Sørreisa droppet eiendomsskatt: Her lokker ordføreren med skatteparadis
Mens det er opprør mot eiendomsskatt i nabokommunen Målselv, markedsfører Sørreisa-ordfører Jan-Eirik Nordahl (Ap) kommunen som et skatteparadis. Møt ordførerne som dropper eiendomsskatten.
SØRREISA (VG) – Vi har ledige tomter, et godt miljø og er en god bokommune. Her er det skatteparadis, sier Sørreisa-ordfører Jan- Eirik Nordahl (Ap) spøkefullt.
VG møter ham på kommunegrensen mellom Målselv og Sørreisa.
Det kan ha mye å si hvilken side av grensen man bosetter seg på. Mens Målselv kommune opplever klagestorm fra folk som er regelrett forbanna over eiendomsskatten de må betale, går livet sin vante gang i Sørreisa. Der har kommunen bestemt at de ikke vil ha eiendomsskatt.
– Slik som stemningen er nå så har vi ikke vurdert eiendomsskatt. Vi går med et rekordstort overskudd i 2016, og tenker at når man går med et så stort overskudd, skal man ikke pålegge innbyggerne en så stor skatt, sier ordfører Nordahl, som også har fristet med sitt såkalte «skatteparadis» i Nordlys.
Fikk du med deg denne? Alenemoren Hege gikk fra 0 - 28.000 i eiendomsskatt
Stort overskudd
Kommunen med sine rundt 3500 innbyggere er én av to kommuner i Troms som ikke har eiendomsskatt.
Ifølge nye tall fra SBB velger det store flertallet av norske kommuner å kreve eiendomsskatt fra sine innbyggere.
I 2017 ligger inntekten av eiendomsskatten på totalt 12,1 milliarder kroner, ifølge Finansdepartementet.
Sørreisa har hatt eiendomsskatt tidligere på midten av 2000-tallet, men avviklet skatteleggingen etter to år.
– Noen sa at det var en usosial skatt som rammet skjevt, og vi så at vi kunne klare oss uten den, sier Nordahl.
Les også: Dette hundehuset er ilagt eiendomsskatt
Baksiden av medaljen er at ingen lag eller foreninger får noen form for økonomisk støtte fra kommunen.
– Da vi hadde eiendomsskatt ble pengene vi fikk inn brukt på barn og unge, sier han.
Vil unngå skatten i fremtiden
I 2016 hadde kommunen et overskudd på 7,6 millioner kroner. Ordføreren mener nøktern drift har vært nøkkelen for den gode kommuneøkonomien. Dessuten har de opplevd stor befolkningsvekst de siste årene som har gitt dem et pusterom.
– Men når skal investere i ny skole og barnehage vil vi få store økonomiske utfordringer. Hvordan vi løser dette vil vi se om noen år, men hvis befolkningsveksten øker kan vi kanskje klare de investeringene uten å ta eiendomsskatt. Vi ønsker å være en så attraktiv kommune at vi får folk til å bo her, sier han.
Nordahl vil likevel ikke love at kommunen aldri vil innføre eiendomsskatt igjen, men de vil gjøre en stor innsats for å unngå det.
Les også: Kommunen fant seter-ruiner i skogen: Verdsatt til to millioner
– Vi ønsker å drifte nøkternt og med prinsippet om «næring før tæring». Vi skal ikke påta oss mer enn vi klarer å betale for. Det er en god leveregel både for privatpersoner og kommuner.
Har du tips om eiendomsskatt? Tips VG og E24s journalister her
Tre ordførere: Derfor har vi ikke eiendomsskatt
VG har snakket med tre andre ordførere i kommuner som ikke har eiendomsskatt om hvordan de klarer seg uten denne inntektskilden.
RÆLINGEN KOMMUNE, AKERSHUS
Ordfører Øivind Sand (Ap) forteller at de ikke har hatt bruk for eiendomsskatt så langt.
– Jeg er ikke prinsipielt i mot eiendomsskatt, men jeg synes ikke det er riktig å pålegge innbyggerne en ekstra skatt uten at det er nødvendig, sier han til VG.
Les også: Ap innførte eiendomsskatt - slipper å betale selv
Rælingen har gått med overskudd siden 2003, noe som skyldes en nøktern drift, påpeker ordføreren.
– Vi har hatt en drift som forholder seg til det vi har å rutte med. Vi har en ganske slank administrasjon. Samtidig har vi ikke den laveste lånegjelden per innbygger i Norge. Det er ikke krise, men det er stramt.
– Klarer dere da å tilby gode tjenester til innbyggerne?
– Vi gjør det. Vi kan bli bedre, men vi har ingen tjenester som utgjør en kjempeutfordring. Vi ønsker å bli bedre på skole, men når det gjelder eldreomsorg, er vi veldig bra. Det samme gjelder flyktningarbeidet og barnehage. Vi mener at vi gir gode tjenester.
ASKER KOMMUNE, AKERSHUS
I Asker kommune har det aldri vært aktuelt å innføre eiendomsskatt, forteller ordfører Lene Conradi (H).
– Det har vært et politisk bevisst valg til enhver tid å klare oss med inntekten vi har gjennom skatteseddelen og inntektssystemet. Så lenge vi gjør det er det helt uaktuelt å lete etter nye objekter for å skattelegge. Det tror jeg innbyggerne setter pris på, sier hun til VG.
Ifølge ordføreren har kommunen en robust økonomi og har god økonomistyring, blant annet gjennom effektiv drift og handlingsregler.
– Vi har en skatteinntekt over landsgjennomsnittet. Vi får ikke beholde hele skatteinntekten og bidrar til utjevning, men likefullt så klarer vi å drive med overskudd, sier hun.
– Klarer dere å gi innbyggerne gode tjenester uten eiendomsskatt?
– Tilbakemeldingene og sammenligninger viser at vi gir gode tjenester stort sett over hele linjen. Det er alltid et forbedringspotensiale, og for mer midler kunne vi gjort mer, men det blir hele tiden et spørsmål om hvor man setter disse grensene. Jeg tenker det er god velferd at innbyggerne får disponere mer av sine egne midler.
SOLA KOMMUNE, ROGALAND
Ordfører Ole Ueland (H) gikk til valg på at Sola kommune ikke skal innføre eiendomsskatt.
– Vi holder det vi lover, og skal ikke innføre det så lenge vi har lovet det, sier han til VG.
Rogalands-kommunen har merket de dårlige tidene i oljebransjen, men satt igjen med et godt overskudd i 2016 på over 93 millioner kroner.
– Det er utfordrende tider, og veldig høy arbeidsledighet på grunn av oljeprisfallet. Vi har mistet viktige skatteinntekter, men foreløpig mener vi at kommunens økonomi og driften er under kontroll, sier ordføreren.
Han forteller at de har god styring på kommunens økonomi.
– Det er fordi vi har vært gjennom et ganske stort omstillingsarbeid i kommunen de siste årene, der vi har justert og kuttet i budsjettene for å sørge for at kommunen har en sunn økonomi. Tradisjonelt sett har Sola kommune hatt en veldig sterk kommuneøkonomi og ikke hatt behov for eiendomsskatt