Siv Jensen forsvarer boliglånsforskriften: Min jobb å unngå at vi får en ny bankkrise

Finansministeren forsvarte torsdag boliglånsforskriften, og bemerket at gjeldsnivået i norske husholdninger fortsatt er skyhøyt. Men hun vil ikke si noe om det blir endringer i den omdiskuterte forskriften.

Boligprisene falt markant i 2017, og Siv Jensen sier låneinnstrammingen fra hennes departementet trolig bidro til å gi «ønsket effekt».

– Korreksjonen vi har hatt har vært sunn for økonomien. Det er samtidig en viktig påminner om hvorfor det er nødvendig å sette rammer for bankenes utlånspraksis, sa Jensen under Eiendom Norges årlige boligkonferanse torsdag.

Vil ikke forskuttere

Alle ville vite om hva Siv Jensen planlegger å gjøre med dagens boliglånsforskrift, som ble innført 1. januar 2017 og utløper i juni.

Det nektet Jensen å si rett ut.

Hun har fått anbefaling fra Finanstilsynet om å videreføre forskriften, med noen justeringer: At de særskilte Oslo kravene skrotes, og at bankenes får noe mindre mulighet til å vike fra hovedkravene i forskriften når de behandler lånesøknader.

Nå er tilsynets forslag ute på høring.

– Dette er ikke tidspunktet for å forskuttere våre vurderinger, sa Jensen.

Men: Finansministeren brukte samtidig mye tid på å forsvare behovet for låneinnstramminger, og advarte mot å gi bankene frie tøyler.

– Jeg har merket meg at meglerbransjen, i likhet med andre aktører, gradvis har blitt mer åpne for at det kan være fornuftig å regulere bankenes utlånspraksis, sier Jensen.

– Kun et fåtall land med høyere gjeld

Hun bemerker dessuten at hovedformålet med forskriften er å bremse gjeldsopptaket i norske husholdninger – som hun fremholder fremdeles er skyhøyt.

Dermed antyder Jensen at dagens boliglånsforskrift kan få en erstatter, selv om det er uklart om den da blir strammet inn eller myket opp.

Finanstilsynet forslag legger opp til begge deler; oppmykning i Oslo og innstramming i resten av Norge.

– Selv om boligprisene har falt den siste tiden, har boligprisene steget langt mer enn inntektene på lengre sikt. Siden jeg kjøpte min første bolig, har boligprisene steget med nesten tregangeren, sier Jensen.

– Fordi gjelden lenge har vokst mer enn inntektene, har norske husholdninger også blitt mer forgjeldet. Internasjonalt er det bare et fåtall land hvor gjelden i husholdningene er høyere, fortsetter finansministeren.

Hun speiler dermed bekymringsmeldingen fra finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen tidligere denne uken.

Mener bankene alltid trenger noen krav

– Det er bred enighet i fagmiljøene om at gjelden i husholdningene utgjør en sårbarhet for norsk økonomi, understreket Jensen.

Hun advarer mot deregulering som øker risikoen for en ny bankkrise, slik den som rammet Norge på 80-tallet.

– Det tok 12 år før boligprisene var tilbake på nivået som før bankkrisen. Min oppgave som finansminister er å unngå at vi kommer dit igjen. Vi må lære av historien, for det har gått galt før, sier Jensen.

– Krav som svarer på forbigående forhold bør ha begrenset variget. Noen krav bør likevel gjelde uavhengig av dette, fastslår hun.

Hun fremholder samtidig at hun er opptatt av fleksibilitet overfor lånesøkere.