Advokat overrasket over mangel på avtaler: – Samboerbrudd er ofte svært uryddige

Mange samboerskap ender med store konflikter om penger. Påstander om gjeld og boligeierskap er stridstema. – Du har svært få eller ingen rettigheter uten kontrakt, sier advokat.

BESKYLDNINGER: Mange samboerforhold ender med gjensidige beskyldninger om at den andre skylder penger. Men det skal mye til å nå frem med slike krav, så fremt man ikke har avtale. Illustrasjonsbilde: colourbox.com

Publisert:,

Beskyldninger om gjeld. Etter mange års samliv vil samboeren flytte ut. Kan en av partene kreve etterbetaling av ubetalte fellesutgifter? Og har man krav på andel av økt boligverdi?

Et tidligere samboerpar i Midt-Norge er nå i en verbal slåsskamp etter samlivsbrudd. De mener begge at den andre skylder penger.

– Han har snyltet på meg i alle år, sier kvinnen fortvilet til Dine Penger. Hun sier hun sitter igjen med et høyere boliglån som følge av manglende innbetaling fra ham.

Les også:– Nye skatteregler for bolig er en samboerfelle

«Skylder penger». Han har sendt henne krav på andel av boligens verdiøkning for årene de bodde sammen. Han skal også å ha betalt en boligreparasjon til et titalls tusen kroner, som han vil ha penger for.

Hun mener det er han som skylder henne penger. Grunnen er at han, ifølge henne, har betalt seks hundre tusen kroner mindre enn avtalt i årenes løp til å dekke boliglån og andre fellesutgifter.

Problemet er at alle avtaler paret har hatt, har vært muntlige.

Les også:Hvordan skal vi eie boligen sammen?

Svært utbredt. Det er forbausende ofte at samboerskap ender i økonomisk munnhuggeri med gjensidige beskyldninger, ifølge advokat og partner Ramborg Elvebakk i Hjort advokatfirma.

– Vi får en rekke henvendelser fra samboere om disse temaene, når forhold går over styr. Problemet er at det mangler skriftlige avtaler, og da blir det vanskelig å bevise hva som faktisk er avtalt om deling av utgifter, sier hun.

Samboere må sikre seg økonomisk ved skriftlige avtaler, de kan ikke belage seg på at det blir en rettferdig ordning ved bruddet ved at det tilkjennes vederlag i en rettslig tvist, understreker advokaten.

Nesten fire av fem samboerpar har ikke skrevet samboeravtale, viser flere undersøkelser.

Les også: Pengefellene du kan gå i som samboer

Snevre muligheter. – Kan man kreve at den andre betaler det man mener de skylder?

– Man kan alltids kreve det, men det kan være vanskelig å få medhold i en rettslig tvist når man ikke kan bevise hva som var avtalt. I tillegg kommer at partene ofte har hatt sammenblandet økonomi og betalt utgifter etter evne, uten faste avtaler.

– Det skal mye til å få tilbake penger man har lagt ut til løpende forbruk. Det er også vanskelig å kreve en samboer som ikke har bidratt økonomisk som forutsatt, når bruddet er et faktum, sier Ramborg Elvebakk.

Les også:Slik kjøper du bolig sammen med kjæresten

Eierskap til bolig. Dersom eierskap til boligen ikke er avtalt, vil utgangspunktet være at den som står på skjøte og kjøpekontrakt, er eier. Men hvis den andre har bidratt økonomisk til kjøp av boligen, eller tatt betydelige påkostninger, kan det stille seg annerledes.

Direkte økonomiske bidrag fra begge vil kunne gjøre at partene er sameiere selv om ikke begge står på skjøtet.

Ved indirekte bidrag, for eksempel der han har bodd i hennes bolig og betalt løpende kostnader, kan det være vanskeligere. Det er en ganske høy terskel for å bli medeier på dette grunnlaget. Løsningen vil ofte være å kreve et vederlag, sier Ramborg Elvebakk.

Samboeres krav på vederlag ble imidlertid strammet inn etter to Høyesterettsdommer i 2011.

Les mer her:Fikk smuler etter 16 års samboerskap og to barn

Tvilsomme krav. Mannen har i dette tilfellet ikke noe grunnlag for refusjonskrav, slik advokaten ser det.

– For meg ser det ut som han ikke har betalt mer enn for eget løpende livsopphold - og han vil da vanskelig kunne rette krav mot henne om å få tilbake utgifter han har betalt. Han må jo også forutsettes å betale leie for å bo.

Jeg mener også at hennes rett til å kreve ham for de 600 000 kronene er tvilsom. Ved at årene har gått uten at hun har sendt ham krav, kan det nok lett antas at hun i realiteten har akseptert at han ikke betaler etter forutsetningene, sier advokat Elvebakk.

Utbedring på bolig. Har mannen betalt en regning for en reparasjon på hennes hus relativt nylig, bør hun vurdere å betale ham den tilbake, ifølge advokaten.

– Men hvis det ligger langt tilbake i tid, ville jeg nok rent juridisk mene at også dette går inn i den løpende fellesøkonomien der han ikke har betalt mer enn sin andel av totalt felles forbruk, legger hun til.

Les også:Er det urimelig at samboeren betaler husleie hos meg?

Muntlig avtale. Er det inngått muntlig avtale blir det først og fremst et bevisspørsmål. Muntlige avtaler lar seg som kjent vanskelig bevise, hvis den ene parten senere benekter avtalen og man ikke har vitner, legger hun til.

– Muntlige avtaler gjør det lett for den ene parten å tåkelegge hva som faktisk ble avtalt.

Har man en skriftlig kontrakt å vise til, er det lettere å inndrive et krav i ettertid, poengterer advokaten. (Artikkelen fortsetter under bildet).

MYE GRUMS: – Vi får mange henvendelser fra samboere som mener den andre skylder dem penger ved samlivsbrudd, sier advokat Ramborg Elvebakk hos advokatfirmaet Hjort.

Foto: Taral Jansen

I dette tilfellet flyttet mannen inn hos kvinnen i en bolig hun hadde kjøpt før han flyttet inn. De avtalte muntlig at han skulle kjøpe seg inn.

Han ble etterhvert også medlåntaker i boliglånet.

Hvem eier boligen? Kvinnen mener hun eier boligen alene. Det står bare hennes navn på skjøtet.

– Vi hadde som intensjon at han skulle kjøpe seg inn i boligen, men det gjorde han aldri, forteller hun.

Mannen mener likevel han har krav på en del av boligens verdistigning de årene de bodde sammen.

De tok opp nytt lån da han flyttet inn, hvor begge står ansvarlig for lånet.

Les også:Slik bør samboere fordele utgiftene

Medansvarlig for lån. Hvem eier så boligen når lånet står på begge, men bare den ene står som formell eier?

– Hvem som står oppført som eier på skjøtet er ikke avgjørende her, men det er et moment, sier advokaten og forklarer at mannen vil kunne regnes som medeier i boligen, fra det tidspunktet han ble medansvarlig for lånet.

– Siden begge sto ansvarlig for lånet, kan han nok med en viss rett hevde at hans andel av lånet var et eierinnskudd. Det hun hadde nedbetalt eller skutt inn i egenkapital fra før, skal trekkes fra, forklarer Elvebakk.

Les også:Slik kan ferske samboere sikre seg

Eierskap. Dersom boligen var verdt tre millioner kroner da han flyttet inn, og lånet var på to millioner, kan han kreve eierinnskudd på en million.

Men han er da også fortsatt ansvarlig for halvparten av lånet, som trekkes fra i hans andel. Hvis det ikke er betalt avdrag på lånet, vil kravet begrense seg til verdistigningen på hans eierandel, forklarer Elvebakk.

Avtalen ble ikke noe av. Hun kan på sin side vise til at avtalen aldri ble gjennomført.

– Hvis han faktisk ikke kjøpte seg inn i boligen, kan hun hevde at avtalen om medeierskap bare var en intensjonsavtale som ikke ble gjennomført, forteller advokat Elvebakk.

Men hvis hans eierinnskudd kun skulle være ansvar for l¨ån, vil det være et moment om han har betalt renter og avdrag på sin andel av lånet, og ellers har betalt sin andel av eierutgiftene til boligen.

Det som er avgjørende er hva de har avtalt at han skal betale.

I dette tilfellet var utgiftene større enn pengene kvinnen fikk til rådighet, slik at hun måtte øke lånebeløpet innenfor lånerammen. Det er nå på 500.000 kroner mer enn det var da de flyttet sammen.

– I dette tilfellet har han ikke betalt mer enn det som går til faste utgifter, så det kan lett argumenteres med at han skylder henne en leie for å ha bodd tilnærmet gratis, sier hun.

Dyrt å kreve inn. Der hvor den ene parten ikke følger opp det som er avtalt, står man som den andre parten ekstra svakt om man ikke har skriftlig avtale.

– Det blir dyrt å forsøke å få inn pengene i ettertid. Hvis man vil inndrive det via forliksrådet eller inkassofirmaer, må man ha en skriftlig avtale som basis, sier Elvebakk.

Alternativet er å gå via advokat, men det koster også.

Bolig stort skritt. Elvebakk mener man må tenke seg nøye om før man lar en samboer kjøpe seg inn i en bolig man eier fra før.

– Det er et ganske stort skritt å ta. Jeg ville tenkt meg om flere ganger, for man gir fra seg store verdier ved å akseptere medeierskap.

Gjør man det, og forholdet senere går over styr, må man være forberedt på å kjøpe ut den andre med verdistigningen som har vært i mellomtiden, understreker hun.

– Men det er to sider av dette. Det vil ofte være et selvstendig poeng for personer som lever sammen i et fellesskap at de begge skal være eiere av boligen de bor i, nettopp for å sikre at han eller hun også får ta del i verdistigningen i markedet.

Den som ikke er medeier i boligen, vil ofte være ille ute hvis forholdet går over styr etter mange år.

Kvinnen må kreve å bli enelåntaker for lånet så raskt som mulig – det vil si at han skal slettes. Hvis noe av lånet er hans særgjeld, må han overta ansvaret for det, understreker advokaten.

Les også:Krever egen lov for samboere

Dette bør samboere gjøre

Som samboer må man være føre var, understreker advokaten. Det er to viktige punkter samboere bør følge for å unngå slike problemer, mener hun.

  • Skriv avtale. Man må inngå en skriftlig samboeravtale. Både om fordeling av felles utgifter og husleie/eierandel i bolig. Generelt mener jeg samboere skal ha klare avtaler om eventuelt eierskap til boligen. Alternativt må man avtale en leie til den personen som eier boligen.
  • Følg opp! Når man har inngått en avtale, så må man følge opp at avtalen blir fulgt underveis i samlivet.

I tillegg: Bare samboere med felles barn arver automatisk hverandre etter arveloven. Andre samboere som vil sikre den andre, bør derfor skrive testament og eventuelt begunstige samboeren i livsforsikring.

Les også:Fortsatt arvefelle for samboere

Følg oss på Facebook!

Her kan du lese mer om