Utfordrer regjeringens boligpolitikk: – Merkelig med hytter innenfor ring 3 i Oslo

Boligeksperter mener regjeringens verktøykasse for å få kontroll med boligmarkedet må brukes mer lokalt.

– Vi har kolonihager i Oslo. Det er rett og slett hytter innenfor ring 3! Hvorfor brukes det så lang tid på å konvertere disse hyttene til noe vi trenger, som boliger?

Slik lød utfordringen fra samfunnsøkonom og BI-professor Eling Røed Larsen til statssekretær Per-Willy Amundsen (Frp) under boligkonferansen til Eiendom Norge torsdag.

Minutter tidligere hadde Amundsen skrytt av regjeringens reguleringsarbeid for å sikre enklere og hyppigere boligbygging, som grep for å stagge prisveksten.

Regjeringen vurderer

Oslo er den heteste bolig-poteten av dem alle:

Hovedstaden har i flere år hatt Norges bratteste boligprisøkning, med tosifret 12-månedersvekst i lange perioder.

Årsveksten er i dag 8,1 prosent.

Svært lav nyboligbygging i forhold til den høye tilflytningen er ekspertenes hovedforklaring på de siste årenes prisbonanza.

Men statssekretæren avviser at regjeringen kan gripe inn i Oslos «hyttefelt».

- Nå er vi langt inne i lokalpolitikken. Det er kommunene som er planmyndighet. Det er problematisk for staten å gå inn og overstyre dette, svarte Amundsen.

Han sier regjeringen likevel nå vil vurdere boliggrep som er mer regionalt målrettet, da på generell basis.

– Ja, det er noe vi vurderer. Det viktigste for regjeringen er jo å sette i gang tiltak i områder hvor markedet ikke fungerer godt, sier statssekretæren, som likevel ikke vil love konkrete endringer i boligpolitikken.

Den optimale boligpolitikken

Røed Larsens utfordring til regjeringen får støtte av boligforsker Kim Astrup ved Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR).

– En av grunnene til at de lokale markedene varierer så mye, er ulike fysiske forutsetninger. Når du lager hytter innenfor ring 3, skaper du en merkelig situasjon. Det viser betydningen politikerne har for hvordan markedet fungerer, sier Astrup.

Forskjellene i boligmarkedet er i dag større enn på lenge. Det har oljesmellen ført til. Mens markedet i hovedstaden fortsatt er hett, er det iskaldt i Stavanger. Prisene har rast det siste året, og Vestlandsbyen opplever faktisk netto utflytting.

– Den optimale boligboligpolitikken tar i større grad lokale hensyn, sier Astrup.

Bolig-tilførsel kan slå tilbake

Ifølge forskeren kan statens verktøykasse for å «temme» boligmarkedet – og hjelpe flere førstegangskjøpere inn – deles inn i følgende:

**Prisregulering. Dette har vært forsøkt i Sverige, men med lunkne erfaringer. Astrup mener grepet ikke tar hensyn til markedsmekanismene og med fordel kan droppes.

**Bedre tilrettelegging for privat boligbygging for å øke boligtilbudet.

** Tilføre rimelige boliger i markedet direkte, gjennom bygging av kommunale boliger.
** Direkte bistand til vanskeligstilte gjennom boligsosiale virkemidler. Dette blir gjort gjennom for eksempel Startlån-ordningen.

Men grepene er ikke uproblematiske, mener forskeren.

– Det å tilføre masse nye boliger i markedet har også en bakside. Du senker prisene og etterspørselen i det ordinære boligmarkedet, og det gjør privat boligbygging mindre attraktivt.