Juss-Buss-lederen svarer Finasn Norge om BankID og svindel.

Gorm Kallestad / NTB scanpix
Kommentar

Ingen grunn til BankID-panikk

På selveste arbeidernes dag går Gry Nergård ut mot politikk som er foreslått for å verne helt vanlige folk.

  • Ole Martin Juul Slyngstadli
    Husleie- og gjeldsgruppa i Jussbuss
Publisert:

I sitt innlegg viser representanten for Finans Norge (forbrukerpolitisk direktør, red.anm.) at de har misforstått svindelsakene, og illustrerer hvorfor en endring er nødvendig.

Les innlegget denne kronikken er et svar på, her

Føljetongen om BankID har pågått en stund nå, og har etter hvert fått vel fortjent oppmerksomhet i pressen, inkludert her i E24.

Vi som jobber med disse sakene til daglig har ønsket regjeringens forslag til ny regulering på området velkommen, da de nåværende reglene sender vanlige folk i ruin uten noe som kan ligne en moralsk begrunnelse.

Finansnæringen har fremholdt at endringen er et ekstremt vidtrekkende forslag som innbyr til storsvindel – Nergårds innlegg står støtt i den etter hvert lange tradisjonen med advarsler fra finansnæringen om at samfunnet nærmest vil gå opp i limingen dersom bankene etter finansavtaleloven må bære mer av ansvaret i disse sakene.

Her er det på tide med en oppklaring: Det regjeringens forslag i realiteten gjør er å sidestille opptak av forbrukslån med «betalingstransaksjoner». For begge handlinger brukes BankID som sikkerhet. Men i dagens lovgivning faller ikke all misbruk av BankID innenfor loven.

Å havne utenfor lovens definisjon av «betalingstransaksjon» betyr alt for deg som har blitt svindlet. Svindles du gjennom en «betalingstransaksjon» stopper det med en egenandel på 12.000 kroner. Hvis man havner utenfor lovens definisjon faller man ned på en ulovfestet erstatningsrett som har blitt absurd strengt praktisert.

Hvor strengt? Vel, finansklagenemnda behandlet i 2014 en sak hvor en 90 år gammel person med Alzheimers ble holdt ansvarlig for et lån på 140 000 kr. Banken var fullt klar over at personen var 90 år gammel, hadde hjelpeverge og ikke selv styrte sin økonomi. Konklusjon? Den 90 år gamle personen var grovt uaktsom og erstatningspliktig. Hvorfor? Fordi vedkommende (forståelig nok) hadde skrevet ned passordet for ikke å glemme det.

Etter dagens lovgivning er det essensielt å kartlegge hvilken vei pengene har tatt, for å finne ut om det er skjedd en «betalingstransaksjon».

Fått med deg denne? Gjeldsregisteret skulle bremse bankene – men i dag sitter enda flere med 20 forbrukslån hver

Utbetales lånet til en konto som svindelofferet allerede har i sin egen nettbank, for så å overføres derfra, har det skjedd en «betalingstransaksjon» og kunden er vernet av loven.

Skulle lånesummen i stedet overføres direkte til svindlers konto er man på bar bakke. I begge tilfeller har svindler brukt offerets BankID brukt til å identifisere seg. Når en person bruker en annen person sin BankID til å tilegne seg penger urettmessig, har svindelofferet lidt det samme tapet, uansett hvordan svindelen har skjedd. Det lovendringen gjør praktisk sett er å likestille disse to tilfellene. 

BankID-svindel er en type svindel finansnæringen kan gjøre svært mye for å forebygge. Et absolutt minstekrav må være å ikke utbetale flere hundretusener i forbrukslån øyeblikkelig til kontoer som står i et annet navn enn den som har søkt lånet.

Én oppringing ville i svært mange saker vært nok til å forhindre opptak ved mistenkelige lånesøknader, der det ikke er samsvar mellom kontoeier og «låntager». Men, som økonom Gisle James Natvik har uttalt i Dagens Næringsliv, virker det som dagens regler har blitt en sovepute som har fritatt bransjen fra denne jobben. 

Én ting kan jeg imidlertid være enig med Nergård i. Det er at flere saker etter dagens regelverk har fått feil utfall i domstolene. Det kunne imidlertid vært interessant å høre mer konkret hvilke saker Finans Norge mener har fått feil utfall – med andre ord i hvilke saker de mener norske finansinstitusjoner har mottatt erstatning fra sine kunder, på grunnlag av feil anvendt rett. 

I så fall: Kommer Finans Norge til å oppfordre sine medlemmer (hvis finansinstitusjonene er medlem i bransjeforeningen) til å betale tilbake i nevnte saker?

Dette fremstår som et svært stort poeng å bare la henge, som Nergård gjør her, og en innrømmelse jeg ikke kan huske å ha hørt fra bransjen før nå. Det underbygger også i høyeste grad behovet for lovendringen.

Så hvorfor kjemper Finans Norge mot det som for alle andre synes å være en fornuftig løsning?

Les denne også: Vil gi bankene mer ansvar i svindelsaker

Bransjens kampanje mot de nye reglene handler i realiteten om å opprettholde en fullstendig uholdbar bransjepraksis. Den raske digitaliseringen har muliggjort rask behandling, innvilgning og utbetaling av forbrukslån med skyhøye renter. Dette medfører også en risiko for misbruk av digitale løsninger, som BankID er.

Spørsmålet er da hvordan disse underliggende negative konsekvensene av digitaliseringen skal minimaliseres, pulveriseres og fordeles rettferdig mellom bank og kunde. 

Man kan få inntrykk av at finansnæringen ser svakerestilte forbrukere som egg som skal knuses for at befolkningen tilpasser seg på en måte som gjør at bankene kan drive heldigitalt og billig. Visstnok skal bankenes innsparinger dryppe ned til forbrukerne i form av lave renter. 

Det fremstår imidlertid alt annet enn åpenbart at bankene kommer til å velte store kostnader over på forbrukerne, når relativt beskjedne tilpasninger langt på vei vil kunne forebygge de aktuelle svindeltilfellene. Det virker å være enighet om at forbrukerkontraktsreglers viktigste funksjon er å skape et marked som innbyr til tillit, klarhet og langsiktig vekst – ikke å beskytte kortsiktige økonomiske særinteresser. En enhetlig og forståelig regel er da etter alle solemerker å foretrekke foran en komplisert og tilfeldig regel.

Men spørsmålet er om Finans Norge er for glad i å knuse egg til at de vil støtte en ny regel.

Her kan du lese mer om

  1. Kommentar

Flere artikler

  1. BankID-lovgivning må treffe der den skal

  2. Uklokt lovforslag – svindelkonsekvenser ikke utredet

  3. Ny finansavtalelov tar digitaliseringen baklengs inn i fremtiden

  4. Annonsørinnhold

  5. Slutt på fakturaskrekken?

  6. Leiemarkedet merker kraftig økning