Beviset på at verdens største marked aldri blir det samme igjen

Ekstreme bevegelser herjer i valutamarkedet. Det er bare å holde på hatten, for det vil ikke endre seg. Det unormale er blitt normalen, mener valutastrateg.

NORMAL STORM: Vi må venne oss til at det stormer i valutamarkedet, mener valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets.

Javad Parsa
  • John Thomas Aarø
Publisert:

Fra 2000 til finanskrisen: Én gang.

Fra 2008 til i dag: 38 ganger.

Det er hvor mange ganger kronekursen har flyttet seg mer enn 20 øre mot euroen på én og samme gang.

– Utslagene i valutamarkedet er blitt betydelig større etter finanskrisen enn før, sier Magne Østnor, valutastrateg i DNB Markets, til E24.

Bildet er også tydelig når man ser på bevegelser på mer enn 10 øre.

Fra 2000 til 2008 var det 59 dager at kronekursen beveget seg mer enn 10 øre mot euro.

Siden 2008 har det vært 286 (!) slike bevegelser.

– Ny normal

Valutamarkedet har vært et stormfullt farvann de siste månedene, med enorme bevegelser som følge av aggressive aktører.

Verdens største finansmarked (se faktaboks) har endret seg.

STORE BEVEGELSER: Grafen viser bevegelser i kronen mot euro målt i øre . Siden finanskrisen har bevegelsene i valutamarkedet tiltatt i styrke.

Thomson Reuters/DNB Markets

Også vår egen krone har fått kjørt seg.

16. desember svekket kronekursen seg over 65 øre mot euro, en uhørt stor bevegelse. Historiebøkene kan ikke vise til en lignende bevegelse i perioden kronekursen har blitt bestemt av markedet.

– Vi har sett brutale bevegelser i valutamarkedet. Disse vil fortsette fremover. Det er den nye normalen, sier Østnor.

Les også

Mener Norge kan bli offer for «valuta-geriljakrig»: - Kan gi uventede rentekutt i Norge

Han forteller at en bevegelse på 20 øre før finanskrisen ble sett på som en «kjempesprekk».

Dette har blitt mer og mer vanlig. Sist gang kronen beveget seg 20 øre var i etterkant av rentebeslutningen i juni.

Et strukturelt skifte

Østnor tror at svingningene fremover vil komme raskere og være større enn vi har vært vant til.

– Det er et strukturelt skifte i markedet som har bygget opp potensial for større kursbevegelser enn det har vært tidligere, sier valutastrategen.

Østnor trekker frem flere faktorer for å forklar utviklingen i verdens største marked:

** Mer elektronisk handel gjør at kursene reagerer raskere og utslagene blir større.

Valutaanalytiker Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken Capital Markets

John Thomas Aarø

** Investorene opererer mer i flokk enn tidligere. Veldig mange ligger posisjonert for de samme forventede bevegelsene.

** Strengere reguleringer av banker, forsikringsselskaper og pensjonskasser etter finanskrisen, som gjør at de tar mindre risiko.

** Valutaspekulantene – markedsaktørene som søker rask profitt – har fått større betydning i valutamarkedet de siste årene.

** Flere land har glovarme seddelpresser, blant annet i eurosonen.

Les også

Dette kan prisen på en Big Mac bety

Seddelpressens bakside

Den europeiske sentralbanken (ESB) kjøper statsobligasjoner for 60 milliarder kroner i måneden.

«Pengetrykking», som egentlig heter kvantitative lettelser, innebærer at sentralbanken utsteder nye penger for å kjøpe obligasjoner i markedet.

Så sent som torsdag ble det kjent at svenske Riksbanken starter sin mini-seddelpresse for fjerde gang.

– Når en så stor kjøper går foran, er det sannsynlig at veldig mange andre henger seg på og at det blir mindre diversifiseringstankegang bak investeringene man gjør – så lenge man tror den store kjøperen vil bidra til en gunstig kursutvikling, sier valutaanalytiker Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken Capital Markets til E24.

– Når man begynner å tvile på dette, skal alle ut samtidig. Da oppstår det store bevegelser, sier Knudsen.

Les også

Nå har kronestormen startet

Mer volatile markeder blir sånn sett seddelpressens bakside.

– I utgangspunktet skal kjøpsprogrammene bidra til et lavere rentenivå for dem som trenger å ta opp lån, og på den måten stimulere lån og vekst. Men for dem som investerer i dette innebærer det en ikke ubetydelig risiko i lys av de lave rentenivåene vi er på – det er ikke mye igjen mange plasser – og volatiliteten som kommer som følge av dette, sier Knudsen.

Han peker blant annet på den enorme bevegelsen i tyske statsrenter.

– Volatiliteten vil ikke avta, snarere tvert imot, slår han fast.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Valuta

Flere artikler

  1. Valutaekspert: Tre faktorer som får kronen til å svinge mer

  2. – Det er brutalt

  3. Euroen styrker seg kraftig etter ESB-tiltak

  4. Annonsørinnhold

  5. - Valuta-geriljakrig kan gi uventede rentekutt i Norge

  6. – Nær en perfekt storm