Privatkunder binder ikke renten ... men bedriftene strømmer til

Fire renteøkninger på ett år får ikke privatkundene til å binde renten. Bedriftene har derimot kastet seg på.

Landsjef for Danske Bank Norge, Trond Mellingsæter, merker seg at det er bedriftene, ikke privatkundene, som binder renten.

Danske Bank
Publisert:

I september kom den fjerde rentehevingen på ett år fra sentralbanksjef Øystein Olsen, samtidig som han viste til at utsiktene og risikobildet samlet sett tilsa en litt høyere rente.

I den forbindelse merker norsk landsjef Trond Mellingsæter i Danske Bank seg at det fortsatt er relativt få privatpersoner som binder boliglånsrentene sine.

På bedriftssiden, derimot, har oppgangen bindinger økt kraftig, forteller han.

– Vi hører jo masse snakk om husholdninger og privatpersoner og rentebinding, og vi ser egentlig ikke noen veldig stor endring eller økning. Men så ser vi at når de kommer på jobb og skal sikre bedriftene sine, så er det en veldig stor økning i bindinger, sier Mellingsæter.

E24 (+): Derfor går Norges Bank mot strømmen

Oppgang på 42,5 prosent

Danske Bank har hatt en oppgang på 42,5 prosent for bedrifter som binder renten i 2019, sammenlignet med 2018.

– Nordmenn har tradisjonelt ikke bundet renten så mye. Men det er jo et paradoks nå at vi har mest lån i hele verden, utenom danskene. Samtidig har 50 prosent av danskene bundet renten, mens det bare er mellom 5 og 6 prosent av oss.

Til sammenligning har banken sett en forsiktig nedgang i antall boliglånskunder som binder rentene sine på personsiden de siste månedene.

Siden sentralbanken begynte å heve renten for et års tid siden har antall kunder med fastrentelån sunket med 3–4 prosent, opplyser Danske Bank.

– Hvorfor man ikke sikrer boliglånene sine er vi usikre på. Bedriftene ønsker nok å redusere usikkerheten, det er ofte en del av bedriftens policy. Så må vi huske at de lange rentene enten er like lave eller lavere enn de flytende rentene. Men 42,5 prosent er mye, sier Mellingsæter.

Det er her snakk om antall avtaler som endte med sikring i 2019, og dermed oppgangen sammenlignet med fjoråret.

Geopolitikken avgjør

– Kan det være fordi privatpersonene tror rentetoppen er nådd?

– Kanskje, men det er jo i så fall på kort sikt. Folk har jo gjerne boliglån i 15 år. En annen hypotese er at mange kommer inn nå som ikke har råd til den høye renten, og tror dette er normalsituasjonen, sier Mellingsæter, og understreker at det kun er en hypotese han selv har.

– Det er en veldig spesiell situasjon, med så lave renter som vi ser i verden akkurat nå, og ikke bare lave, men til og med negative renter.

Banksjefen tror det er de lange rentene som avgjør hva folk går for i tiden fremover, og peker da på geopolitiske forhold som den viktigste faktoren, som med så mye annet.

– Gitt at de flytende rentene blir liggende er det langrentenivået som blir avgjørende, og det er det forferdelig vanskelig å si noe om, for ute i verden er de drevet av politiske forhold, og da særlig handelskrig og brexit, sier han.

– Så da kan man gjette på om handelskrigen roer seg, eller gjette hva som skjer med brexit. Og dermed blir utfallsrommet på de lange rentene stort i begge retninger.

– Her tror vi bedriftene ser på det som en forsikring, og ikke et veddemål. De har gjerne en strategi som tilsier at det skal være sikring på rentesiden.