgang til barnepass var vesentlig annerledes enn i dag.

– Denne tariffbestemmelsen kom før arbeidstaker fikk rett til permisjon i lovverket ved barns sykdom. Arbeidsretten kom til at arbeidstaker i dag må benytte lovens permisjonsdager ved barns sykdom, også ved akutte sykdomstilfeller, sier Almestrand.

Kan gjelde for eldre barn. Ifølge dommen forutsetter retten til velferdspermisjon at arbeidstaker ikke har andre alternativer: «Reglene om korte velferdspermisjoner har likevel fortsatt selvstendig betydning ved barns sykdom i tilfeller der loven ikke gir krav på ytelser, eksempelvis ved akutte sykdomstilfelle i hjemmet når barnet er over 12 år».

I overenskomstens § 5.9.7 om Permisjon på på grunn av akutt[e] sykdomstilfeller i hjemmet, står det:«Det siktes til akutte sykdomstilfeller i hjemmet, forutsatt at annen hjelp ikke kan skaffes, og arbeidstakerens tilstedeværelse i hjemmet er ubetinget nødvendig. Også her gjelder bestemmelsen om korte permisjoner for at arbeidstakeren skal kunne få ordnet seg på annen måte.»

Ikke enig i tolkningen. Silje Hassellund Solberg var advokat for LO i denne saken og forteller at de ikke er enig i tolkningen til Arbeidsretten:

– Etter vår oppfatning må ordlyden i tariffavtalen om «annen hjelp» og «ordnet seg på annen måte» forstås slik at den ikke tok sikte på finansiering i medhold av folketrygdloven for arbeidstakeren selv, men en praktisk måte å få ordnet seg på for å få arbeidstakeren tilbake på jobb, sier hun. Hun mener at ordlyden i tariffavtaler er spesielt viktig for tolkningen, og at Arbeidsretten i denne saken har gått utenfor det bestemmelsen gir uttrykk for.

Ifølge Hassellund Solberg er det mange bedrifter som har praktisert bestemmelsen i tråd med LOs syn og at den på to områder gir bedre dekning enn reglene i arbeidsmiljøloven/trygdeloven:

1. Rett til velferdspermisjon gjelder et ubegrenset antall ganger med «inntil 1 dags varighet», mens permisjon etter loven som hovedregel er begrenset til 10 – eventuelt 15 dager dersom arbeidstaker har mer enn to barn.

2. Omsorgspenger etter folketrygdloven er begrenset til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp, mens overenskomsten gir rett til ordinær lønn uten noen begrensning.

Hun sier at det er godt mulig løsningen arbeidsretten har kommet til er praktisk, men at den i så fall burde kommet gjennom tariffrevisjon. at ordlyden i tariffavtaler er spesielt viktig for tolkningen, og at vi mener arbeidsretten i denne saken har gått utenfor det bestemmelsen gir uttrykk for.

– Det er forholdsvis sjelden dette får betydning i praksis fordi en arbeidstaker i de fleste tilfeller ikke er borte mer enn 10 dager pr år på grunn av syke barn. I de fleste tilfeller tjener ikke arbeidstaker mer enn 6 G heller. Men det kan absolutt få betydning dersom man gjennom et år ofte har sykt barn, eller dersom man tjener mer enn 6 G, sier hun.

Les også:Du får rett til å vite kollegenes lønn

Dette har du krav på ved syke barn:

  • Har du omsorg for barn under 12 år har du rett til permisjon når barnet er sykt.
  • Du har også rett til fri for å følge barnet til lege.
  • Permisjonsretten gjelder inntil 10 dager for hvert kalenderår for ett barn, og inntil 15 dager dersom du har omsorg for mer enn to barn.
  • Du og din samboer eller ektefelle har rett til 10 eller 15 dager hver.
  • Du har også rett til permisjon dersom barnepasser, som for eksempel dagmamma, er syk.
  • Er barnet ditt langvarig eller kronisk syk gjelder en utvidet rett til fri.
  • Aleneforsørgere kan benytte alle dagene selv (dvs inntil 20, 30 eller 40 dager i året).

– Permisjonsrettighetene i loven er svært rause, sier Silje Stadheim Almestrand. Både mor og far har rett til det antallet dager loven angir. Som et eksempel har foreldre med 3 barn under 12 år til sammen inntil 30 permisjonsdager per kalenderår.

Loven gir også ekstra dager dersom man har økt behov for permisjonsdager, for eksempel med et kronisk sykt barn.

– Skulle det likevel oppstå en situasjon der arbeidstaker og barnets andre forelder har «brukt opp» dagene etter loven, er det vår erfaring at arbeidsgiver finner en løsning sammen med arbeidstaker for det konkrete tilfellet, sier Almestrand.

Følg Dine Penger på Facebook!

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Valuta

Flere artikler

  1. Jobbekspertene: Slik unngår du feriekrøll i foreldrepermisjonen

  2. Jobbekspertene: «Må vi lønne en ansatt som ikke møtte på jobb?»

  3. Betalt innhold

    Nyansatte må betale reisen selv – Ryanair-modellen på vei inn i olja?

  4. Jobbekspertene: Kan sjefen kreve at jeg må ringe hvis jeg er syk?

  5. Kan arbeidsgiver endre ferien min uten mitt samtykke?