Finanstilsynet ber Siv Jensen stramme inn boliglånskravene

Dagens boliglånsforskrift utgår på nyttårsaften. Fra 2020 bør Siv Jensen innføre en ny forskrift med enda strengere regler for å få boliglån, anbefaler nå Finanstilsynet.

Rådene ble offentliggjort tirsdag formiddag og ble umiddelbart kritisert fra flere hold.

– Dette var i overkant stramt, sier direktør Morten A. Meyer i Huseierne til E24.

Andre frykter lånereglene blir så strenge at boligmarkedet går inn i en ny korreksjon.

Det er Finansdepartementet som har bestilt tilsynets vurdering av boliglånsforskriften.

Vurderingen skal inngå i beslutningsgrunnlaget til finansminister Siv Jensen, som snart må bestemme seg for hva som skjer når dagens forskrift utgår på nyttårsaften:

Skal hun legge hele boliglånsforskriften på skraphaugen, videreføre de samme boliglånsreglene fra 2020, myke dem opp – eller gjøre dem enda strengere?

Vil ha to store innstramminger

Finanstilsynet leverer nå en klar anbefaling om det siste – fordi de mener det er «behov for ytterligere tiltak for å dempe oppbyggingen av gjeld i sårbare husholdninger». De foreslår å endre to av forskriftens sentrale bestemmelser:

• Tilsynet foreslår å senke maksgrensen for låneopptak til 4,5 ganger brutto årsinntekt. I dag sier forskriften at du kan låne inntil fem ganger inntekten din. Innføres denne endringen, må mange nordmenn belage seg på mindre i boliglån.

• Tilsynet foreslår også å kraftig begrense bankenes muligheter til å fravike hovedkravene i forskriften til fordel for skjønnsmessige vurderinger. I dag får bankene gjøre slike unntak – for eksempel fra egenkapitalkravet – for inntil 10 prosent av sine utlån, men tilsynet foreslår en ny maksgrense på kun fem prosent.
  

Frykter effekten på boligmarkedet

I tillegg foreslår Finanstilsynet at Jensen skroter forskriftens geografiske særkrav for Oslo, noe de også foreslo i fjor – uten gehør fra regjeringen.

Tilsynsforslagene møter kritikk fra bransjeaktører som mener de er for drastiske. Eiendom Norge-sjef Christian Dreyer kaller det «uklokt» å redusere taket på utlån fra fem til 4,5 ganger inntekten.

– Vi frykter det i kombinasjon vil få en for sterk effekt i utviklingen i boligmarkedet, sier Dreyer.

Han er ikke alene. Huseierne-sjefen fraråder Siv Jensen å lytte til tilsynets råd. Direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund frykter forslagene er såpass strenge at de kan utløse en kraftig korreksjon.

Men Finanstilsynet forsvarer endringsforslagene sine. De mener dagens forskrift ikke har klart å begrense bankenes utlån tilstrekkelig.

Tilsynet: – Urovekkende

Tilsynet peker på at egne boliglånsundersøkelser viser at låntagernes gjennomsnittlige gjeldsgrad har «økt betydelig» – også etter innføringen av dagens boliglånsforskrift – og at andelen lån som ligger tett opp til maksgrensen, også er svært høy.

Tilsynet kaller dette «urovekkende».

– Det er en fare for at denne utviklingen vil fortsette i årene fremover, blant annet fordi høye boligpriser gir mange husholdninger mulighet til å ta opp ytterligere lån med pant i bolig. Prisveksten i boligmarkedet har vært moderat det siste året, men boligprisene er på et historisk høyt nivå, skriver tilsynet.

– Etter Finanstilsynets vurdering er det derfor behov for ytterligere tiltak for å dempe oppbyggingen av gjeld i sårbare husholdninger, fortsetter tilsynet.

Boliglånsforskriften har tidligere blitt fornyet i flere omganger, og har samtidig blitt gradvis strammet inn.

Det er imidlertid ingen automatikk i at Finansdepartementet gjennomfører alt som tilsynet ber om. Tidligere har departementet nektet å innføre enkelte endringer tilsynet har foreslått, blant annet å fjerne særkravene i Oslo.